Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2004).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Blodgasser er militær benevning på gasser som hemmer oksygentransporten i blodet eller cellerespirasjonen. I dette dokumentet omtales gassene arsin, cyanid og cyanogener. Andre eksempler på blodgasser som har vært vurdert brukt som stridsgasser er fosfin, karbonmonooksid, jernkarbonyl og nikkelkarbonyl (1, 2). Disse gassene eller væskene er blant de mest toksiske som er i industriell bruk (spesielt nikkelkarbonyl), men det er usikkert om de er egnede som stridsgasser.

Gå direkte til:

• Cyanid og cyanogener
• Arsin
  • Virkningsmekanisme
  • Symptomer og kliniske tegn
  • Behandling
• Referanser

Cyanid og cyanogener (2,3,4)

Cyanid (HCN, blåsyre, militær benevning AC) og cyanogener (cyanogenklorid og cyanogenbromid) er flyktige væsker med lave kokepunkter. Cyanid ble benyttet som stridsmiddel under første verdenskrig, men hadde liten effekt da gassen er lettere enn luft og konsentrasjonen i luften sank raskt. Cyanidgass kan frigjøres ved å sette syre til et cyanidsalt. Cyanid er i utstrakt industriell bruk og er derfor tilgjengelig.

Cyanogener ble også benyttet i kjemisk krigføring i første verdenskrig. De er tyngre enn luft og mer irriterende en cyanid, men forøvrig er symptomer og behandling som for cyanider.

På grunn av flyktigheten vil det sannsynligvis være vanskelig å oppnå farlige konsentrasjoner av cyanid og cyanogener utendørs, men helsefare ved innendørs bruk kan ikke utelukkes.

Kontakt Giftinformasjonen for informasjon om forgiftning med cyanid.

Tabell 1: Noen fysikalsk-kjemiske egenskaper for cyanid og cyanogener (2)

	Cyanid	Cyanogenklorid	Cyanogenbromid
Lukt	Bitter mandel	Stikkende	Bitende
Farge	Fargeløs, svak blå	Fargeløs	Fargeløs
Smeltepunkt ( °C )	-13	-6	52
Kokepunkt ( °C )	25-26	13	61
Flyktighet ved 20 °C (g/m3)	900	1000	500
Vannløselighet (g/l )	Helt blandbar	60-70	Mindre enn cyanid
Tetthet væske (g/ml)	0,7	1,2	-
Tetthet gass (rel. til luft)	0,94	2,1	3,4

Arsin

Det er uklart hvorvidt arsin ble brukt under første verdenskrig, og om gassen er egnet for kjemisk krigføring. Arsin er en svært brennbar gass ved normale temperaturer. Gassen er kjemisk ustabil, men den kan enkelt produseres på plassen der den skal anvendes (2). Arsen eller arsenforbindelser brukes indistruelt (3).

Tabell 2: Noen fysikalsk-kjemiske egenskaper for arsin (2)

Lukt	Hvitløkaktig
Farge	Fargeløs
Smeltepunkt	- 117°C
Kokepunkt	- 60°C
Fyktighet	3100 g/m3
Vannløselighet	0,07 g/l

Virkningsmekanisme (4, 5, 6)

Arsin tas raskt opp i kroppen ved inhalasjon. Mesteparten av arsin i blodet tas raskt opp i erytrocyttene og forårsaker hemolyse. I erytrocyttene metaboliseres arsin til ulike uorganiske arsenforbindelser. Den eksakte mekanismen for toksisiteten av arsin er ikke kjent.

Symptomer og kliniske tegn (4, 6, 7, 8, 9)

• Generell svakhet, hodepine, skjelving, tørste, magesmerter og nyresvikt etter en latensperiode på inntil 24 timer.
• Muskelkramper er observert i enkelte tilfeller.
• Forekomst av hemoglobin i urinen inntrer vanligvis 4-6 timer etter inhalasjon av arsin.
• Svikt i det kardiovaskulære systemet med hypotensjon kan forekomme.

De fleste kliniske symptomene antas å være et resultat av hemolyse. Nyresvikten antas å være et resultat både av en direkte toksisk effekt av arsin eller metabolitter på nyrene, og en indirekte effekt av hemolysen. Hypotensjon er muligens sekundært til nyresvikt.

Behandling (7, 8, 9)

Førstehjelp på ulykkesstedet

1. Eksponerte personer fjernes fra kontaminert område
2. Generell livreddende førstehjelp, frie luftveier, respirasjon
3. Transport til sykehus

På sykehus

1. Generell livreddende førstehjelp. Kontroller frie luftveier. Gi oksygen og respiratorbehandling om nødvendig.
2. Utskiftningstranfusjon for å stoppe hemolyse.

Hemodialyse har ikke vist effekt på plasma konsentrasjonen av arsen etter arsinforgiftning (10). Behandling med kelator anses ikke å ha noen effekt ved arsinforgiftninger (9).

Kliniske prøver

• Ulike former av organisk og uorganisk arsen kan påvises i urin flere dager etter eksponering for arsingass (5,10).
• Analyse av arsen med atomabsorpsjonspektroskopi gir totalt arsen som ikke kan benyttes som indikasjon på arsineksponering, da det inkluderer arsenobetain som er vanlig i sjømat.

Referanser

1. The European Agency for Evaluation of Medicinal Products (EMEA). Pre-authorisation Evaluation of Medicines for Human Use. 2003. EMEA/CPMP Guidance Document on the Use of Medicinal Products for the Treatment of Patients Exposed to Terrorist Attacks with Chemical Agents. Tilgjengelig oktober 2003.
2. FFI. 2002. Chemical weapon data. Database fra Forsvarets forskningsinstitutt. P.O Boks 25, 2007 Kjeller.
3. Marrs, TC., Maynard, RL. og Sidell, FR. 1996. Chemical warfare agents. Toxicology and treatment. JohnWiley and sons. Baffins lane, Chichester, West Sussex PO19 1UD, England.
4. Baskin, SI, og Brewer, TG. 1997. Cyanide poisoning. I; Zajtchuk (Red): Medical aspects of chemical and biological warfare. Textbook of military medicine. Borden institute. Walter Reed Army Medical Center. Washington DC
5. Aaseth, J og Thomassen, Y. 1986. Nordiska expertgruppen før gransvardes dokumentation 73. Arsin (AsH3). Arbete och halsa vol 1986 nr 4l s 1-33.
6. Winski, SL., Barber, DS., Rael, LT. og Carter, DE. 1997. Sequence of toxic events in arsine-induced hemolysis in vitro; implications for the mechanism of toxicity in human erythrocytes. Fundam. Appl. Toxicol. 38, 123-128.
7. Fowler, BA. og Weissberg, JB. 1974. Arsine poisoning. N. Engl. J. Med. 291, 1171-1174.
8. Klimecki, WT og Carter, DE. 1995. Arsine toxicity: Chemical and mechanistic implications. J. Toxicol. Environ. Health 46, 399-409.
9. Ellenhorn MJ, Schonwald S, Ordog G, Wasserberger J. Ellenhorn`s Medical Toxicology. Diagnosis and Treatment of Human Poisoning. 2nd Edition. Baltimore: Williams & Wilkins, 1997.
10. Apostoli,P., Alessio, L., Romeo, L., Buchet, JP. og Leo ne, R. 1997. Metabolism of arsenic after acute occupational arsine intoxication. J Tox Envir Health vol 52 nr 4 s 331-42.
11. ATSDR (Agency for toxic substances and disease registry). Medical management guidelines (MMGs) for Arsine (AsH3). www.atsdr.cdc.gov/MHMI/mmg169.html. Tilgjengelig 22-01-2004.

Relevante søkeord:
Intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.