Illustrasjon: Landskap. Foto: Giftinformasjonen.

De fleste kjenner til at fysisk aktivitet kan øke spredningen av huggormgift, at kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro og at bittstedet skal være helt i fred. Det er gode råd for førstehjelp. Imidlertid vil ikke alle bitt medføre innsprøyting av gift, og hvis det ikke har oppstått noen lokal eller systemisk reaksjon innen 6-8 timer, antas det å ha vært et tørt bitt. Ved systemisk reaksjon sees denne i alminnelighet innen 1 time. Lokale reaksjoner kan utvikles noe saktere.

Observasjon og behandling

Personer i risikoutsatte grupper bør observeres på sykehus i 8 timer etter huggormbitt. Dette gjelder barn, eldre, gravide, personer med redusert allmenntilstand og personer som står på ACE-hemmere. Personer som er bitt andre steder enn i ekstremitetene, f.eks. mage, bryst, rygg, hals og hode må også observeres. Det samme gjelder i tilfeller der en ser systemiske reaksjoner eller tydelig lokalereaksjon.

Pasienter med uttalte lokale symptomer, lokale symptomer som tiltar eller systemiske reaksjoner bør observeres i 24 timer eller mer avhengig av klinisk tilstand. Personer med manglende tetanusprofylakse skal få vaksine eller immunoglobulin.

Antidotbehandling

Effekten av antidotbehandling er god ved behandlingsstart i løpet av det første døgnet. Se behandlingsanbefalingen (under "Relaterte artikler" til høyre på siden) for oversikt over indikasjoner for antiveninbehandling. I Norge finnes det to antidoter til bruk ved huggormbitt: ViperaTAb "Therapeutic antibodies" med spesifikke ovine Fab-fragmenter og Viper venom antiserum, Euro inj "Institute of Immunology, Zagreb" med F(ab´)2 fra renset hesteserum (tidligere kalt Zagreb antiserum). I alminnelighet vil ViperaTAb være førstevalg - se begrunnelse i behandlingsanbefalingen.

"Huggorm - behandlingsanbefaling ved forgiftning" finner du under "Relaterte artikler" til høyre på siden. Kontakt Giftinformasjonen ved behov for mer informasjon eller diskusjon om behandlingen.