Fra Giftinformasjonens nyhetsbrev. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2004).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

De fleste henvendelsene om møllkuler til Giftinformasjonen gjelder møllkuler som består av naftalen (1). Av andre innholdsstoffer er det først og fremst paradiklorbenzen (PDB) som er aktuelt. PDB erstattet en periode naftalen på grunn av lavere akutt giftighet, men en gang på 1990-tallet gikk man over til naftalen igjen grunnet mistanke om skadelige langtidseffekter av PDB. Utenlandsk litteratur angir at også kamfer ble brukt frem til 1980-tallet, men Giftinformasjonen er ikke kjent med at kamfer brukes i møllkuler her i landet i dag (2).

Naftalen, PDB og kamfer har svært ulik toksisitet. Ved eksponeringer med møllmidler må man derfor først avklare hvilken forbindelse det gjelder, før risiko og eventuelle behandlingstiltak kan vurderes. Dersom emballasjen ikke er tilgjengelig, er det andre måter å skille stoffene på . Naftalen og PDB kan ikke skilles på utseende eller lukt, men de er forskjellige på flere andre måter. En relativt enkel test er flyteegenskapene i henholdsvis vann og mettet saltvannsløsning. Møllkuler av naftalen flyter i mettet saltvann og synker i rent vann, mens møllkuler av PDB synker i begge. Kamferkuler vil flyte i begge væskene (3).

Gå direkte til:

• Naftalen
• Paradiklorbenzen (PDB)/1,4-diklorbenzen
• Kamfer
• Referanser

Naftalen

Toksisitet

• Naftalen er irriterende for øyne, hud og slimhinner.
• Hovedproblemet er at naftalen, selv i små mengder, kan føre til alvorlig hemolytisk anemi hos følsomme individer. Dette gjelder først og fremst personer med mangel på enzymet glukose-6-fosfat dehydrogenase og nyfødte (se Risikogrupper).
• Giftigheten for andre grupper av mennesker er ukjent, men antas å være liten fordi det ikke er rapportert forgiftninger etter utilsiktede inntak.

Risikogrupper for naftalenindusert hemolytisk anemi

Nyfødte

• Nyfødte regnes for å være utsatt for naftalen-indusert hemolyse (4).
• Det er ikke naftalen i seg selv, men dets metabolitter, som har hemolytisk aktivitet. Nyfødte har mindre evne til å konjugere disse metabolittene, og det kan være grunnen til at de tåler naftalen dårligere enn eldre barn (2,5).
• Hvor lenge etter fødselen dette gjelder er ukjent. Kontakt Giftinformasjonen.

Personer med G6PD-mangel

• Personer med G6PD-mangel kan få alvorlig hemolytisk anemi etter selv minimale eksponeringer for naftalen.
• Glukose-6-fosfat dehydrogenase (G6PD) er et enzym som er viktig for avgiftningen av frie radikaler og peroksider. Svikt i dette enzymet fører til økt følsomhet for oksidativ påkjenning. G6PD finnes i alle celler, men de røde blodcellene er spesielt følsomme. Den vanligste kliniske manifestasjon av enzymsvikt er hemolytisk anemi (6,7).
• G6PD-mangel er verdens vanligste arvelige enzymdefekt av klinisk betydning, men er uvanlig hos personer av Nord-Europeisk opprinnelse (8). Ellers i verden er forekomsten variabel, med relativt høy frekvens i områder av Afrika, Midtøsten, Sørøst-Asia og i Middelhavsområdet (9).
• Lidelsen har recessiv og kjønnsbunden nedarving, slik at det vanligvis er menn som rammes.
• Problemet er at mange ikke vet at de har G6PD-mangel før de blir syke. Man kan teste enzymaktiviteten, men testresultatet er ikke pålitelig dersom pasienten er anemisk. Eventuelt må vurderingen gjøres ut fra pasientopplysninger: Etnisk avstamning, kjønn (kvinner har sjelden enzymmangel), slektninger med kjent enzymmangel eller hemolytisk anemi.

Store inntak

• Trolig er det slik at store inntak kan gi hemolyse hos alle grupper av pasienter, ikke bare nyfødte og de med enzymsvikt (11).
• Hvor mye som skal til er imidlertid ukjent.

Kinetikk

• Naftalen kan tas opp gjennom hud, ved inhalasjon og peroralt.
• Det er beskrevet hemolytisk anemi hos spedbarn etter bruk av klær og tepper som var oppbevart sammen med naftalenmøllkuler (4).

Symptomer og kliniske tegn

• Mage-tarm: Selv relativt små inntak kan gi slimhinneirritasjon og symptomer som ubehag i munnen, kvalme, oppkast og diare.
• Hemolytisk anemi kan oppstå, og utvikles vanligvis 3-5 dager etter eksponeringen. Typiske symptomer og tegn ved hemolytisk anemi er blekhet, tretthet, svimmelhet og rødlig urin (10-12).
• Trolig kan store inntak gi andre symptomer og kliniske tegn, uavhengig av alder og enzymstatus. Det er publisert for få kasus med store, akutte inntak til at man kan si noe sikkert om klinikken i slike tilfeller.

Behandling

Pasienter som ikke har enzym-mangel:

• Ved små eksponeringer, for eksempel inntak av én møllkule, forventes bare effekter som følge av slimhinneirritasjon. Gi litt å drikke.
• Man bør likevel informere om at følsomme personer kan utvikle hemolytisk anemi de nærmeste dagene, og at Giftinformasjonen eller lege bør kontaktes dersom det blir annet enn milde gastrointestinale symptomer.

Pasienter som antas å kunne ha enzym-mangel (risikogrupper):

• Alle eksponeringer må følges nøye opp.
• Ved inntak vurderes brekkmiddel og eventuelt medisinsk kull.
• Ventrikkelskylling anbefales generelt ikke, fordi møllkulene er for store til at de passerer gjennom ventrikkelsonden.
• Pasienten må følges nøye opp i forhold til utvikling av hemolytisk anemi den nærmeste uken.
• Pasienter som får hemolytisk anemi følges opp i sykehus. Behandlingen er symptomatisk med rikelig væsketilførsel og blodoverføring etter behov.

Store inntak (uavhengig av enzymstatus):

• Brekkmiddel vurderes, også etter 2 timer på grunn av at kulene løses sakte opp i magetarmkanalen. Ventrikkelskylling anbefales generelt ikke, fordi møllkulene er for store til at de passerer gjennom ventrikkelsonden. Medisinsk kull kan gis dersom pasienten er upåvirket (normal bevissthetsgrad og ikke kaster opp). Kulldoseringen kan gjentas etter 4-6 timer..
• Observasjon hos lege/sykehus. Oppfølging for øvrig blir som for risikogruppen (se over).

Paradiklorbenzen (PDB)/1,4-diklorbenzen

• Paradiklorbenzen er irriterende for hud, slimhinner og øyne, men regnes ellers for å ha lav akutt toksisitet.
• Mangelen på rapporterte tilfeller av akutte forgiftninger med PDB gjør at det er vanskelig å angi hvor mye som skal til før det blir andre effekter enn irritasjon. Samtidig antyder det at utilsiktede eksponeringer neppe vil føre til alvorlige forgiftninger (5,9,13) .

Kamfer

• Kamfer kan føre til alvorlige forgiftninger selv i små mengder. Symptomene kan komme svært raskt, i løpet av få minutter.
• Kramper, magesymptomer, respirasjonsdepresjon og apné er typiske forgiftningssymptomer (14).
• Se "Eteriske oljer  - behandlingsanbefaling ved forgiftning".

Referanser

1. Henvendelsesstatistikk for Giftinformasjonen.
2. Goldfrank, L.R. Camphor and Moth Repellents. Goldfrank’s Toxicologic Emergencies, 6. ed.; Appleton & Lange, Stamford, Connecticut, 1998; 1377-81.
3. Koyama, K.; Yamashita, M.; Ogura, Y.; Yoshitaka, A.; Fukuda, T.; Matsuzaki, Y. A Simple Test for Mothball Component Differentiation Using Water and a Saturated Solution of Table Salt: Its Utilization for Poison Information Service. Vet. Hum. Toxicol. 1991, 33 (5), 425-7.
4. Valaes, T.; Doxiadis, S.A.; Fessas, P. Acute hemolysis due to naphthalene inhalation. J Pediatr. 1963, 63, 904-15.
5. Siegel, E.;Wason, S. Mothball Toxicity. Pediatr Clin N Am 1986, 33 (2), 369-74.
6. Beutler, E. G6PD Deficiency. Blood 1994, 84 (11), 3613-36.
7. Desforges, F. Glucose-6-phosphate dehydrogenase deficiency. N. Eng. J. Med. 1991, 324 (3), 169-74.
8. Cavalli-Sforza, L.L.; Menozzi P.; Piazza, A. The History and Geography of Human Genes. Princeton University Press, 1994.
9. Bates, N. Mothball poisoning. Emerg. Nurse 2002, 10 (2), 24-8.
10. Ostlere, L.; Amos, R.; Wass, J.A.H. Haemolytic anaemia associated with ingestion of naphthalene-containing annointing oil. Postgrad. Med. J. 1988, 64, 444-6.
11. Zinkham, W.H.; Childs, B. A defect of glutathione metabolism in erythrocytes from patients with a naphthalene-induced haemolytic anemia. Pediatrics 1958, 22, 461-71.
12. Zuelzer, W.W.; Apt, L. Acute haemolytic anemia due to naphthalene poisoning. A clinical and Experimental study. J.A.M.A. 1949, 141 (3), 185-90.
13. Poisindex, MICROMEDEX® Healthcare series vol 119 (exp 3/2004).
14. McCrea, S. Camphor. Pediatric Toxicology; Bates, N., Edwards, N., Roper, J., Volans, G.: Macmillan Reference Ltd., London, 1997;109-13.

Relevante søkeord:
Møllkuler, naftalen, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon