Helsebiblioteket.no
shadow

Clinical Evidence

Last ned brukerveiledning  

Skriv ut artikkel

Clinical Evidence på norsk

Søvnforstyrrelser hos barn - Sammendrag

Søvnforstyrrelser kan ramme mellom 20 % og 30 % av små barn, og omfatter problemer med å få sove (dyssomnier) eller uønskede fenomener under søvn (parasomnier), som mareritt og søvngjengeri.

23.10.2007 | Clinical Evidence

Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenken “Hovedpunkter” nederst på siden(red.anm.).

  • Barn med fysiske handikap eller lærevansker har økt risiko for søvnforstyrrelser. Andre risikofaktorer er at barnet er den førstefødte, har et vanskelig temperament, har hatt kolikk, og økt responsivitet hos mor.

Det er mangel på dokumentasjon omkring effektive behandlinger for søvnforstyrrelser hos barn, spesielt parasomnier, men atferdsrettede intervensjoner kan være den beste tilnærmingen i primærhelsetjenesten.

Fjerning og gradvis fjerning (extinction) av sekundærgevinster ved ikke å sove hos ellers friske barn med dyssomni kan bedre søvnkvalitet og ro, og redusere antall raseriutbrudd og oppvåkninger sammenlignet med ingen behandling.

  • Fjerning og gradvis fjerning av sekundærgevinster ved ikke å sove hos barn med fysiske funksjonshemminger, lærevansker, epilepsi eller hyperkinetisk forstyrrelse med dyssomni kan være mer effektivt i å gi økt ro, redusere hyppigheten og varigheten av nattlige oppvåkninger, og forbedre foreldrenes søvn, sammenlignet med ingen behandling, men vi vet ikke om tiltaket er mer effektivt i å forbedre varigheten av søvn.
  • Gradert fjerning av sekundærgevinster ved ikke å sove kan være mindre belastende for foreldre, og kan derfor være lettere å få gjennomført.

Søvnhygiene for dyssomni hos ellers friske barn kan være mer effektivt i å redusere antall og varighet av raserianfall i forbindelse med legging sammenlignet med placebo, men vi vet ikke om det er mer effektivt i å redusere nattlige oppvåkninger, redusere søvnlatens, bedre total søvnlengde, eller bedre mødrenes stemningsleie.

  • Søvnhygiene og gradvis fjerning av sekundærgevinster ved ikke å sove synes å være like effektive i å redusere raserianfall ved leggetid hos ellers friske barn med dyssomni.
  • Vi vet ikke om søvnhygiene for dyssomni hos barn med fysiske funksjonshemminger, lærevansker, epilepsi eller hyperkinetisk forstyrrelse er effektivt.

Melatonin for dyssomni hos ellers friske barn kan være mer effektivt for å bedre tid for innsovning, total søvntid, og generell helse, sammenlignet med placebo.

  • Dokumentasjon for bedring av dyssomni med melatonin er noe sterkere hos barn med fysiske funksjonshemminger, lærevansker, epilepsi eller hyperkinetisk forstyrrelse.

Lite er kjent om de langsiktige effektene av melatonin, og kvaliteten på produkter som fåes kjøpt kan være variabel fordi melatonin er klassifisert som et mattilskudd i Storbritannia.

Antihistaminer for dyssomni   kan være mer effektivt enn placebo for å redusere nattlige oppvåkninger og svekket søvnlatens, men vi vet ikke om de er mer effektive for å øke søvnlengde. Dokumentasjonen for antihistaminer ved dyssomni kommer fra kun en liten korttidsstudie.

Vi vet ikke om atferdsterapi pluss antihistaminer , pluss benzodiazepiner , eller pluss kloral og derivater , mosjon , lysterapi eller søvnrestriksjon er effektive hos barn med dyssomni.

Lenker til hele den engelske oversikten hos Clinical Evidence:
Tiltak Hovedpunkter Om tilstanden Oppdateringer Retningslinjer Referanser Kommentarer

Oversikten er basert på litteratursøk i september 2009 og publisert av Clinical Evidence i september 2010. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter