Hensikten med en norsk samling av retningslinjer?

Helsebiblioteket ønsker at retningslinjedatabasen skal være til hjelp for klinikere som trenger oppdatert informasjon om diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter, men også for dem som lager retningslinjer og for brukere av helsetjenestene.

Retningslinjedatabasen_trekkfugl i v-form
Brynjar Landmark

Sist endret 4.10.2016

Undersøkelser har vist at klinikere til en viss grad er skeptiske til retningslinjer og problemstillingen ble nylig omtalt i Dagens Medisin.

På tross av denne omtalte skepsisen så viser brukerundersøkelser at retningslinjer ligger helt på topp av tjenester som helsepersonell ønsker seg på Helsebiblioteket. Kanskje kan den uttrykte skepsisen være uttrykk for en sunn oppmerksomhet og vurdering av i hvilken grad anbefalingene i retningslinjen passer til nettopp den pasienten legen har i tankene når han leser retningslinjer og leter etter best mulig behandling?

Ønskede positive effekter av retningslinjedatabasen:

  • En nasjonal database vil gjennom å tydeliggjøre forskjeller i praksis kunne bidra til å skape en mer enhetlig og likeverdig behandling av pasienter i Norge.
  • En synliggjøring av foreliggende retningslinjer kan hindre dobbeltarbeid ved at faggrupper innen hvert regionale helseforetak (RHF), offentlige institusjoner og primærhelsetjenesten kan bygge på og dra nytte av godt arbeid som allerede er gjort. 
  • En lett tilgjengelig oversikt over eksisterende retningslinjer vil gi ulike fagmiljøer i Norge muligheten til å se hverandres arbeid. En slik gjennomsiktighet i forhold til gjeldende praksis er en forutsetning for å kunne lære av hverandre og for å kunne heve kvaliteten på de eksisterende retningslinjene.
  • Helsebiblioteket ønsker å synliggjøre kvaliteten på retningslinjene for brukerne slik at helsearbeidere og institusjoner i Norge kan velge retningslinjer med best mulig kvalitet for implementering. Derfor vil retningslinjene bli kvalitetsvurdert med AGREE-verktøyet, som internasjonalt er det best validerte og mest anerkjente verktøyet for slike vurderinger. 
  • Databasen vil gi oversikt slik at det blir lettere å se hvilke fagfelt som mangler norske retningslinjer og gi et grunnlag for lettere å prioritere riktige satsningsområder for utvikling av nye retningslinjer.
  • Gjennomsiktighet og åpenhet i forhold til hvilke retningslinjer som er i bruk, er sentral informasjon for helsetjenestens brukere og vil kunne styrke og myndiggjøre brukere av helsetjenester i Norge.

Aktuelle problemer

Hittil har de fleste retningslinjer og prosedyrer som blir utviklet innen hvert RHF blitt publisert på foretakenes intranettsider og er dermed ikke tilgjengelig for andre RHF-er, førstelinjetjenesten, offentlige institusjoner eller pasienter.

Det er svært viktig at alle som lager prosedyrer, retningslinjer og veiledere legger dem synlige på internett slik at de blir tilgjengelig for alle.

Nordiske retningslinjer

Helsebiblioteket deltar på den årlige G-I-N-konferansen. Her deltar vi i G-I-N Nordic gruppen og i G-I-N Public gruppen.

Internasjonalt samarbeid

I Helsebibliotekets brukerundersøkelse som ble utført i juni 2007, kom ønsket om enkel og fri tilgang på kliniske retningslinjer på en delt førsteplass. Retningslinjer har siden da vært populært innhold på Helsebiblioteket.no og vi jobber derfor også med å utvide og forbedre den nye norske retningslinjesamlingen. G-I-N vil være et svært godt supplement på mange fagområder der vi mangler gode, oppdaterte, norske retningslinjer.Alt norsk helsepersonell får tilgang til over 5 000 retningslinjer via G-I-N – Guidelines International Network.

For spørsmål kontakt gjerne prosjektleder Anne Hilde Røsvik på e-post: AnneHilde.Rosvik@fhi.no eller telefon 915 49 235.

(http://www.helsebiblioteket.no/224553/hvilke-positive-effekter-gir-en-norsk-samling-av-retningslinjer)