Styrende dokumenter knyttet til brukermedvirkning i psykisk helsearbeid

Pasient- og brukerrettighetsloven

Det norske lovverket støtter opp om en brukerorientert helse- og omsorgstjeneste i pasient- og brukerrettighetsloven: Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har som mål å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Loven skal fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og forebygge sosiale problemer. Videre sier loven at kommunene skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester (§ 7-1.). Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en bruker har behov for tilbud både i kommunen og innenfor spesialisthelsetjenesten, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).

Lov om helsepersonell m.v.

Helsepersonelloven er en lov som omhandler plikter helsepersonell har. Formålet med loven er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet, 2000).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

 

Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften erstatter den tidligere Internkontroll-forskriften. Den er mer tydelig på øverste leders ansvar, hva som ligger i plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere, og på kravet om forbedringsarbeid og pasient- og brukersikkerhet. Helsedirektoratet har også utarbeidet en veileder til forskriften: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ledelse-og-kvalitetsforbedring

Offentlige utredinger og meldinger til Stortinget

I NOU’ene som særlig tar opp medvirkning i helsetjenestene, kan man spore en oppfordring til stadig mer brukersentrerte tjenester. I NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester stilles det krav om «kartlegging, medvirkning, samtykke og informasjon» for å ivareta tjenestemottakerens autonomi og integritet (NOU 2004:18, s. 17). I NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste er man opptatt av at aktørene «har gjensidig respekt og tillit til hverandre» (NOU 2005:3, s. 15). Videre understrekes den enkeltes rett og brukerorganisasjonenes rett til å medvirke (ibid., s. 16). I NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern foreslås det «å styrke selvbestemmelsesretten» (NOU 2011:9, s. 18). NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg anbefaler «en moderne pårørendepolitikk bygd på likestilling mellom kvinner og menn og partnerskap mellom brukere, nærstående og omsorgstjeneste» (NOU 2011:11, s. 15). I NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten går man lengre; «[b]rukermedvirkning er en demokratisk rettighet og i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten. Opplæring av pasienter, andre brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingen av helsetjenesten er viktig» (NOU 2014:12, s. 19). Det presiseres at brukermedvirkning skal skje på alle nivåer i tjenesten, og forbedre praksis.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 (Helse- og omsorgsdepartementet, 1998) legger opp til en klar styrking av det psykiske helsevernet og det psykiske helsearbeidet, og er sentral for utbyggingen av psykisk helsearbeid i kommunene. Sentrale tiltak som inngår i planen er blant annet:

* brukerstyring og informasjon

* styrking av tilbudet i kommunene

* omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne

* utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom

* stimulering av utdanning og forskning

* styrking av tilbudet om arbeid og sysselsettingstiltak

St. meld. nr. 25 Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (Helse- og omsorgsdepartementet, 1997) tar for seg forebygging av psykiske lidelser, og tiltak som kan bidra til at psykisk syke får den hjelpen de har behov for. Målet er å bedre befolkningens psykiske helse, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på tjenestetilbudet.

Stortingsmelding 45 Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene vektlegger at tjenestene skal tilrettelegges individuelt. Alle som ønsker det, skal få mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig og motta helsetjenestene der. Meldinga vektlegger brukermedvirkning og påpeker at brukerne av kommunale helse- og omsorgstjenester stadig blir yngre. Flere yngre brukere har behov for et tjenestetilbud (Helse- og omsorgsdepartementet, 2003).

Stortingsmelding 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan fokuserer på at pasienter og brukere vil få en tydeligere rolle i fremtidens tjenester. Her peker man på at omsorgsutfordringene de neste ti årene ikke kan overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. Man ønsker å involvere de fleste samfunnssektorer og å støtte og videreutvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011:63).

Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg. Stortingsmeldingen omtaler brukerne som en ressurs. Regjeringen vektlegger aktivitet, deltakelse og mestring som avgjørende i arbeidet med å styrke brukernes medborger- og medvirkningsansvar (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012).

Stortingsmelding 19 Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. I denne stortingsmeldingen ønsker Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med kommunesektoren, å etablere et folkehelseprogram for kommunene, hvor formålet er å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rusforebygging. Her understrekes igjen nødvendigheten av å innlemme flere sektorer i det psykiske helsearbeidet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen fokuserer på at fremtidens helsetjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Stortingsmeldingen trekker frem innflytelse over egen hverdag, valgfrihet og større mangfold av tjenestetilbud. Målet er at den enkelte skal få dekket sine grunnleggende behov i nærmiljøet. Samtidig vektlegges det at ansvarsdelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten ennå er uklar, og dette gjelder spesielt innenfor psykisk helse, rus, pasientopplæring og rehabilitering. I denne sammenhengen trekker man frem større kommuner som en løsning på problemet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Faglige retningslinjer og veiledere

Rapporten Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse (Helsedirektoratet, 2006) er ment som hjelp for brukere og tjenesteutøvere til å få mer kunnskap om brukermedvirkning, få oversikt over hvilke formelle krav som foreligger om brukermedvirkning, gi oversikt over mål, anbefalinger og tiltak for brukermedvirkning i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 (Helse- og omsorgsdepartementet, 1998), samt å stimulere til ytterligere utvikling av reell brukermedvirkning (Helsedirektoratet, 2006:5).

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser Sammensatte tjenester – samtidig behandling (Helsedirektoratet, 2012) definerer brukermedvirkning som viktig ut fra et humanistisk og et behandlingsmessig perspektiv fordi brukeren kan oppnå kontroll over viktige forhold i livet sitt og gjennom dette få en økt myndighet.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) understreker at det er komplisert å få til brukermedvirkning i praksis:

«Det er ikke enkelt å gjøre brukermedvirkning til en praktisk realitet. Brukerne og brukerrepresentantene må få oppleve likeverdighet i forholdet til både behandler og tjenesteapparatet. Når brukerne opplever at erfaringskompetansen deres blir tatt på alvor, fungerer brukermedvirkning i tråd med målsettingen. Brukerne bør bli aktive bidragsytere i behandlingen, og ikke bare passive mottakere av tjenester. For å gjøre dette mulig må helsepersonell få informasjon, opplæring og veiledning i hvordan de skal forholde seg til brukermedvirkning i praksis» (Helsedirektoratet, 2013:24).

Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester (Helsedirektoratet, 2008). Denne veilederen er sentral med tanke på å lette pårørendes belastninger som omsorgspersoner. Veilederen fokuserer på viktigheten av å anerkjenne pårørendes kunnskap og erfaringer i pasientbehandlingen. God kommunikasjon med pårørende er avgjørende for et godt og helhetlig tjenestetilbud.

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2014). Veilederen har som formål å synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale psykiske helse- og rusarbeidet for voksne. I denne veilederen omtales brukeren som den viktigste aktør, og brukermedvirkning defineres som en demokratisk rettighet og en politisk og faglig målsetting.

Veilederen om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (Helsedirektoratet, 2015) trekker særlig frem retten til individuell plan som en styrke i arbeidet med brukermedvirkning. Den individuelle planen skal sikre at pasienter får mer helhetlige og individuelt tilpassa tjenestetilbud, samt at de får medvirke og ha innflytelse over behandlingen. Videre skal planen styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient, bruker og pårørende, og mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivå og sektorer.

Nasjonal plan for selvhjelp 2014–2018 beskriver den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp; «[s]elvorganisert selvhjelp representerer en mulighet til å mestre hverdagen på en god måte, med eller uten sykdom og livshemmende problemer» (Helsedirektoratet, 2014). Planen vektlegger en aktiv brukerrolle, og støtter sådan opp om forventinger om en mer aktiv tjenestemottaker som beskrives i flere offentlige dokumenter (ibid.).

Andre sentrale dokumenter

Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til helseforetakene vektlegger brukermedvirkning i psykisk helsearbeid ved å fokusere på gode pasientforløp og flere tjenester der pasienten bor. Omstilling av det psykiske helsevernet gir nye utfordringer til kommunene, og det er en forutsetning at «omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre helsetilbud enn tidligere» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Videre mål er å trekke brukere og pårørende inn tidlig i behandling, og vektlegge brukernes erfaringer i utformingen av helsetilbudet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Behandlingstilbud innenfor psykisk helse skal utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjoner. Behandlingstilbudene i psykisk helsevern skal i større grad innrettes på en slik måte at personalet jobber mer ambulant, og i tettere samarbeid med kommuner, skoler, barnevern og fengselsvesen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015:48).

(/249709/styrende-dokumenter-brukermedvirkning)