Kilde: Dette er en oversatt versjon av en artikkel skrevet av Nordisk Campbell Center, København. Artikkelen er godkjent av forskningsoppsummeringens forfattere.

I følge Per I. Hensen fra Dialog mot Vold [DMV er et behandlingstilbud for voldelige menn i Danmark, og var en av initiativtakerne til den danske regjerings handlingsplan av 2002 for bekjempelse av vold mot kvinner. Oversetters anmerkning], er frafall et stort problem når voldelige menn melder seg frivillig til behandling. Derfor er det viktig å sammenligne effekten av behandlingen for menn som har fått en betinget dom med vilkår om behandling og menn som frivillig går til behandling.

Vold i parforhold – et utbredt og alvorlig problem

Vold i parforhold er et alvorlig problem i hele verden, og det går især utover kvinner. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er partnervold den formen for vold som kvinner er mest utsatt for. Det er imidlertid svært vanskelige å danne seg et samlet overblikk over problemet og å gjøre noe ved det, fordi denne type vold hovedsakelig forekommer innenfor hjemmets fire vegger, og få kvinner anmelder volden.

Volden forekommer i forskjellige former – fysisk, psykisk eller seksuell – men uavhengig av hvilken form for vold en kvinne utsettes for, har det alvorlige konsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt. Denne forskningsoversikten fokuserer utelukkende på fysisk vold begått av menn, mot deres kvinnelige partner.

Vold i hjemmet har også konsekvenser for barna som er vitner til volden. Undersøkelser viser at flertallet av voldelige menn selv har vært vitner til, eller blitt utsatt for vold i barndommen.

Utbredt behandling – ingen dokumentert effekt

Kognitiv atferdsterapi er en meget utbredt behandlingsform til voldelige menn. Det er en terapiform som er rettet mot å endre tanke- og handlingsmønstre. Målet med behandlingen er å frembringe forandringer i voldelige menns oppfattelse av vold og omstendigheter som fører til vold, for å bryte kjeden av begivenheter som kan føre til voldelige handlinger.

Formålet med denne forskningsoversikten er å undersøke om kognitiv atferdsterapi kan få menn til å slutte å slå deres kvinnelige partner. Det er viktig å få avklart dette, for bruk av virkningsløse, eller til og med behandlingsformer som kan gjøre mer skade for den behandlede, kan få alvorlige konsekvenser for kvinnene som fortsatt risikerer å bli utsatt for vold.

Forskningsoversikten inkluderer den beste forskning på området. Det er likevel ikke mulig å påvise en entydig effekt av kognitiv atferdsterapi til voldelige menn. Resultatene av forskningen er innbyrdes motstridende. Det betyr ikke nødvendigvis at behandlingen ikke virker, det er bare ikke mulig med nåværende grunnlag å vite om behandlingen virker; om den har noen effekt, eller om den er direkte skadelig.

Om forskningsoversikten

Forskerne bak forskningsoversikten har innsamlet de beste undersøkelsene fra hele verden. De har funnet seks effektstudier, som til sammen involverer 2343 personer. Alle disse er fra USA.

Fire av undersøkelsene sammenligner en gruppe menn som får kognitiv atferdsterapi, med en kontrollgruppe som ikke får behandling. De blir i stedet prøveløslatt, gjennomfører samfunnstjeneste eller blir overvåket. De to øvrige sammenligner kognitiv atferdsterapi med andre behandlingsformer (prosessuell psykodynamisk gruppebehandling og fasciliasjonsgruppe.) Etter behandlingsforløpet (en periode på opp til 26 uker og en oppfølgingsperiode på 1-2 år) måles graden av fornyet vold/tilbakefall.

Undersøkelsene gir samlet sett ikke et entydig bilde av virkningen av kognitiv atferdsterapi til voldelige menn, fordi de peker i forskjellige retninger. Særlige forhold ved de enkelte undersøkelsene kan være avgjørende for hvordan terapien utføres, og dermed også på terapiens effekt. Men med nåværende grunnlag er det ikke mulig å bedømme hvilke variasjoner som er utslagsgivende. Siden undersøkelsene peker i forskjellige retninger, kan man ikke avvise at visse variasjoner av terapien både kan ha positive og negative utslag.

Tvang eller frivillig deltagelse?

En av de faktorene som kan tenkes å være avgjørende for resultatet av behandlingen, er bruken av tvang. Det er sannsynlig at mennene som deltar frivillig, er mer motiverte og derfor i høyere grad villige til å etterleve behandlingen, enn menn som for eksempel gjennomgår en behandlingsdom og dermed er tvunget inn i et behandlingsprogram. De som melder seg frivillig har sannsynligvis i høyere grad erkjent at de har et problem som krever behandling, og dette kan i seg selv bane vei for en mer effektiv behandling.

Forskningsoversikten inneholder både undersøkelser der forsøkspersonene deltar frivillig og hvor voldelige menn er tvunget med i forsøket. Forskningsoversiktens resultater viser likevel ingen klar sammenheng mellom frivillig deltakelse og positive resultater i behandlingen, eller tvungen deltakelse og negative følger av samme behandling.

Anbefalinger til fremtidig forskning

Fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vurdere den overordnede effekt av kognitiv atferdsterapi på menn som er voldelige mot deres partner, poengterer forskerne viktigheten av å undersøke hvilke behandlingsformer som kan medvirke til å begrense partnervold.

Den manglende viten på området er et problem som har direkte konsekvenser for kvinner og familier her og nå. Men også på lengre sikt kan en feilaktig behandling av voldelige menn føre til en gjentakelse av volden. En effektiv behandling nå, kan altså forebygge og forhindre partnervold i fremtiden. Derfor etterlyser forskerne bak forskningsoversikten flere og større effektstudier av behandlingsformer til voldelige menn i hele verden.

Referanser

1. Smedslund G, Dalsbø TK, Steiro AK, Winsvold A, Clench-Aas J. Cognitive behavioural therapy for men who physically abuse their female partner. Campbell Systematic Reviews 2007:4. DOI: 10.4073/csr.2007.4

 

Stort frafall i behandlingen av voldelige menn Basert på intervju med Per I. Hensen, psykolog og forskningsansvarlig i Dialog mot Vold. Når man snakker om kognitive former for terapi til menn som utøver vold mot sin partner, er det viktig å skille mellom kognitiv atferdsterapi og kognitiv terapi. Kognitiv atferdsterapi, som undersøkes i forskningsoversikten, er meget utbredt i USA, men anvendes ikke i Danmark. I Danmark og Norden anvendes i stedet kognitiv terapi sammen med andre metoder, for eksempel psykodynamisk behandling. I kognitiv atferdsterapi arbeider man med prinsipper som straff og belønning for derigjennom å endre de voldelige mennenes atferd, mens man i den kognitive terapien snakker om at voldelige menn har noen kognitive forvrengninger som kommer til utrykk gjennom en spesiell atferd. Disse kognitive forvrengninger har rot i basale antakelser om at det for eksempel ikke er mulig å stole på andre mennesker, og det er slike antakelser man forsøker å endre gjennom den kognitive terapien. Derfor anbefaler Per I. Hensen at man i fremtidig forskning undersøker effekten av disse to behandlingsformene hver for seg. I følge Per I. Hensen dropper 50% av mennene som melder seg frivillig, ut av behandlingen før tiden. Derfor mener han at det i Danmark også burde være mulig å idømme voldelige menn en betinget straff med vilkår om behandling. ”Det er noget vi går meget ind for, for det er trist at se på hvor få, der gennemfører behandling.” Samtidig mener Per I. Hensen at det ikke er sikkert at behandlingen er like effektiv for de mennene som er tvunget til behandling. Men å kunne idømme en behandlingsdom vil gi en mulighet for å kunne behandle noen av mennene som er vanskelige å opprettholde kontakt med; de antisosiale og utagerende. Hvis forslaget blir godkjent av Justisministeriet [Justisministeriet ivaretar stort sett de samme oppgaver som det norske Justis- og politidepartementet. Oversetters anmerkning], vil det etter Per I. Hensens mening være innlysende å sammenligne menn som er idømt behandling, med menn som melder seg frivillig til behandling. Tall fra DMV viser at partnervold er et problem som finnes i alle befolkningsgrupper og derfor er det viktig å finne ut av hvilken form for behandling som virker, og på hvem. Ifølge Per I. Hensen er det ikke tilfredsstillende at det ikke effektmåles mer på dette området. ”Normalt er effektmålinger jo ikke inkorporeret i den sociale sektor. Jeg synes helt klart, det er for dårlig, at det ikke er sådan. Det burde vi gøre.” Derfor er effektmåling et høyt prioritert området i DMV, hvor man arbeider med en kontrollgruppe for å undersøke om behandlingen virker. Per I. Hensen understreker at det er viktig å skaffe mer viten om kortvarige behandlingsforløp, sammenlignet med behandling med en varighet på et år eller mer. Denne viten, påpeker han, er avgjørende for å sikre kvaliteten i videre arbeid med menn som slår partneren. Innholdet i denne boksen er et uttrykk for Per I. Hensens holdning.