Skriv ut artikkel|Skriv ut artikkel inkludert relaterte artikler

Glykoler og glykoletere - behandlingsanbefaling ved forgiftning

21.07.2011

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Glykoler og glykoletere er væsker som brukes i blant annnet hydraulikkvæsker, frostvæsker og som løsemidler i maling og rengjøringsmidler. Glykoler og glykoletere kan gi blant annet CNS-depresjon. Hovedproblemet er at forbindelsene brytes ned til sure metabolitter som gir acidose og nyresvikt. Noen glykoletere har reproduksjonstoksisk og teratogen effekt.

Gå direkte til:

Toksisitet

Akutt toksisitet varierer mye avhengig av forbindelsen. Generelt er etylenglykoletere med lav molekylvekt mer akutt toksiske enn etylenglykoletere med høyere molekylvekt og propylglykol/propylenglykoletere.

Peroralt inntak

  • Propylenglykol og polyetylenglykol: Lav akutt giftighet.
  • Dietylenglykol, trietylenglykol, etylenglykolmonometyleter (2-metoksyetanol), etylenglykolmonoetyleter (2-etoksyetanol), etylenglykolmonobutyleter (2-butoksyetanol): 5-10 ml peroralt for barn (omtrent 0,5 ml/kg) og ca. 30 ml peroralt for voksne kan gi moderat til alvorlig forgiftning og krever innleggelse på sykehus. Stoffene er like akutt giftige som etylenglykol.
  • For andre glykoler/glykoletere: Kontakt Giftinformasjonen.

Hudeksponering eller inhalasjon

Hudeksponering eller inhalasjon gir ikke acidose eller nyreskade, men irritasjon og CNS-effekter kan oppstå.

Øyeeksponering

Øyeeksponering kan gi lett til kraftig irritasjon, avhengig av forbindelsen. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen.

Symptomer og kliniske tegn

Begrenset klinisk erfaring med forgiftninger. Kliniske tegn som forventes er i hovedsak som for etylenglykol, men tidsforløp kan variere betydelig. Normalt osmolalt gap utelukker ikke forgiftning.

Tidlige symptomer kan være:

  • Eufori, ataksi, magesmerter, brekninger og redusert bevissthetsnivå.
  • Alvorlig forgiftning kan utvikles selv om de initiale symptomene er lite fremtredende.
  • Osmolalt gap kan være normalt eller økt.

Etter hvert som toksiske metabolitter dannes kan det oppstå: 

  • Tiltagende metabolsk acidose
  • Hyperventilering, desorientering og synkende bevissthetsnivå
  • Nyrepåvirkning
  • Symptomene kan være forsinket ved samtidig inntak av etanol 

Alvorlig forgiftning:

  • Metabolsk acidose, økt aniongap.
  • Koma.
  • Hypotensjon eller hypertensjon.
  • Nyrepåvirkning (fra lett kreatininstigning til nyresvikt).
  • S-etylenglykol og/eller oksalatkrystaller i urin sett i noen tilfeller.
  • Kramper, elektrolyttforstyrrelser (for eksempel hypokalsemi), lungeødem, ARDS, leverpåvirkning (fra lett økning i leverenzymer til leverskade), takykardi, bradykardi, anemi, DIC og trombocytopeni forekommer.

Supplerende undersøkelser

Ved ankomst sykehus tas syrebasestatus, elektrolytter, s-etanol, s-etylenglykol, laktat, osmolalitetsgap (OG), aniongap (AG), kreatinin, CK, natrium, glukose, BUN og Hb.

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkelskylling vurderes dersom < 1 time siden inntak. Aktivt kull anbefales ikke.
  • Asymptomatiske pasienter som mistenkes å ha inntatt toksisk mengde glykoletere bør følges opp på sykehus. Normalt osmolalt gap utelukker ikke forgiftning.  Følg derfor syrebasestatus (pH, pCO2, BE) som måles etter 4 og 8 timer. Dersom syrebasestatus er normal og pasienten ikke utvikler CNS-symptomer etter 8 timer kan pasienten sendes hjem.
  • Observasjon av respirasjon, bevissthetsnivå, syrebasestatus/blodgasser, elektrolytter, væskebalanse, nyrefunksjon, s-etylenglykol og s-etanol og blodstatus.
  • Kardiovaskulær overvåking i alvorlige tilfeller.
  • Metabolsk acidose fullkorrigeres med natriumhydrogenkarbonat og styres av fortløpende blodgassanalyser.
  • Antidot (fomepizol eller etanol) vurderes. Se Fomepizol eller Etylenglykol – utfyllende informasjon.
  • Hemodialyse vurderes ved stort inntak eller dersom pasienten har acidose.
  • Symptomatisk behandling.

Kontakt gjerne Giftinformasjon for diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Jacobsen D. Ethylene glycol and other glycols. In: Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia: Elsvier Mosby, 2005: 869-879.
  2. ECETOC- European centre for ecotoxicology and toxicology of chemicals. The toxicology of glyol ethers and its relevance to man. 95. 2005.
  3. Yip L. Other alcohols, glycols, and glycol ethers. In: Dart R, editor. Medical Toxicology. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins, 2004: 1230-1242.
  4. Browning RG, Curry SC. Clinical toxicology of ethylene glycol monoalkyl ethers. Human & Experimental Toxicology 1994; 13: 325-35.

Relevante søkeord:
Dietylenglykol, trietylenglykol, etylenglykolmonometyleter, 2-metoksyetanol, etylenglykolmonoetyleter, 2-etoksyetanol, etylenglykolmonobutyleter, 2-butoksyetanol, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter