Fra Giftinformasjonens nyhetsbrev. Utarbeidet 2000.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Petroleumsprodukter utgjør en heterogen gruppe bestående av destillater utvunnet fra råolje. Det er to hovedgrupper av produkter:

1. Produkter som hovedsakelig består av rene petroleumsdestillater, for eksempel bensin, diesel, white spirit, lampeolje, fyringsolje, smøreolje og grilltennvæske.
2. Produkter der petroleumsdestillater utgjør deler av innholdet, for eksempel oljebasert maling, skokrem og rustbeskyttende midler.

De fleste petroleumsdestillatene består hovedsakelig av alifatiske hydrokarboner. Andre kjemiske forbindelser kan inngå i mindre mengder og gi ulike systemtoksiske effekter. De kliniske og toksiske effektene for de forskjellige petroleumsdestillatene vil likevel vesentlig være felles. Petroleumsdestillater som er rike på aromatiske hydrokarboner har større systemtoksisk effekt enn alifatiske produkter, og dette vil ha betydning dersom litt større mengder inntas. Systemtoksisiteten affiserer spesielt CNS, blod og bloddannende organer og lever. Eksempler på aromatiske hydrokarboner er benzen, xylen og naftalen.

De aromatrike produktene kan være kreftfremkallende. Kreftfare er ikke et problem ved akutte inntak av små mengder, og er ikke beskrevet nærmere her.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Behandling
• Referanser

Toksisitet

Peroralt inntak

Uhell med perorale inntak er ganske vanlige hos små barn og kan medføre risiko for alvorlig reaksjon:

• Perorale inntak medfører fare for aspirasjon til lungene og utvikling av kjemisk lungebetennelse. Dette er ofte den største risikoen ved denne typen produkter. Aspirasjon til lungene kan skje selv ved små inntak (en slurk/munnfull). Aspirasjon kan skje idet produktet svelges, eller som følge av at produktet senere trekker seg utover slimhinneoverflatene og kommer over i luftveiene.
• I tillegg kan inntak gi irritasjon av slimhinner, brekninger og CNS-depresjon.

Tyntflytende petroleumsprodukter med lav viskositet og lav overflatespenning (white-spirit, grilltennvæske, bensin, lampeolje og lignende) aspireres lettere til lungene enn mer tyktflytende produkter (tykke smøreoljer, skokrem og lignende).

Hudeksponering

• Kortvarig eksponering for petroleumsdestillater på hud gir sjelden alvorlig skade. Produktene er avfettende og tørrer lett ut huden.
• Etter noe mer langvarig eksponering er det fare for toksisk dermatitt. Klinisk sees erytem og blæredannelse i huden. Det kan være vanskelig å skille en toksisk reaksjon etter langvarig eksponering for petroleumsdestillater fra en 2. grads forbrenning. Brannskadelignende fenomener er rapportert i tilfeller der klær med søl av petroleumsdestillater ikke er blitt fjernet.
• Ulike kjemikalier kan være tilsatt petroleumsproduktene og kan gi dermale sensitiviseringsreaksjoner etter gjentatt eksponering.
• Hydrokarboner kan absorberes gjennom hud, men risiko for systemisk forgiftning er minimal ved rask vasking med såpe og vann.

Inhalasjon

• Ved inhalasjon kan sentralnervøse fenomener som tretthet og svimmelhet oppstå i tillegg til kvalme og brekninger.
• Ved kraftige eksponeringer kan akutt oksygenmangel gi respirasjonsstans og kvelning i tillegg til ulike typer arytmier.
• Det er også risiko for lever- og nyreskade, men faren er liten ved engangseksponering.
• Etter massiv eksponering eller ved inhalasjon av aerosol kan det være fare for kjemisk lungebetennelse, på samme måte som ved peroralt inntak.

Øyeeksponering

• Generelt er petroleumsdestillatene lite toksiske ved øyeeksponering. De er irriterende, og overfladisk skade på øyet er beskrevet.

Behandling

Peroralt inntak

• Gi flytende, fettholdig drikke.
• • Eksempel  er noen spiseskjeer mykgjort/smeltet fløteiskrem, kremfløte, rømme eller matolje.
  • Dette må ikke tvinges i den eksponerte. Da vil brekninger kunne utløses, noe som øker faren for aspirasjon.
  • Fettholdig drikke gis for å endre viskositet og overflatespenning for det inntatte petroleumsdestillat og redusere risikoen for aspirasjon til lungene.
• Observasjon hjemme i 4-6 timer etter inntak. Hvis ikke fenomener som hoste, irritasjon fra luftveiene, sløvhet, tretthet eller blekhet oppstår, kan man regne faren som over.
• Pasienten bør observeres på sykehus i 1 døgn ved hoste, kraftige brekninger, irritasjon i luftveiene, sløvhet, tretthet eller blekhet.
• • Slike symptomer og tegn indikerer aspirasjon til lungene med risiko for utvikling av lungeødem og kjemisk lungebetennelse.
  • Røntgen thorax viser da som oftest diffuse fortetninger (kan også komme senere), og lungefysikalia påvises ved stetoskopi.
  • Behandling med oksygen eller respirator kan bli nødvendig.
  • Antibiotika har ingen plass i rutinebehandling av perorale inntak med petroleumsdestillater og gis kun ved sekundær bakteriell infeksjon.
  • Kortikosteroider har heller ikke dokumentert effekt ved lungekomplikasjoner som følge av aspirert petroleumsprodukt, men er prøvd i tilfeller med langvarig lungepåvirkning.
• Ikke fremkall brekninger og ikke gi kull.
• • Ved brekninger er faren større for aspirasjon av petroleumsdestillatet og utvikling av lungekomplikasjoner.
  • Produktene er irriterende på slimhinnene og spontante brekninger kan forekomme.
  • Kull bør ikke gis på grunn av manglende effekt og risiko for aspirasjon. Ved aspirasjon vil også kull kunne aspireres.
• Dersom det er inntatt store mengder av andre agens enn petroleumsprodukter som kan gi alvorlig forgiftning, kan ventrikkelskylling og kull være aktuelt. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon i slike tilfeller.

Hudeksponering

• Ved søl på hud bør eksponerte områder vaskes grundig med såpe og vann et par ganger.
• Dersom huden er hel kan eksponert hudområde smøres inn med fuktighetskrem for å minske den avfettende effekten.
• Alvorlige hudskader behandles som forbrenninger.

Inhalasjon

• Pasienten flyttes til frisk luft og holdes varm og i ro.
• Ved respirasjonspåvirkning gis oksygen.
• Hoste eller respirasjonsvansker kan indikere aspirasjon (se behandling etter peroralt inntak).

Sprut i øyet

• Enhver eksponering bør behandles med omgående skylling med lunkent vann i 15 minutter.
• Undersøkelse hos lege anbefales dersom det er symptomer etter at skylling er avsluttet og øyet har fått roet seg ned (det vil si 1/2-1 time etter at skylling er avsluttet).

Referanser

1. Borchsenius F. Hydrokarbonindusert pneumonitt hos voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 1988;108;2, 141-2.
2. Grant WM, Schuman JS. Toxicology of the eye. 4th edition. Charles C Thomas, 1993.
3. Henry JA. Composition and toxicity of petroleum products and their additives. Human & Experimental Toxicology 1998;17, 111-23.
4. Larsen J, Jørgensen J, Weismann K, Thomsen HK. Petroleumsforbrænding-toksisk kontaktdermatitt. Ugeskr læger 1989;151,3490-1.
5. Persson H. Förgiftningstillbud med petroleumprodukter. Läkartidningen 1983;80;26-7, 2636.
6. Snodgrass WR. Casarett and Doull’s Toxicology: the basic science of poisons. 5th edition McGraw-Hill, 1996.
7. Åkeson J, Karlson-Stiber C, Fredriksson B, Wattsgård C, Lundholm B. Aspiration av alifatiske kolväten kan ge livshotande lungpåverkan hos småbarn. Läkartidningen 1990;87;51-52, 4420-3.
8. Statens Forurensningstilsyn. Petroleumsprodukter. Hovedtyper, sammensetning og helsefarevurdering 1991;91:04.

Relevante søkeord:
Bensin, diesel, white-spirit, lampeolje, fyringsolje, smøreolje, grilltennvæske, tennvæske, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.