I brannrøyk kan det potensielt være hundrevis av toksiske forbindelser. Sammensetningen av gasser i en brann er blant annet avhengig av hva som brenner, lufttilgang og temperatur, og kan variere både i løpet av brannen og fra sted til sted i brannen. Nøyaktig hva en eksponert person har inhalert er derfor vanskelig å vite, men brannrøyk kan inneholde både irriterende gasser og systemtoksiske gasser.

I tillegg til forgiftningsfare kan det være fare for termisk skade (luftveier, hud) og inhalasjon av sot.

Behandlingsbehovet for den enkelte pasient vurderes primært ut fra eksponeringen og symptomene.

Irriterende gasser

Gasser som primært irriterer luftveiene kan også dannes i andre tilfeller enn ved brann. Dette kan være eksempelvis ved tørrkoking av kjeler med plastmateriale (smokker, tåteflasker), via industriutslipp og ved bruk av ismaskiner i sportshaller (nitrøse gasser). I tillegg brukes irriterende gasser som tåregasser, stridsmidler og i røykbomber/granater i Forsvaret.

Ved inhalasjon reagerer gassene med slimhinner i luftveiene og kan gi lokal skade, i verste tilfelle alvorlig respirasjonspåvirkning og lungeødem. I mange tilfeller blir det imidlertid kun lettere irritasjon (svie, hoste) i øvre luftveier. Pasienter med vedvarende hoste, andre påtakelige luftveissymptomer eller som opplever forverring av symptomene etter avsluttet eksponering bør observeres i sykehus. Symptomatisk behandling gis etter behov. Se "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" under Relaterte artikler.

Isocyanater finnes blant annet i maling, lakk, lim og isolasjonsmaterialer. Isocyanater i flytende form eller som aerosoler (gassform) har en irriterende eller sterkt irriterende effekt på luftveier, hud, øyne og gastrointestinaltraktus. Kronisk eksponering for isocyanter kan også medføre en sensibilisering. Se "Isocyanater - behandlingsanbefaling ved forgiftning" under Relaterte artikler.

Systemtoksiske gasser

Karbonmonoksid (CO) og hydrogencyanid (cyanid) er de viktigste systemtoksiske gassene i brannrøyk. Andre eksponeringskilder til karbonmonoksidforgiftning er eksos fra kjøretøy, propanbrennere, apparater som drives på naturgass, eksos fra aggregater, kullgriller eller vedovner. Slike CO-forgiftninger er ofte situasjonsbetinget, for eksempel ved bruk av propanbrenner inne i telt eller ved bruk av en utett vedovn.

 

Alvorlige, akutte forgiftninger med cyanid eller CO domineres av symptomer fra CNS og hjertet.

 

Oksygen bør gis snarest mulig til alle med tydelig bevissthetspåvirkning, uttalte respirasjonssymptomer eller hypoksi. Hyperbar oksygenbehandling vurderes i alvorlige tilfeller av CO-forgiftning. Cyanidantidot vurderes hos pasienter med symptomer eller kliniske tegn som er forenlige med moderat til alvorlig cyanidforgiftning. For ytterligere informasjon og behandlingsråd, se "Branngass - behandlingsanbefaling ved forgiftning" under Relaterte artikler.