Fra Giftinformasjonens nyhetsbrev. Utarbeidet 2004 - sist endret 2010.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Tåregasser omfatter flere gasser og stoffer som virker irriterende på øyne,  slimhinner i blant annet luftveiene og huden. Mest brukt er CS (klorobenzyliden malononitril) og OC (oleoresin capsicum).

Andre tåregasser, for eksempel CN (kloroacetophenon) som er virkestoffet i Mace® og CR (dibenzoxapin), er lite brukt i Norge. Ved spørsmål om disse kan Giftinformasjonen kontaktes.

I tillegg til at tåregass benyttes av både politi og militært personell, brukes de som voldsmidler. Privatpersoner kan få tak i tåregass fra land der slik spray selges forholdsvis fritt til selvforsvar mot folk eller dyr. Siktemålet er å fremkalle symptomer som setter de eksponerte raskt ut av spill uten at de får alvorlige eller varige skader.

Tåregasser kan blant annet frigjøres som spray eller pyroteknisk generert aerosol (støvsky). Frigjørings- og eksponeringsmåte har betydning for forgiftningen, ettersom løsningsmidler, drivgasser, mekanisk trykk og høy temperatur kan bidra til toksisiteten.

Gå direkte til:

• CS
  • Virkningsmekanisme
  • Symptomer og kliniske tegn
  • Behandling
• Pepperspray (OC)
  • Virkningsmekanisme
  • Symptomer og kliniske tegn
  • Behandling
• Referanser

CS (1, 2)

CS (klorobenzyliden malononitril) ble laget første gang i 1928 av Corson og Stoughton, og ble oppkalt etter dem. Smeltepunkt på 93 °C og kokepunkt på 310 °C gjør at CS foreligger som partikler istedenfor gass ved normale temperaturer. CS er lite løselig i vann og er derfor vanskelig å vaske bort. CS lukter pepper og kan derfor bli omtalt som pepperspray av eksponerte personer. CS hydrolyseres i løpet av 15-20 minutter (ved 25 °C) til ikke-irriterende nedbrytningsprodukter.

Virkningsmekanisme (1,3)

Effekten av CS skyldes i stor grad at enzymer, proteiner og nukleinsyrer alkyleres. I tillegg dannes HCl (hydrogenklorid) og dette kan gi kraftig irritasjon. Den irriterende og smertefulle effekten av CS kan også skyldes bradykininfrigjøring.

CS har også cyanogent potensial, men cyanidproduksjonen er liten, og en kan se bort fra denne ved aerosol-eksponeringer som gir lette og moderate symptomer.

Symptomer og kliniske tegn

Generelt (1-5):

• Den irriterende effekten av CS kommer etter noen sekunder.
• Det kan ta noen minutter før det merkes symptomer fra huden.
• 15-30 minutter etter at den eksponerte har kommet i frisk luft er de fleste symptomene borte.
• Alvorlig systemisk toksisitet forekommer sjelden, og er mest sannsynlig når personer utsettes for høye konsentrasjoner, for eksempel i lukkede rom.

Øyne (1,3,4,6-8):

• Ved eksponering for CS i øynene blir det raskt en brennende følelse som etterfølges av tåreflod, røde øyne og øyelokkskramper som kan gi ufrivillig lukking av øynene. Dersom synet blir påvirket varer dette kun få minutter. Det er vanlig at øynene er røde i 24 timer etter eksponeringen.
• Hvis spraying har skjedd direkte mot øynene, eller ved høye tåregasskonsentrasjoner i for eksempel små og dårlig ventilerte rom, er det risiko for alvorlig hornhinneskade og mer langvarige skader.
• Spraying på nært hold kan gi pulverinfiltrasjon i øyets overflate og intraokulære reaksjoner kan forekomme.

Luftveier (1,3,4,9):

• Når CS blir pustet inn, oppstår det irritasjon i luftveiene som kan gi ubehag i brystet, hoste, pustebesvær, økt slimproduksjon og bronkospasmer. Luftveissymptomene varer generelt kortere tid enn øyesymptomene, og er ofte borte etter 10 minutter.
• Ved kraftigere eksponeringer, for eksempel innendørs, er det fare for utvikling av alvorlig lungeskade med symptomer som kan komme etter en latenstid. 
• For mer informasjon om symptomer, se "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" (under Relaterte artikler).

Hud (1,3,4,10,11)

• I huden kan det oppstå en brennende følelse, stikking og rødhet. Noen utvikler ødem, blemmer og skorper.
• Symptomer på alvorlig dermatitt kan oppstå etter en latenstid med tilsynelatende bedring. Heling av disse skadene kan ta uker.
• Det er større risiko for alvorlige hudskader dersom den eksponerte har fuktig hud, for eksempel på grunn av høy luftfuktighet eller våte klær.

Andre kliniske tegn (1,3,4,9,12):

• Brennende følelse i munnen, fulgt av økt spyttproduksjon.
• Det er sett tilfeller der det har utviklet seg etseskader i munn og svelg.
• Når spytt med CS svelges kan det gi kvalme og oppkast.
• Forbigående økning i puls og blodtrykk.
• Uspesifikke symptomer som hodepine.
• Høye konsentrasjoner over tid kan gi lungeskade etterfulgt av asfyxi og sirkulasjonssvikt.

Behandling

Generelt (2,3,6)

• Ved normale situasjoner utendørs er det tilstrekkelig å fjerne seg fra forurenset område.
• Ved kraftigere eksponeringer, eventuelt innendørs, eller symptomer utover rødhet og lett ubehag, vil det være nødvendig med oppfølging hos lege eller på sykehus.
• Ved eksponeringer for spray utsettes personen for både CS, løsningsmiddel og eventuelt trykk. Disse faktorene må være med i vurderingen av hvordan personen skal følges opp videre.

Øyne (3,5,6)

• Ta ut eventuelle kontaktlinser, skyll øynene i 15-30 minutter og fjern eventuelt gjenværende partikler. Ved fortsatt symptomer etter skylling, må øynene undersøkes av lege, eventuelt øyelege.
• Det er en fordel om man unngår å gni seg i øynene, da dette kan medvirke til hornhinneskade.

Luftveier (3,13)

• Håndteres som ved inhalasjon av irriterende gasser, se "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" (under Relaterte artikler).

Hud og hår (2-7)

• Dersom det er rester av pulver på tørr hud kan dette gjerne fjernes ved å blåse det bort eller børste det av før kontakt med vann, men det er viktig at man da ikke kontaminerer omgivelsene eller andre deler av kroppen.
• Såpe og vann brukes til å vaske huden. Kortvarig skylling kan forverre symptomene, så det er viktig å skylle i minst 15 minutter. Selv om det har gått noen timer siden eksponeringen, kan symptomene forverres midlertidig ved kontakt med vann.
• Håret vaskes godt med rikelig med vann og såpe/sjampo, da det ellers kan være kilde til gjentatt eksponering.
• Hudskader behandles som brannskader.

Dekontaminering (3-5)

• Ikke dra kontaminerte klær over hodet, da bør de heller klippes opp. Det er viktig å ta av kontaminerte klær og legge disse i tett emballasje frem til dekontaminering i form av utlufting i noen dager eller vask i kaldt såpevann.
• Helsepersonell kan få symptomer fra den eksponertes klær og lignende, og bør beskytte seg.
• Kontaktlinser kan være vanskelige å få helt rene, og bør derfor i alminnelighet kastes.

Pepperspray (OC)

Med uttrykket “pepperspray” menes stort sett tåregasser som består av planteekstrakt (Oleoresin capsicum, OC) fra planter i slekten Capsicum. Denne slekten omfatter blant annet chilipepper. De aktive komponentene i OC er capsaicinoider, for eksempel capsaicin. Innholdet av OC i sprayene varierer.

Virkningsmekanisme (1,14)

Capsaicin setter i gang en neurogen inflammasjon. Den akutte effekten av capsaicin skyldes frigjøring av bioaktive stoffer, som resulterer i endret nevrofysiologi i sensoriske neuroner. I luftveiene frigjøres substans P. Da aktiveres mastceller, noe som fører til histaminfrigjøring. Det er det samme som skjer ved astmatiske reaksjoner. Kliniske tegn som følger av dette er tetthet i brystet og slimproduksjon.

Symptomer og kliniske tegn (4, 14, 15)

OC er irriterende i øyne, på slimhinner og på hud. Symptomene kommer umiddelbart og varer ofte i 20-30 minutter, men kan vare flere timer eller dager.

Øyne (1,15-17)

• Direkte kontakt med øyne kan gi intens irritasjon med svie, synsforstyrrelser, rødhet, stor tåreproduksjon og øyelokkskrampe.
• Hornhinnesår (corneal abrasion) kan utvikles. Symptomer på dette kan være smerte, lysskyhet, fremmedlegemefølelse og tåreflod.
• Sensitiviteten i hornhinnen kan bli dårligere rett etter eksponeringen. Dette blir ofte bedre etter 1 time, og etter en uke forventer man normal sensitivitet igjen.
• Det er sett tap av blunkerefleks i 5 dager etter lokal applisering av capsaicin. Ved eksponeringer utendørs på såpass store avtander at det ikke bli trykkskader eller høye konsentrasjoner OC, er faren for alvorlige skader liten.

Luftveier (1,8,14,16)

• Irritasjon i nese, svelg og øvre luftveier oppstår etter direkte kontakt og gir en brennende følelse.
• Inhalasjon av aerosol kan gi hoste, nysing, stor slimproduksjon, kortpustethet, bronkospasmer og kvelningsfornemmelse.
• Luftveissymptomer forekommer sjeldnere enn øyesymptomer.
• For mer informasjon om symptomer, se "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" (under Relaterte artikler).

Hud (1,14,16)

• I huden oppstår rødhet, en brennende smerte, hevelse og i noen tilfeller blemmer.
• Nedsatt hudsensitivitet ses, og dette kan vare i flere dager.

Andre kliniske tegn (1,8,14)

• Oleoresin capsicum kan gi neuromotorisk dysfunksjon. Det vil si at den eksponerte kan få tap av motorisk kontroll, og det er blant annet sett at personer kortvarig har mistet kontroll over musklene i overkroppen, og reagert med å bøye seg forover og riste.
• Noen blir desorienterte og kan få panikk.

Behandling (4,5,16)

Øyne

• Det anbefales å skylle øynene med lunkent vann i minst 15 minutter etter fjerning av eventuelle kontaktlinser. OC er lite vannløselig, og er derfor vanskelig å skylle bort.
• Dersom symptomene vedvarer utover 1-2 timer bør øynene undersøkes av lege, eventuelt øyelege. Dersom kliniske tegn eller eksponeringen tilsier det, bør pasienten undersøkes tidligere.
• Det forventes ikke varige skader etter eksponering, men det kan være behov for behandling.

Luftveier

• Håndteres som ved inhalasjon av irriterende gasser, se "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" (under Relaterte artikler).

Hud

• Behandlingen er symptomatisk.

Dekontaminering

• Det behøves ikke spesielle dekontamineringsprosedyrer for personer som har vært utsatt for OC.
• Capsaicin fordamper i liten grad, så kontaminering skjer ved direkte kontakt.
• Ta av klær som har vært eksponert for pepperspray, og rengjør hud og hår. Dette kan være vanskelig, da capsaicin er lite vannløslig.
• Kontaklinser kan være vanskelig å få helt rene, og bør derfor i alminnelighet kastes.

Referanser

1. Olajos EJ, Salem H. Riot control agents: pharmacology, toxicology, biochemistry and chemistry. J Appl Toxicol 2001;21(5):355-91.
2. Petersen KK, Schrøder, Eiskjaer SP. CS-tåregasspray som skadevoldende middel. Ugeskr Læger 1989;151(22):1388-9.
3. Worthington E, Nee PA. CS exposure-clinical effects and management. J Accid Emerg Med 1999;16:168-70.
4. WHO 2003. Public health response to biological and chemical weapons. Draft 2003.
5. Lee RJ, Yolton RL, Yolton DP, Schnider C, Janin ML. Personal defense sprays: effects and management of exposure. J Am Optom Ass 1996;67(9):548-60.
6. Kulling P, Feychting K, Karlsson N, Persson S. Tårgasexponering blir alt vanligare. Läkartidningen 1993;90 (7):588-9.
7. Klyve P. Tåregasspray og øyeskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1992;112(2):203-5.
8. Smith J, Greaves I. The use of chemical incapacitant sprays: a review. J Trauma 2002;52(3):595-600
9. Anderson PJ, Lau GS, Taylor WR, Critchley JA. Acute effects of the potent lacrimator o-chlorobenzylidene malononitrile (CS) tear gas. Hum Exp Toxicol 1996;15(6):461-5.
10. Southward RD. Cutaneous burns from CS incapacitant spray. Med Sci Law 2001;41(1):74-7.
11. Varma S, Holt PJ. Severe cutaneous reaction to CS gas. Clin Exp Dermatol 2001;26(3):248-50.
12. Fjermedal O, Elveland HH. Tåregass (CS-gass). Virkninger og bivirkninger. Tidsskr Nor Lægefor 1987;107(33):2946-7.
13. Thomas RJ, Smith PA, Rascona DA, Louthan JD, Gumpert B. Acute pulmonary effects from o-chlorobenzylidenemalonitrile ”tear gas”: A unique exposure outcome unmasked by strenuous exercise after military training event. Military medicine 2002;167(11):136-9.
14. Busker RW, van Helden HP. Toxicologic weapon for the dutch police force. Risk assessment and efficacy. Am J Forensic Med Pathol 1998;19(4):309-16.
15. Zollman TM, Bragg RM, Harrison DA. Clinical effects of oleoresin capsicum (pepper spray) on the human cornea and conjunctiva. Ophtalmology 2000;107(12):2186-9.
16. Watson WA, Stremel KR, Westdorp EJ. Oleoresin capsicum (Cap-stun) toxicity from aerosol exposure. Ann Pharmacother 1996;30(7-8):733-5.
17. Brown L, Takeuchi D, Challoner K. Corneal abrasions associated with pepper spray exposure. Am J Emerg Med 2000;18(3):271-2.

Relevante søkeord:
Tåregass, CS-gass, peppergass, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.