Opium er tørket plantesaft fra valmue. Opiater er alkaloider eller derivater av alkaloider fra opium. Opioider er substanser som binder seg til opioidreseptor, og inkluderer både opiater og syntetisk fremstilte opioider. Det finnes tre ulike hovedtyper av opioidreseptorer. Reseptorene er lokalisert i hjerne, ryggrad, nerveender, gastrointestinaltraktus og i immunceller. De ulike opioidene binder seg i forskjellig grad til de tre reseptortypene. Noen av opioidene binder seg også til andre typer reseptorer

Stimulering av opioidreseptorer gir generelt en dempende effekt. Opioidene brukes hovedsakelig som analgetika. Heroin er et opiat med utstrakt misbruk. Buprenorfin og metadon brukes til substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, og etylmorfin anvendes som antitussiva.

Giftinformasjonen har utarbeidet behandlingsanbefalinger for ti ulike opioider; morfin, oksykodon, kodein, etylmorfin, heroin, fentanyl, buprenorfin, dekstroproksyfen, metadon og tramadol. Alle anbefalingene, med unntak av heroin, ligger i venstremenyen under ”Behandlingsanbefalinger – legemidler”. Heroin ligger under ”Behandlingsanbefalinger – rusmidler”. Se også lenke til anbefalingene under ”Relaterte artikler”.

Klassiske opiatsymptomer ved forgiftning

Morfin, men også de fleste andre opioidene, gir klassiske opiatsymptomer ved forgiftning.

Klassiske opiatsymptomer er miose, GI-symptomer, uttalt CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon, respirasjonsstans (som kan komme plutselig), nonkardiogent lungeødem, kramper, symptomer fra hjerte- og sirkulasjonsystemet, hypotermi og rabdomyolyse.

De fleste opioidene har en kort halveringstid på cirka 3-4 timer. Unntak er metadon (15-60 timer) og dextropropoksyfen (6-12 timer). I tillegg har buprenorfin meget langsom dissosiasjon fra reseptor.

Ulikheter i forgiftningsbilde mellom ulike opioider

Kodein utøver sin effekt vesentlig gjennom omdanning til morfin. I tillegg til opiatsymptomer kan kodein og etylmorfin gi allergiske reaksjoner ved forgiftning. Hos barn ses eksitasjon, tremor og motorisk uro ved etylmorfin.

Heroin gir en raskere og kraftigere CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon enn morfin. Fentanyl er cirka 100 ganger mer potent enn morfin, og gir uttalt CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon. Fentanyl kan også gi eksitasjon, forvirringstilstander og muskelrigiditet.

Buprenorfin er en partiell opioid agonist/antagonist, og effekten inntrer gradvis og relativt langsomt. Kraftig respirasjonsdepresjon er relativt uvanlig. Forgiftninger med metadon gir uttalt og langvarig CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon. Faren for hjertepåvirkning er større enn ved morfin, og metadon kan gi hallusinasjoner, forvirring og hodepine.

Dekstropropoksyfen har membranstabiliserende egenskaper med natriumblokkade. Forgiftning kan gi uttalt og raskt innsettende respirasjonsdepresjon og kramper, og hjertearytmier. Tramadol har en svak effekt på opioidreseptorer, men hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Forgiftninger gir i liten grad klassiske opioidsymptomer. GI-symptomer, CNS-depresjon og kramper er hovedsymptombildet ved tramadolforgiftning.