Fra Giftinformasjonens nyhetsbrev. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2005).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Gå direkte til:

• Hva er et batteri?
• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn ved svelging av batterier
• Behandling
• Referanser

Hva er et batteri?

Et batteri er en sammenkobling av flere celler, men brukes også om enheter med bare en celle. En celle består av en positiv elektrode (anode) og en negativ elektrode (katode). Ved å lede elektronene mellom anoden og katoden kan dannet energi nyttiggjøres (for eksempel til lys eller drivkraft i en klokke) i stedet for at energien avgis som varme.

Ulike batterityper

Det finnes en rekke typer batterier, fra vanlige sylindriske batterier/stavbatterier og knappcelle-/mini-/miniatyrbatterier til spesialiserte batterier for bruk i mobiltelefoner, kameraer og lignende. Knappcellebatteriene har vanligvis form som en liten knapp eller mynt. De varierer i diameter fra ca. 5 mm til ca. 23 mm. Til sammenligning er et kronestykke 20 mm i diameter. Batteriene er bygget opp etter samme prinsipp, men innholdet varierer. Vanlige sylindriske batterier har betegnelsene AAA, AA, C eller D og har normalt en spenning på 1,5 volt. Sylindriske litiumbatterier har en spenning på 3 volt. Det finnes spesialbatterier av denne typen med høyere voltstyrke. Disse er merket med dette. Knappcellebatteriene varierer i spenning fra 1,2 til 3 volt, hvor den høyeste spenningen finnes i litiumbatteriene. Litiumion oppladbare batterier har høyere voltstyrke enn andre litiumbatterier. Kvikksølv ble forbudt i vanlige forbruksbatterier omsatt i Norge fra 1992. Unntak er gjort for en del knappcellebatterier. Innholdet av kvikksølv skal ikke overstige 2 %. Alle batterier som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer skal i følge Statens forurensningstilsyn (SFT) være merket.

Toksisitet

Hudeksponering

Dersom et batteri er skadet eller utsatt for korrodering kan det lekke. De fleste batterier inneholder basiske stoffer som ved eksponering kan gi alkalisk etseskade (1). Det kan avsettes et pulveraktig materiale på utsiden av batteriet. Dette er elektrolytter som ved lekkasje har kommet på utsiden av batteriet og blitt oksidert. Disse forbindelsene kan virke irriterende eller etsende hvis de kommer i kontakt med fuktige slimhinner eller fuktig hud.

Bilbatterier inneholder svovelsyre i etsende konsentrasjon (2). Det hvite pulveret som av og til dannes på overflaten av bilbatterier er krystaller av svovelsyre og kan være etsende i kontakt med fuktige slimhinner eller fuktig hud (3). Ved eksponering for batterivæske på huden, skyll straks med store mengder vann.

Se Etseskader etter eksponering for alkalier eller syrer eller kontakt Giftinformasjonen for ytterligere informasjon om forgiftninger med alkalier og syrer.

Øyeeksponering

Innholdsstoffene i batteriene, både syrer og alkalier, kan gi alvorlig etseskade på øynene.

• Skyll så raskt som mulig.
• Skyll under transport til lege/legevakt.
• Langvarig og kontinuerlig skylling kan være nødvendig.

Se Etseskader etter eksponering for alkalier eller syrer eller kontakt Giftinformasjonen for ytterligere informasjon om forgiftninger med alkalier og syrer.

Peroralt inntak

Sugd på batteri

Suging på batteri eller innhold fra skadet batteri på lepper eller i munnen vil kunne gi irritasjon eller etseskade avhengig av hvilke stoffer som er i batteriet og eksponeringens varighet.

Svelging av batteri

Barn kan lett svelge mindre batterier. Det er stort sett knappcellebatterier som svelges hele. Det kan oppstå flere typer problemer og skader ved svelging av batterier:

• Fremmedlegeme/trykkskade
  • Batterier som er inntatt kan sette seg fast på ulike steder i mage-/tarmkanalen og føre til tilstopping. Da kan det også utvikles lokal irritasjon, iskemi og trykknekroser. Dyreforsøk tyder imidlertid på at denne skademekanismen har liten klinisk betydning (4,5).
  • Dersom et batteri kommer ned i luftveiene kan det medføre luftveisobstruksjon og kvelning.
• Etseskader som følge av lekkasje
  • Skadde batterier kan lekke kjemiske stoffer som kan gi etseskader i munn, spiserør, mage og tarm. Se Etseskader etter eksponering for alkalier eller syrer eller kontakt Giftinformasjonen for ytterligere informasjon om forgiftninger med alkalier og syrer.
• Etseskader som følge av alkaliske hydrolyseprodukter
  • Batterier kan føre til skade på slimhinnene. I sjeldne tilfeller setter batteriet seg fast i spiserøret. Dette kan gi alvorlige konsekvenser (6). Når et batteri kommer i kontakt med fuktige slimhinner kan det kortslutte og sende strøm igjennom vevet. Ved denne reaksjonen utvikles alkaliske forbindelser ved anoden. Disse forbindelsene kan gi etseskade og perforasjon av omkringliggende vev (4,7).
  • Batteriets størrelse er en viktig risikofaktor, men også pasientens alder og type batteri er av betydning
  • Knappcellebatterier: Diameter på > 20 mm gir økt fare for at batteriet setter seg fast (8-10).
  • Sylindriske batterier/stavbatterier: Det kan se ut som disse batteriene vanligvis passerer til magesekken og heller setter seg fast og skaper problemer lenger nede i mage-/tarmkanalen (11).
  • Litiumbatterier: Har høyere spenning og skader i vevet kan utvikles raskere enn ved andre typer batterier (6).
  • Sink-luftbatterier: Det kan virke som om disse gir et mer godartet forløp ved inntak, selv i tilfeller der de setter seg fast (9).
  • Nye batterier har større spenning enn brukte batterier og vil derfor raskere kunne gi vevsskade.
  • Helt utladede batterier vil være lite problematiske med tanke på utvikling av hydrolyseprodukter og etseskade (4,7).
• Metaller
  • Hvis batteriet er skadet eller det blir liggende i ventrikkelens sure miljø over lengre tid kan metaller/tungmetaller lekke fra batteriet. Metallmengden er som oftest for liten til å gi akutte forgiftningssymptomer (12-14,22).
  • Kvikksølvmengden i blod eller urin kan øke etter inntak av kvikksølvoksid knappcellebatterier uten akutte forgiftningssymptomer (5,8,15).
  • Batterier som kommer i klær og leker fra andre deler av verden kan omgå norsk lovverk i forhold til tillatte mengder metaller.
  • Batterier som kortslutter kan dele seg i to og føre til lekkasje av innholdsstoffer.
  • Litium stavbatterier kan inneholde mer litium enn knappcellebatteriene. Det kan være nødvendig med serum litiummålinger dersom det er denne type batteri som er svelget.

Batterier i øre eller nese

Et batteri som setter seg fast i øret eller nesen kan gi etsekade og nekroser i vevet.
Batterier som sitter fast i øret kan blant annet forårsake perforasjon av trommehinnen, paralyse av nerver i ansiktet og tap av hørselen.
Batterier som sitter fast i nesen kan blant annet forårsake neseseptumperforasjon (16-18).

Symptomer og kliniske tegn ved svelging av batterier

Ved svelging av batterier opptrer i de aller fleste tilfeller ingen symptomer, eventuelt milde mage-/tarmsymptomer. Symptomer opptrer særlig hvis batteriet har vært skadet før inntaket og det er lekkasje av innholdsstoffer, eller i de tilfellene batteriet setter seg fast og ikke passerer mage-/tarmsystemet spontant. Batterier som sitter fast gir ikke alltid symptomer initialt (8).

Tegn på at batteriet sitter fast eller lekker:

• Kvalme, oppkast og diaré som kan være blodig, mørk avføring
• Svelgebesvær, retrosternale smerter
• Magesmerter, nedsatt appetitt
• Hoste eller andre luftveissymptomer
• Feber

Ved eventuell perforasjon vil det kliniske bildet utvikle seg ytterligere og bli mer alvorlig. Symptomene vil da være avhengig av skadested og hvilke organer som er affisert. Batterier som blir sittende fast kan blant annet forårsake alvorlige ødemer, perforasjon av spiserøret, mediastinitt, fistler, strikturer, bukhinnebetennelse, punktering av aortabuen og død (11,19-21).

Behandling

Peroralt inntak

• Dersom et batteri svelges er det viktig å prøve å finne ut om batteriet har satt seg fast i spiserøret eller har passert ned i magesekken.
• Forsøk å gi litt mat. Dette kan bidra til at batteriet lettere passerer ned i magesekken. Det vil også kunne gi en indikasjon om batteriet sitter i spiserøret ved at svelging kan gi ubehag og fremprovosere symptomer.
• Brekninger må ikke fremkalles (5,8). Hvis batteriet sitter fast i spiserøret er det ikke sikkert det kommer opp ved brekninger. Har det passert ned i magesekken risikerer man at det setter seg fast i spiserøret på vei opp (8). 
• Medisinsk kull skal ikke gis - det har ingen effekt i forhold til å binde metaller og alkaliske eller sure forbindelser. Kull kan i tillegg maskere fargeendringer i oppkast eller avføring og dermed redusere muligheten til å oppdage problemer som kan oppstå (5).

Videre oppfølging:

Barn fra 0–1 år:

• Alle barn i denne gruppen bør følges opp med gjennomlysing eller røntgen uansett batteristørrelse, for å utelukke at batteriet sitter i spiserøret (1).
• Sitter batteriet fast bør det straks fjernes.
• Har batteriet kommet ned i magesekken eller tarmen kan man se det an hjemme og følge med i avføringen.
• Dersom batteriet ikke har kommet ut innen 4 døgn anbefales ny gjennomlysing eller røntgen for kontroll. Dersom det i denne perioden oppstår svelgebesvær, brekninger, magesmerter, blodig eller mørk avføring, smerter i svelg eller bryst eller lignende, må barnet straks til lege/sykehus for utredning og videre oppfølging.

Barn over 1 år:

• Knappcellebatterier ≤ 20mm i diameter:
  • Dersom det ikke oppstår symptomer kan man avvente og følge med i avføringen om batteriet kommer ut.
  • Dersom batteriet ikke er kommet ut i løpet av de første 4 døgnene bør personen til lege/sykehus for gjennomlysning eller røntgen for å kartlegge hvor batteriet er lokalisert. Dersom det i denne perioden oppstår svelgebesvær, brekninger, magesmerter, blodig eller mørk avføring, smerter i svelg eller bryst eller lignende, må barnet straks til lege/sykehus for utredning/undersøkelse.
• Knappcellebatterier > 20mm i diameter eller sylindriske batterier/stavbatterier:
  • Alle barn bør følges opp da risikoen for at batteriet setter seg fast er større enn ved mindre batterier.
  • Sitter batteriet i spiserøret fjernes dette straks.
  • Har batteriet passert ned i ventrikkelen følges samme retningslinjer som beskrevet over.

Eldre barn, voksne og eldre:

• Situasjonen kan avventes dersom det ikke oppstår symptomer. Eldre har ofte treg fordøyelse og det kan gjerne ta flere døgn før batteriene passerer.
• Dersom det oppstår svelgeubehag, brekninger, magesmerter, blodig eller mørk avføring, smerter i svelg eller bryst eller lignende, må personen til lege/sykehus for utredning og videre oppfølging.

Fjerning av fastsittende batteri

Dersom et batteri setter seg fast i spiserøret kan utvikling av skader skje etter svært kort tid. Det anbefales å fjerne fastsittende batterier med endoskopi (13). Skader kan oppstå også etter at et fastsittende batteri er fjernet. Alle personer som har fått fjernet et batteri fra spiserøret bør derfor følges opp i 2 uker (12,22). Batterier som har passert pylorus kommer nesten alltid ut spontant. Kirurgi er sjelden nødvendig (5,10). Ta kontakt med Giftinformasjonen for diskusjon.

Batterier i øre eller nese

• Batterier som blir sittende fast i øre eller nese må fjernes straks hos lege på grunn av faren for etseskade og nekroser i vevet.
• Unngå nese- eller øredråper da dette kan fungere som et elektrolyttbad og øke faren for dannelse av alkaliske hydrolyseprodukter (16).
• Øre og nese bør også kontrolleres i to uker etter at batteriet er fjernet da skader i vevet kan opptre i etterkant.

Referanser

1. Umtersweg U, Mayr J, Schmidt B. Case report. Oesophageal burn caused by sucking a 1,5 volt battery. Acta Pædiatr1996;85:1382-3.
2. Wormald PJ, Wilson DAB. Battery acid burns of the upper gastro-intestinal tract. Clin Otolaryngol 1993;18:112-4.
3. Personne M, Den svenske giftinformasjonen (GIC). Interne dokumenter om batterier, september 2002.
4. Yoshikawa T, Asai S, Takekawa Y, Kida A, Ishikawa K. Experimental investigation of battery-induced esophageal burn injury in rabbits. Crit Care Med 1997;25/12:2039-44.
5. Litovitz T. Battery ingestion: Product Accessibility and Clinical Course. PEDIATRICS 1985;75/3:469-76.
6. Tanaka J, Yamashita M, Yamashita M, Kajigaya H. Esophageal Electrochemical Burns Due to Button Type Lithium Batteries in Dogs. Vet Human Toxicol1998;40/4:193-6.
7. Yamashita M, Hattori H, Ogata T. Esophageal Electrochemical Burn by Button –Type Alkaline Batteries in Dogs. Vet Human Toxicol 1987;29/3:226-30.
8. Litovitz T, Schmitz BF. Ingestion of Cylindrical and Button Batteries: An Analysis of 2382 Cases. Pediatrics 1992;89/4:747-57.
9. Chan YL, Chang SS, Kao KL, Liao HC, Liaw SJ, Chiu TF, Wu ML, Deng JF. Button Battery Ingestion : An Analysis of 25 Cases. Chang Gung Med J 2002;25/3:169-73.
10. Personne M. Allt vanligare att batterier svaljs av misstag. Allvarlige vavnadsskada kan uppkomma om de fastnar i esophagus. Lakartidningen 2002;99/43:4274-6.
11. Hamill MJ, Dodd-Butera T, Agran M. Caveats for cylindrical battery ingestion. EAPCCT XIX International Congress Dublin Juni 1999; Abstract 169.
12. Cowan SA, Jacobsen P. Indagelse av minibatterier. Epidemiologi, klinikk og forsalg til behandling. Ugeskrift for læger 2002;164/9:1204-7.
13. Thomson N, Lowe-Ponsford F, Mant TGK, Volans GN. Button battery ingestion: a review. Adverse Drug React. Acute Poisoning Rev 1990;9/3:157-82.
14. Litovitz T, Butterfield AB, Holloway RR, Marion BS, Marion LI. Button battery ingestion: Assessment of therapeutic modalities and battery discharge state. The Journal of Pediatrics 1984;105/6:868-73.
15. Kulig K, Rumack CM, Duffy JP. Disk Batery Ingestion. Elevated Urine Mercury Levels and Enema Removal of Battery Fragments. JAMA 1983;249/18:2502-4.
16. Kavanagh KT, Litovitz T. Miniature Battery Foreign Bodies in Auditory and Nasal Cavities. JAMA 1986;255/11:1470-3.
17. Fernando P. Perforation of nasal septum due to button battery lodging in nose. British Medical Journal 1987;294.
18. Bundgaard N, Tveterås K. Næseseptumperforasjon forårsaget av minibatteri. Ugeskrift for Læger 1989;151/49:3323-4.
19. Petri NM, Mestrovic J, Andric D, Krzelj V, Stipanecevic H.Esophagotracheal fistula after lithium disc battery ingestion successfully trated with hyperbaric oxygen therapy. Pediatr Otorhinolaryngology 2003;67:921-6.
20. Anand TS, Kumar S, Wadhwa V, Dhawan R. Case report. Rare case of spontaneoud closure of tracheo-esophageal fistula secondary to disc battery ingestion. Pediatric Otoshinolaryngology 2002;62:57-9.
21. Gosswiler B, Truttmann B, Meier GM, Radovanovic D, Rauber-Luthy C. Ingestion of button batteries – management. EAPCCT XIX International Congress Dublin Juni 1999; Abstract 49.
22. Cowan S, Jacobsen P. Disc battery ingestions – evidence based recommendations. The Nordic Poison Information Centres annual meeting September 2001.
23. Rebhandl W, Schramel P, Puig S, Paya K, Schwanzer E, Strobl B, Horcher E. Release of Toxic Metals From Button Batteries Retained in the Stomach: An In Vitro Study. Journal of Pediatric Surgery 2002;37/1:87-92.
24. Mofenson HC, Greensher J, Caraccio TR, Danoff R, Meadow E. Ingestion of Small Flat Disc Batteries. Annals of Emergency Medicine 1983;12/2:88-90.
25. Litovitz TL. Button Battery Ingestions. A Review of 56 Cases. JAMA 1983;249/18:2495-500.
26. Madsen LP. Knapbatterier. Behandling af børn der har slugt knapbatterier. Ugeskrift for læger 1989;159/49:3316-8.
27. Smad L, Ali M, Karachi HR. Button Battery Ingestion: Hazards of Esophageal Impaction. J of Pediatric Surg 1999;34/10:1527-31.

Relevante søkeord:
Batteri, stavbatteri, knappcellebatteri, minibatteri, miniatyrbatteri, bilbatteri, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.