Dyssosial personlighetsfortyrrelse er assosiert til en lang rekke forstyrrelser inklusiv gjentatte reglebrudd, stoffmisbruk, arbeidsledighet, hjemløshet og relasjonelle vansker.

Cochranerapporten har gjennomgått foreliggende studier med sikte på å evaluere potensielle nytte- og skadeeffekter av farmakologisk behandling av personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Hovedparten av studiene er placebokontrollerte og omfattet i alt 394 pasienter. Gruppene var ikke homogene og studiekvalitene "relatvit dårlige" og det var ikke mulig for arbeidsgruppen å lage en uavhengig statistisk analyse.  I alt var det studier av 8  ulike medikamenter, men bare 3 (nortriptylin, bromokriptin og fenytoin) var placebokontrollerte. 

En studie viste at nortriptylin minsket antall drikkedager for mannlige pasienter, men viste ikke å ha effekt på alvorligheten av alkoholmisbruket.

En annen studie viste at fenytoin var overlegent placebo i å minske intensitet og hyppighet av aggressiv atferd hos mannlige fengselsinnsatte med impulsiv aggresjon.

Amantadin og desimipramin viste seg ikke bede enn placebo for pasienter med opioid- og kokainavhengighet.

Forfatternes konklusjon er at det ikke foreligger tilstrekkelig evidens til å si om farmakologisk behandling har effekt i behandling av pasienter med dyssosial personlighetsforstyrrelse.