De siste ukene har Giftinformasjonen hatt flere henvendelser om alvorlige forgiftninger med hvit fluesopp, der soppen har vært forvekslet med matsopp. Bare siste uke har det vært mellom 5 og 10 innleggelser på sykehus på grunn av forgiftning med hvit fluesopp, og minst to personer har utviklet alvorlig leverskade.

Hvis sopp plukkes av ukyndige er det alltid risiko for forveksling av matsopp og giftsopp. Forgiftningstilfeller opptrer hver eneste soppsesong, og Giftinformasjonen har en rekke henvendelser om hendelser med forveksling eller inntak av ukjent sopp. Giftinformasjonen oppfordrer sopplukkere til å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå forveksling, men tilbyr også hjelp hvis uhellet har skjedd.

Ved mistanke om soppforgiftning

Ved mistanke om soppforgiftning eller ved inntak av ukjent sopp bør en alltid sørge for å ta vare på mest mulig soppmateriale som kan brukes til å bestemme soppens identitet. Hvis mulig bør en ta med flere eksemplarer av soppen og merke seg voksestedet og hvilken type omgivelse det er (skogstype, bunn osv.). Både sopprester, ferdiglaget mat, rester fra søppel og eventuelt oppkast kan være nyttig ved identifikasjon. Bestemmelse av type sopp kan være viktig for å kunne sette i verk viktig og riktig behandling i tide. I tillegg vil identifikasjon kunne hindre unødvendige tiltak, som sykehusinnleggelse, i tilfeller der det ikke er en giftig sopp som er inntatt.

Giftinformasjonen kan være til hjelp både når det gjelder identifikasjon av soppmateriale og for å gi behandlingsråd i forbindelse med forgiftning. Giftinformasjonen har også avtale med soppeksperter slik at det kan formidles kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og eventuelt behov for mikroskopering av sopprester.

Hvis flere personer har spist samme måltid er det viktig å varsle og eventuelt undersøke og behandle alle.

De fem giftigste soppene i norsk natur

De giftigste soppene i Norge er hvit fluesopp, grønn fluesopp, flatklokkehatt, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp.

Voksne som spiser hele soppmåltider er mer utsatt enn små barn som tar en smakebit av sopp på tur, fordi inntatt mengde sopp er større. Men det finnes sopp som kan gi alvorlig forgiftning selv etter inntak av svært små mengder, for eksempel spiss giftslørsopp.

Hvit fluesopp og spiss giftslørsopp er etter Giftinformasjonens erfaring de soppene som står for de farligste tilfellene ved inntak av hele måltid. Det kan blant annet skyldes at disse soppene er ganske vanlige i norsk skog og kan forveksles med matsopp. Flatklokkehatt er den av de giftigste soppene som oftest kan være aktuell når barn smaker på sopp, da den kan vokse i områder der barn ofte oppholder seg.

Hvit og grønn fluesopp og flatklokkehatt kan gi leverskade. Symptomer kommer etter en karakteristisk latensperiode på 6-12(-24) timer. Etter latenstiden utvikles først en gastrointestinal fase med brekninger, magesmerter, koleraliknende diaré, dehydrering og hypoglykemi, som varer i 12-24 timer. Deretter inntrer som regel en fase med bedring i klinikken. Leverskade og nyreskade utvikles 1-4 døgn etter inntaket. Se "Hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt (sopp som kan gi leverskade) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" for nærmere informasjon.

Spiss og butt giftslørsopp kan gi nyreskade. De første symptomene utvikles etter en latenstid på 30 timer til 14 dager, vanligvis 2-4 dager. Uspesifikke gastrointesintale symptomer som kvalme, oppkast, diaré og eventuelt magesmerter og forstoppelse utvikles først. I tillegg kan det oppstå intens tørste og polyuri. Ved milde forgiftninger vil symptomene i denne fasen avta i løpet av noen få dager. Mer vanlig er det at symptomer og kliniske tegn vedvarer, og at det i tillegg utvikles influensaliknende symptomer som hodepine, frysninger, svette, slapphet, eventuelt muskelsmerter eller muskelsvakhet og lett temperaturstigning. Symptomer på nyresvikt blir etter hvert mer framtredende, og denne fasen oppstår fra 4 til 15 dager etter inntak, vanligvis etter 8-10 dager. Se "Spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp (sopp som gir nyreskade) - behandlingsanbefaling ved forgiftning" for nærmere informasjon om disse forgiftningene.

Tiltak for å unngå forveksling

• Oppdatert kunnskap om sopp er essensielt.
• Lær de viktigste giftsoppene og de mest aktuelle forvekslingsartene.
• Benytt oppdatert litteratur om sopp.
• Ta turen innom soppkontroller.
• Lær norsk soppflora. Soppfloraen kan variere sterkt mellom land og verdensdeler.
• Studer alle sopper som tas opp i kurven og på nytt ved rensing. Ved den minste tvil, kast soppen.
• Ikke spis sopp sanket av andre før du har forvisset deg om at sankingen har vært 100 % trygg.

 

Informasjon til allmennheten om sopp og soppforgiftninger er å finne på www.giftinfo.no.