Hva er en individuell plan?

Individuell plan (IP) er et dokument som hjelper deg å sette langsiktige og viktige personlige mål for livet ditt. Dokumentet inneholder også en plan for  hvordan du kan oppnå disse målene. IP er ditt eget personlige dokument, som du kan fortsette å bruke etter løslatelse. Planen gir oversikt over ditt behov for offentlige tjenester, hva du selv er ansvarlig for og hva det offentlige hjelpeapparatet er ansvarlig for.

Hvem kan få individuell plan?

Alle som har behov for langvarige, koordinerte tjenester har rett til en individuell plan dersom de ønsker dette. Det vil i praksis si mennesker som trenger hjelp fra minst to instanser over tid, for eksempel sosialkontor, fastlege og NAV. Det er en rettighet, men ikke en plikt. Dersom du ikke vil ha IP, kan ingen tvinge deg. Når du har en slik rettighet, betyr det at offentlig ansatte har plikt til å hjelpe deg med å lage din IP. Denne rettigheten er beskrevet i en rekke lovverk, blant annet psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten.

Hvorfor er individuell plan bra å ha?

Den kan gjøre det lettere å tenke langsiktig, og tydeliggjør ansvar for dem du skal samarbeide med for å nå målene dine. Den vil også forenkle kontakten med hjelpeapparatet, og gjøre situasjonen oversiktlig – for både deg og ansvarsgruppen. IP hjelper både deg og hjelpeapparatet til å bli mer fokuserte og målrettede i ditt rehabiliteringsarbeid.

IP kan ha varighet over flere år, eller kortere tidsrom. Planperiodens varighet avgjøres av deg og koordinator, ut fra dine målsettinger. Ofte må planen endres underveis, noen personer går kanskje ut av ansvarsgruppen, og andre kommer inn. Nye behov kan dukke opp, og ting løser seg underveis.

Hvem skal hjelpe deg å lage din individuelle plan?

Ved utarbeidelse av IP dannes en ansvarsgruppe som består av personer det er naturlig å samarbeide med for å nå målene dine. Eksempelvis deg selv, kontaktsykepleier, kontaktbetjent, sosialkurator og et familiemedlem. Noen ganger er det naturlig at din fastlege eller andre deltar i ansvarsgruppen. Du kan selv bestemme hvilke personer du ønsker å ha med i gruppen. Hvis du for eksempel ikke ønsker at fastlege, kontaktbetjent eller andre skal være med i gruppen, blir det slik du bestemmer! Ett av medlemmene i ansvarsgruppen er koordinator for planen, det vil si din faste kontaktperson når det gjelder arbeidet med IP. Koordinator skal sørge for at du får informasjon og har reell innflytelse i prosessen.

Hva er forskjellen på individuell plan og soningsplan?

IP har lengre varighet, og er forpliktende for samarbeidspartnere utenfor fengselet. Den er også en rettighet i forhold til lovverket (se over). IP baserer seg på at alle i ansvarsgruppen er forpliktet til å følge opp oppgavene de har for å hjelpe deg å nå dine mål – både de kortsiktige og de langsiktige. Soningsplan kan være en del av en IP.

Hvordan komme i gang?

Tenk gjennom din situasjon, om det er noe du vil endre på. Trenger du hjelp til dette? Hvor vil du? Hva er viktigst? Hvem kan bidra? Ta kontakt med noen du kjenner som kan hjelpe deg i gang, for eksempel sosialkontoret på hjemstedet ditt, eller din kontaktsykepleier i fengselet. Ansatte i helse- og sosialtjenesten har ansvar for å sikre at planen blir utarbeidet, dersom du ønsker det og ber om det.