Illustrasjon: Barn og legemidler. Foto: Ingrid Moen Rotvik.

På markedet kommer det stadig nye legemidler for å behandle epilepsi, men historisk sett har utviklingen av antiepileptika gått sakte. I 1912 ble fenobarbital (fenemal) introdusert som det første legemidlet mot epilepsi. I tillegg til å virke mot kramper hadde stoffet en kraftig sedativ effekt. I 1938 ble fenytoin introdusert, og de neste tiårene ble blant annet primidon, karbamazepin og valproat utviklet. Fra begynnelsen av 1990-tallet og utover har en rekke nye legemidler for behandling av epilepsi blitt lansert.

Nå har Giftinformasjonen laget behandlingsanbefalinger til Emnebibliotek forgiftninger om de "nyere" antiepileptika; felbamat, lamotrigin, topiramat, gabapentin, levetiracetam, zonisamid og pregabalin. Behandlingsanbefalingen er kalt "Antiepileptika, andre". Det er også utarbeidet behandlingsanbefalinger for hver enkelt virkestoff.

Mye tyder på at de nyere antiepileptika har en bedre sikkerhetsprofil enn eldre legemidler mot epilepsi. De har redusert potensiale for interaksjoner, og det er publisert relativt få rapporter om alvorlige forgiftninger. Generelt antas gruppen å ha lav til moderat akutt toksisitet, men det er variasjoner mellom virkestoffene. Ved forgiftning dominerer CNS-symptomer, men også gastrointestinale symptomer og en viss hjertepåvirkning er beskrevet.

Fra før inneholder Emnebibliotek forgiftninger en behandlingsanbefaling som omhandler fenobarbital, fenytoin, karbamazepin og valproat. Denne er kalt "Antiepileptika, eldre - behandlingsanbefaling ved forgiftning".

Se under "Relaterte artikler" for å finne både nye og tidligere publiserte behandlingsanbefalinger for forgiftninger med antiepileptika.