Giftinformasjonen mottar flere henvendelser om alvorlige soppforgiftninger hvert år. Voksne som spiser hele soppmåltider er mer utsatt enn små barn som tar en smakebit av sopp. Noen sopper kan likevel gi alvorlig forgiftning selv etter inntak av små mengder, for eksempel spiss giftslørsopp.

Av alvorlige soppforgiftninger så langt i år har Giftinformasjonen blitt kontaktet om fire tilfeller med spiss giftslørsopp, fire tilfeller med hvit fluesopp og to tilfeller med brun fluesopp. Halvparten av pasientene hadde utenlandsk opprinnelse.

Personer med utenlandsk bakgrunn bør være spesielt klar over forvekslingsfaren mellom matsopper fra hjemlandet og giftsopper i Norge. Både turister på kortvarig besøk i Norge og personer som bor her fast er utsatt for forgifting.

Ved mistanke om soppforgiftning

Ved mistanke om soppforgiftning eller ved inntak av ukjent sopp bør en alltid sørge for å ta vare på mest mulig soppmateriale som kan brukes til å bestemme soppens identitet. Hvis mulig bør en ta med flere eksemplarer av soppen og merke seg voksestedet og hvilken type omgivelse det er (skogstype, bunn osv.). Både sopprester, ferdiglaget mat, rester fra søppel og eventuelt oppkast kan være nyttig ved identifikasjon. Bestemmelse av type sopp kan være viktig for å kunne sette i verk riktig behandling i tide. I tillegg vil identifikasjon kunne hindre unødvendige tiltak, som sykehusinnleggelse, i tilfeller der det ikke er en giftig sopp som er inntatt.

Giftinformasjonen kan hjelpe både med identifikasjon av soppmateriale og med behandlingsråd ved forgiftning. Giftinformasjonen har også avtale med soppeksperter og kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og eventuelt behov for mikroskopering av sopprester.

Hvis flere personer har spist av samme måltid, er det viktig å varsle og eventuelt undersøke og behandle alle.

De fem giftigste soppene i norsk natur

De giftigste soppene i Norge er spiss og butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp og flatklokkehatt.

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en vanlig, svært giftig sopp i norsk skog. Den kan vokse samme sted som traktkantarell (Craterellus tubaeformis), og soppene har liknende farge. Når man plukker traktkantarell, er det viktig å sjekke hver enkelt sopp, slik at ikke spiss giftslørsopp blir med i soppkurven. Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) er sjelden i Norge.

Spiss og butt giftslørsopp kan gi nyreskade. De første symptomene utvikles etter en latenstid på 30 timer til 14 dager, vanligvis 2-4 dager. Uspesifikke gastrointestintale symptomer utvikles først. I tillegg kan det oppstå tørste og polyuri. Ved milde forgiftninger vil symptomene i denne fasen avta i løpet av noen få dager. Mer vanlig er det at symptomer og kliniske tegn vedvarer, og at det i tillegg utvikles influensaliknende symptomer. Symptomer på nyresvikt blir mer framtredende fra 4 til 15 dager etter inntak, vanligvis etter 8-10 dager. Se "Spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp (sopp som gir nyreskade) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" for nærmere informasjon.

Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en dødelig giftig sopp som vokser i skogen. I andre land finnes det flere matsopper som kan forveksles med hvit fluesopp, inkludert flere spiselige arter fluesopp. Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er sjelden i Norge. Den vokser i skogen og kan forveksles med grønnkremle. Flatklokkehatt (Galerina marginata) vokser på dødt trevirke som bark og stubber. Den kan forekomme i områder der barn ofte oppholder seg og er viktig å utelukke i de tilfeller der barn har smakt på sopp.

Hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt kan gi leverskade. Symptomer kommer etter en karakteristisk latensperiode på 6-24 timer. Etter latenstiden utvikles først en gastrointestinal fase med brekninger, magesmerter og karakteristisk koleraliknende diaré. Deretter inntrer som regel en fase 12-36 timer etter inntaket med noe bedring i klinikken. Leverskade og eventuelt nyreskade utvikles 2-6 døgn etter inntaket. Se "Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" for nærmere informasjon.

Magebesvær etter soppinntak

Sopper som kun gir gastroenteritt er den største gruppen av giftige sopper. Symptomene kommer vanligvis etter en latenstid på ½-4 timer, men det er beskrevet tilfeller av forgiftning etter lengre latenstid. De vanligste symptomene er kvalme, brekninger, diaré og magesmerter. Ved alvorlig gastroenteritt kan det oppstå dehydrering, hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser. Symptomene varer som regel maksimalt 1-2 døgn. Se ”Sopp som kun gir gastroenteritt – behandlingsanbefaling ved forgiftning”.

Gastrointestinale symptomer kan også skyldes andre typer soppforgiftning. Flere av de mer alvorlige soppforgiftningene starter med uspesifikke mage-tarmsymptomer, før mer spesifikke symptomer og kliniske tegn oppstår (se eksempler over).

Det hender at noen opplever ubehagelige symptomer etter inntak av sopp som ikke er giftig. Årsaken kan være for eksempel være gammel eller halvråtten sopp, feil oppbevaring, utilstrekkelig varmebehandling eller overfølsomhet.

Rødskrubb (Leccinum versipelle) må varmebehandles tilstrekkelig før den ansees som spiselig. Denne soppen er en av de vanligste årsakene til magebesvær etter soppinntak her i landet.

Tiltak for å unngå forveksling

• Oppdatert kunnskap om sopp er essensielt.
• Lær de viktigste giftsoppene og de mest aktuelle forvekslingsartene.
• Benytt oppdatert litteratur om sopp.
• Ta turen innom soppkontroller.
• Lær norsk soppflora. Soppfloraen kan variere sterkt mellom land og verdensdeler.
• Studer alle sopper som tas opp i kurven og på nytt ved rensing. Ved den minste tvil, kast soppen.
• Ikke spis sopp sanket av andre før du har forvisset deg om at sankingen har vært 100 % trygg.