Mange myggmidler inneholder stoffer som absorberes via huden. Ettersom spedbarn har stor kroppsoverflate i forhold til vekt, er de mer utsatt for forgiftning ved hudeksponering enn større barn og voksne. Det anbefales generelt at myggmidler ikke brukes på barn under 3 år, og ellers bare på begrensede hudområder i korte perioder.

Gjennom tidene har det blitt benyttet et stort antall virkestoffer i myggmidler, hvorav noen er fjernet fra markedet på grunn av mulige helseskadelige effekter. Dette nyhetsbrevet tar for seg problematikken forbundet med virkestoffer som finnes i myggmidler på det norske markedet i 2002 (se Tabell 1).

Gå direkte til:

• Repellenter
  • Dietyltoluamid (DEET)
  • Pyretriner/pyretroider
  • Bayrepel®
  • Eteriske oljer
• Lindrende midler
• Referanser

Repellenter

Dietyltoluamid

Dietyltoluamid (DEET) er det mest brukte syntetiske virkestoffet i repellerende myggmidler. Forbindelsen har vært i bruk siden 1960-tallet og betegnes som svært effektiv. I dag finnes det ikke forskrifter som regulerer mengden virkestoff i myggmidler i Norge, men Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefaler ikke konsentrasjoner over 20 % DEET (1).

Toksisitet

Dersom repellenter som inneholder DEET benyttes som anbefalt, er det liten forgiftningsfare. Overdreven bruk, for eksempel innsmøring av hele kroppen, kan derimot gi forgiftningssymptomer. DEET absorberes både peroralt og dermalt. I underkant av 10 % av applisert dose DEET absorberes gjennom hud hos mennesker (2). Når det gjelder absorpsjon av DEET etter inhalasjon, foreligger få data. Ved kronisk eksponering kan DEET akkumuleres blant annet i hjernen på grunn av forbindelsens lipofile egenskaper (3).

DEET har både lokale og systemtoksiske effekter. Forbindelsen virker irriterende på slimhinner, øyne og hud (4,5). Systemisk toksisitet er hovedsakelig nevrologisk. Det foreligger flere rapporter om encefalopati hos barn både etter akutt inntak og kronisk hudeksponering. Kliniske symptomer ved encefalopati inkluderer rastløshet, irritabilitet, ataksi og i alvorlige tilfeller kramper, koma og død (6). Ved peroralt inntak kommer alvorlige CNS-symptomer vanligvis innen 1/2-1 time (3). Kardiovaskulære effekter som hypotensjon og bradykardi (sjelden) har forekommet etter henholdsvis store perorale inntak og uttalt hudeksponering (3,7). DEET kan også gi gastrointenstinale symptomer som magesmerter, kvalme og oppkast (8).

En studie har tatt for seg 9086 tilfeller av eksponeringer for DEET rapportert til 71 giftinformasjonssentraler fra 1985 til1989 (9). I 74 % av tilfellene var barn under 5 år involvert. Studien indikerer at det er liten sannsynlighet for symptomer etter inntak av små mengder repellenter med innhold av DEET. Etter øyeeksponering eller inhalasjon oppstår derimot symptomer hyppig, og dette skyldes den irriterende effekten av DEET.

Toksiske doser

• Inntak av 25 ml av en repellent som inneholdt 50 % DEET har ført til kramper og CNS-depresjon hos en 1-åring (3).
• Inntak av 50 ml 100 % DEET hos ungdom og voksne har ført til alvorlig forgiftning eller død (3).
• Overdreven bruk av repellent som inneholdt 10-15 % DEET i 2 dager til 3 måneder har ført til encefalopati hos barn (10).  

Behandling

Peroralt inntak:
Små perorale inntak (< 5 ml) av repellenter som inneholder < 15 % DEET, representerer liten forgiftningsfare hos barn. Det ikke nødvendig med behandling utover det å gi drikke for å motvirke lokalirritasjon.

Dersom større mengder eller sterkere konsentrasjoner av DEET er inntatt, bør en gi medisinsk kull og eventuelt oppsøke lege/sykehus. Kontakt Giftinformasjonen. Brekkmiddel er kontraindisert på grunn av fare for raskt innsettende CNS-depresjon og kramper. Ved inntak av mengder der det forventes en alvorlig forgiftning, utføres ventrikkelskylling etter vanlige retningslinjer. Øvrig behandling er symptomatisk.

Hud- og øyeeksponering:
Ved eksponering på hud må tilsølte klær fjernes, og huden vaskes grundig med såpe og vann. Spedbarn er spesielt utsatt ved hudeksponering, og lege bør kontaktes dersom større hudområder har blitt eksponert.

Ved sprut i øyne bør det skylles godt med lunkent vann i 15 minutter. Undersøkelse hos lege anbefales dersom symptomer vedvarer etter at skyllingen er avsluttet, og øyet har fått hvile i ca ½ time.

Inhalasjon:
Pasienten flyttes til frisk luft og holdes varm og i ro. Ved symptomer fra luftveiene (f.eks. hoste eller tungpustethet) eller tegn på systemisk toksisitet bør pasienten undersøkes av lege.

Pyretriner/pyretroider

Pyretriner/pyretroider finnes blant annet i myggpinner og myggspiraler. Pyretriner er uttrekk fra planten Chrysanthemum cinerariifolium, og forbindelsene har vært benyttet i insektsmidler siden midten av 1800-tallet.

Pyretroider er syntetisk framstilte forbindelser som er utviklet med utgangspunkt i de naturlige pyretrinene. Pyretriner/pyretroider virker på natrium-kanaler og fører til hypereksitabilitet i insekters nervesystem med påfølgende immobilisering eller død.

Toksisitet

Myggspiraler og myggpinner er faste produkter som skal antennes. Røyken som dannes virker repellerende. Eksponeringer skjer hovedsakelig ved perorale inntak og inhalasjon. Pyretriner og pyretroider har mye lavere toksisitet hos mennesker enn hos insekter. Den lave toksisiteten hos mennesker skyldes hovedsakelig rask nedbrytning i leveren. Spedbarn kan muligens være mer utsatt på grunn av mindre effektiv esterhydrolyse av forbindelsene (10).

Pyretriner og pyretroider har samme virkningsmekanisme (påvirker natriumkanaler), men pyretroidene er generelt mer toksiske enn pyretrinene (11). Absorpsjonen av pyretriner er lav både ved peroralt inntak, hudeksponering og inhalasjon (12). Pyretroider blir derimot lett og raskt absorbert etter inntak, mens hudabsorpsjonen er relativt lav (13). Symptomene kommer som regel innen 1 time etter peroralt inntak og innen 4-6 timer ved hudeksponering (14).Vanlige symptomer ved perorale inntak inkluderer magesmerter, oppkast og diarè. Større inntak kan gi raskt innsettende CNS-depresjon med koma og kramper (10). Lokale parestesier i huden kan forekomme etter hudeksponering (13).

Toksiske doser

• Peroral toksisk dose for pyretriner er estimert til 100-1000 mg/kg (15).
• Når det gjelder pyretroider har inntak av store mengder konsentrert løsning (200-500 ml) hos voksne gitt alvorlige forgiftninger med koma og kramper (14).
• Dødsfall er rapportert etter inntak av bønner kokt i 10 % cypermetrin-løsning forvekslet med matolje (16).
• I noen få tilfeller har også små doser pyretroider gitt symptomer. En 4 år gammel jente ble funnet bevisstløs etter å ha spist omtrent et halvt insektkritt som inneholdt deltametrin. Dosen ble estimert til 2 mg/kg. Barnet ble innlagt på sykehus og fikk kull via sonde. Hun våknet etter hvert opp og ble utskrevet i god form (11).

Behandling

Ved små perorale inntak av produkter som inneholder pyretriner/pyretroider, forventes det ikke systemiske effekter. Behandling er derfor som regel ikke nødvendig.

Ved inntak av større mengder, bør lege kontaktes og det bør gis medisinsk kull. Brekkmiddel er kontraindisert på grunn av fare for CNS-depresjon og kramper. Ved inntak av mengder der det forventes en alvorlig forgiftning, utføres ventrikkelskylling etter vanlige retningslinjer. Behandlingen er symptomatisk.

Ved inhalasjon av repellenter som inneholder pyretriner/pyretroider, er behandlingen den samme som etter inhalasjon av repellenter med virkestoffet DEET (se avsnitt om Dietyltoluamid).

Bayrepel®

Bayrepel® er handelsnavnet til virkestoffet 1-piperidinkarboksylsyre 2-(2-hydroksyetyl)-1-metylpropylester, også kalt KBR 3023. Dette virkestoffet har vært på det internasjonale markedet siden 1998. Det foreligger få humantoksikologiske data om Bayrepel®, men forbindelsen er av Verdens helseorganisasjon (WHO) angitt å ha god sikkerhetsprofil.

Det rapporteres at 2-4 % av applisert mengde Bayrepel® blir absorbert gjennom hud hos mennesker (17). Forbindelsen har lav akutt toksisitet hos gnagere ved peroralt inntak, inhalasjon og hudeksponering. Det er heller ikke observert karsinogene eller fosterskadelige effekter hos gnagere. Videre er Bayrepel® lite irriterende på hud og øyne hos kanin (17).

Eteriske oljer

Eteriske oljer som sitronelle-, eukalyptus- og peppermynteolje har repellerende egenskaper og benyttes derfor blant annet i myggoljer og mygglys. Generelt gir eteriske oljer kortvarig beskyttelse mot mygg (mindre enn to timer) (18).

Eteriske oljer virker irriterende på slimhinner, øyne og hud. I tillegg gir en del eteriske oljer risiko for systemisk toksisitet med CNS-depresjon, koma og kramper etter relativt små inntak. Eukalyptusolje er blant de mest toksiske eteriske oljene, mens sitronelleolje er relativt lite farlig. Se "Eteriske oljer - behandlingsanbefaling ved forgiftning" . 

Lindrende midler

Det finnes flere produkter på markedet som lindrer svie og kløe i huden etter myggstikk. Noen av produktene inneholder eteriske oljer som for eksempel kamfer- og tetreolje (se avsnitt om Eteriske oljer).

Legemiddelet Eurax® inneholder virkestoffet krotamiton som både er kløestillende og myggavvisende. Inntak av krotamiton kan gi irritasjon i munn/svelg, spiserør og mage. Dette kan medføre kvalme, brekninger og magesmerter (19). Inntak av ukjent mengde Eurax® hos en voksen har gitt kramper og koma (20).

Xylocain® er et lokalbedøvende legemiddel som inneholder virkestoffet lidokain. Lidokain blokkerer natriumkanaler, og inntak eller større hudeksponeringer (spesielt på skadet hud)  kan gi forgiftninger. I flere tilfeller har inntak av > 100 mg lidokain (> 2 g krem/3,3 g liniment) gitt alvorlig forgiftning hos barn. Symptomene inntreffer raskt, og kan blant annet være kramper, CNS-depresjon, arytmier, blodtrykksfall og hjertestans. Inntak av < 50 mg lidokain forventes ikke å innebære risiko for barn.

Tabell 1: Virkestoffer i enkelte myggmidler på det norske markedet i 2002.

Referanser

1. Statens forurensningstilsyn (personlig meddelelse fra Christian Dons)
2. Selim S, Hartnagel RE, Osimitz TG, Gabriel KL, Schoenig GP. Absorption, metabolism, and excretion of N,N-Dimethyl-m-toluamide following dermal application to human volunteers. Fundamental and Applied Toxicology 1995;25:95-100.
3. Tenenbein M. Servere toxic reactions and death following the ingestion of diethyltoluamide containing insect repellents. JAMA 1987;258 (11):1509-11.
4. Tunon H, Thorsell W. Flerfrontskrig mot myggen. Läkartidningen 1996;93(28-29):2593-2596.
5. Grant WM, Schuman JS. Toxicology of the eye 4th edition:554-555. Charles C Thomas publisher 1993.
6. Briassoulis G, Narlioglou M, Hatzis T. Toxic encephalopathy associated with use of DEET insect repellents: a case analysis of its toxicity in children. Human & Experimental Toxicology 2001;20: 8-14.
7. Clem JR, Havemann DF, Raebel MA. Insect repellent (N,N-Diethyl-m-toluamide) cardiovascular toxicity in an adult. The Annals of Pharmacotherapy 1993; 27: 289-93.
8. Pronczuk de Garbino J, Laborde A. Toxicity of an insect repellent: N-N-diethyltoluamide. Veterinary & Human Toxicology 1983;25:422-3.
9. Veltri JC, Osimitz TG, Bradford DC, Page BC. Retrospective analysis of calls to poison control centers resulting from exposure to the insect repellent N,N-Diethyl-M-toluamide (DEET) from 1985-1989. Clinical Toxicology 1994;32(1):1-16.
10. TOMES PlusÒ System vol 50, Micromedex Healthcare Series.
11. O’Malley M. Clinical evaluation of pesticide exposure and poisonings. Lancet 1997;349:1161-6.
12. Ficher AB, Eikmann T. Improper use of an insecticide at a kindergarten. Toxicology Letters 1996;88(1-3):359-64.
13. Ray DE, Forshaw PJ. Pyrethroid insecticides: Poisoning syndromes, synergies and therapy. Clinical Toxicology 2000;38(2):95-101.
14. He F, Wang S, Liu L, Chen S, Zhang Z, Sun J. Clinical manifestations and diagnosis of acute pyrethroid poisoning. Archives of Toxicology 1989;63:54-8.
15. Dart RC, Hurlbut KM, Kuffner EK, Yip L. Pyrethrin/pyrethrum in: The 5 Minute Toxicology Consult:608-609. Lippincott Williams & Wilkins 2000.
16. Poulos L, Athanaselis S, Coutselinis A. Acute intoxication with Cypermethrin (NRDC 149). Journal of Toxicology-Clinical Toxicology 1982;19(5):519-20.
17. Summary report of the 4th working group meeting of the WHOPES (World Health Organization Pesticides Evaluation Scheme) 2000-Review of KBR 3023.
18. Fradin MS. Mosquitoes and mosquito repellents: A clinicians`s guide. Annals of Internal Medicine 1998;128(11):931-40.
19. Parfitt K. Martindale-The complete drug reference 32th edition:1081. Pharmaceutical Press 1999.
20. Meredith TJ, Dawling S, McNicol. Crotamiton overdose. Human and Experimental Toxicology 1990;9(57).

Relevante søkeord:
Dietyltoluamid (DEET), myggmidler, repellenter, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.