|
Bruk av antidoter – Giftinformasjonens anbefalinger (Antidotlisten)
|
Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon. |
Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2011 (utarbeidet 2010).
Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering
Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, for eksempel legemidler og kjemikalier. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotlisten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Gå direkte til:
Acetylcystein
Preparater: Mucomyst «Meda» inhalasjonsvæske (acetylcystein 200 mg/ml), Mucomyst «Meda» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein «ratiopharm» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Bronkyl «Weifa» brusetabletter (acetylcystein 200 mg).
Bruksområde: Ved paracetamolforgiftninger der det er risiko for alvorlig leverskade. Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8-10 timer etter slike inntak, gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein kan også forsøkes ved forgiftning med hvit fluesopp, grønn fluesopp eller flatklokkehatt.
Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan administreres i.v. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 50 mg/ml og gi langsomt i.v. Startdose 150 mg/kg i 200 ml glukose over 1 time. Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose over 4 timer, så 100 mg/kg i 1000 ml glukose over de neste 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 21 timer. Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinformasjonen. Acetylcystein kan ev. løses i natriumklorid 9 mg/ml. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være aktuelt ved leverpåvirkning. Hvis det er nødvendig å fortsette acetylcysteinbehandlingen, gi 150 mg/kg i.v. over 24 timer. Kontakt ev. Giftinformasjonen. Gravide behandles etter samme retningslinjer som øvrige voksne.
Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodsukkeret og gi insulin ved behov.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt allergiske hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urticaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps er rapportert, men dette er uvanlig. Ved allergiske reaksjoner av acetylcystein avslutt infusjonen (dette er normalt tilstrekkelig). Ved kvalme og brekninger gi antiemetika og i.v. væske ved behov. Gi antihistamin ved behov. Glukokortikoider er indisert ved alvorlige reaksjoner. Ved uttalt bronkospasme gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner gi adrenalin. Forøvrig symptomatisk behandling. En ev. gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen må vurderes ut fra bivirkningenes alvorlighetsgrad og risiko for alvorlig leverskade.
Oppbevaring: Anvend ferdig blandet injeksjonsvæske innen 1 døgn. En fargeforandring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke preparatets sikkerhet eller effekt.
Adrenalin
Preparater: Adrenalin «Nycomed Pharma» injeksjonsvæske (adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurderes ved terapiresistent betablokkerforgiftning. Vurderes ved hjertestans som følge av forgiftninger generelt.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 µg/kg/min (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt.
Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsykdom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning.
Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Eventuell vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse.
Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon og til små barn.
Amylnitritt
Preparater: Amyl nitrite inhalant «Swedish Orphan» inhalasjonsvæske (262,5 mg (0,3 ml)/ampulle). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Som førstehjelp på skadestedet ved cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig. Brukes kun ved sikker cyanideksponering.
Dosering: Knekk 1 ampulle på midten, hold den ca. 2 cm under nesen og inhaler i 15-30 sekunder. Gi 1 ampulle hvert 5. minutt til annen behandling kan starte. Prioriter transport til sykehus og annen antidotbehandling. Det er viktig å samtidig gi oksygen og generell førstehjelp.
Bivirkninger: Svimmelhet, tåkesyn, hodepine, ansiktsrødme, kvalme, tretthet, tåreflod, brennende følelse i nesen, hypotensjon, takykardi, dyspne, eventuelt methemoglobinemi (slimhinner og hud blir brune/blå).
Oppbevaring: Oppbevares kaldt og beskyttet mot lys.
Apomorfin
Preparater: Apomorfin «APL» injeksjonsvæske (apomorfinhydroklorid 5 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Oppbevaring: Beskyttes mot lys (lysømfintlig).
Se egne anbefalinger for ventrikkelskylling og behandling med medisinsk kull (se eventuelt "Relaterte artikler" til høyre).
Atropin
Preparater: Atropin «Nycomed Pharma» injeksjonsvæske (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF NAF injeksjonsvæske (atropinsulfat 1 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere. Ved forgiftning med organofosfater gis atropin sammen med reaktivator, se obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gis som hovedregel atropin alene. Det kan være aktuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) eller sopper som gir kolinerge effekter.
Dosering: Ved kolinesterasehemmere: Voksne: 2 mg. Barn: 0,5 mg. Gis langsomt i.v., gjentas inntil atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Ved forgiftning med plantevernmidler/stridsmidler som er kolinesterasehemmere er det viktig med tilstrekkelig dosering av atropin. Det kan være nødvendig å gi store doser over flere døgn/uker. Ved legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voksne).
Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos disponerte.
Biperiden
Preparater: Akineton «S.I.T.» injeksjonsvæske, tabletter (biperidenlaktat 5 mg/ml).
Bruksområde: Ved uttalte ekstrapyramidale fenomener som akutt dystoni og dyskinesi, f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika.
Dosering: Voksne: 2,5-5 mg. Barn: 0,04 mg/kg. Gis i.m. eller svært langsomt i.v. De ekstrapyramidale fenomenene kan forsvinne allerede under injeksjonen. Avbryt da behandlingen. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Maks. 20 mg/døgn til voksne.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved takykardi. Kan forverre tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika.
Bivirkninger: Antikolinerge effekter.
Botulinumantitoksin
Preparater: Spesifikt botulinumantitoksin er tilgjengelig fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet). Innenfor normal kontortid kontakt Folkehelseinstituttet (Avdeling for vaksine) på tlf. 21 07 70 00. Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin utleveres hos Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo (tlf. 23 35 81 00). Apoteket formidler også kontakt med lege ved Smittevernvakta på Folkehelseinstituttet for vurdering av indikasjon og dosering.
Bruksområde: Gi botulinumantitoksin (se pakningsvedlegg) ved mistenkt matbåren botulisme eller klinisk sårbotulisme. Konsulter eventuelt infeksjonsbakvakt ved tilhørende regionsykehus.
Brekkmiddel
Preparater: Brekkmiddel til barn NAF «Apotek» mikstur (15 ml inneholder ipekakuanhaalkaloider ca. 20 mg (0,14 %) tilsvarende ca. 1,3 mg/ml).
Se også Brekkmiddel (eventuelt under "Relaterte artikler" til høyre).
Dantrolen
Preparater: Dantrium «Procter & Gamble» injeksjonsvæske, kapsler (dantrolen injeksjonsvæske 20 mg, og kapsler 25 mg, 50 mg og 100 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Malignt nevroleptikasyndrom og hypertermi ved forgiftninger. Hypertermi ved forgiftninger behandles primært med ekstern avkjøling (det kan være behov for aggressive tiltak). Dantrolen kan eventuelt vurderes i enkelte, alvorlige tilfeller.
Dosering: Oppløs injeksjonssubstansen i sterilt vann (oppløs ikke i natriumklorid eller glukose pga. fare for utfelling). Bruk plastbeholder, ikke glass. Voksne og barn: Gi 1-2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt) i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende effekt eller tilbakefall. Ved manglende klinisk effekt revurder diagnosen. Det er sjelden nødvendig med total dose over 10 mg/kg i akuttfasen. Ved fortsatt alvorlig hypertermi gis eventuelt peroralt 4 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser.
Bivirkninger: Oppløsningen er vevsirriterende og gis derfor helst via sentralt venekateter eller i stor perifer vene med parallelt løpende væskeinfusjon (glukose). Risiko for alvorlig leverskade, spesielt ved aktiv leversykdom og hos eldre.
Oppbevaring: Oppløst dantrolen er stabilt i ca. 6 timer. Beskyttes mot lys.
Deferoksamin
Preparater: Desferal «Novartis» pulver til infusjonsvæske/injeksjonsvæske (deferoksaminmesilat 500 mg).
Bruksområde: Ved fare for alvorlig jernforgiftning. Chelaterer fritt jern.
Dosering: Gi deferoksamin tidligst mulig ved indikasjon, siden jern i stor grad distribueres til vev i løpet av det første døgnet. Oppløs 500 mg (1 hetteglass) i 5 ml sterilt vann (10% oppløsning). Fortynn deretter 10% oppløsningen med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (500-1000 ml). Gi som i.v. infusjon i inntil 24 timer. Anbefalt initial infusjonshastighet er 15 mg/kg/time (høyere doser øker faren for bivirkninger). Avhengig av klinikk reduser infusjonshastigheten etter hvert til f.eks. 2 mg/kg/time for å unngå for høy total døgndose. Forsiktige anbefalinger begrenser total døgndose til 6-8 g, selv om døgndoser på inntil 16 g har vært tolerert godt. Gi ikke deferoksamin p.o. eller i.m. Behandle gravide etter samme retningslinjer som andre.
Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved nyresvikt.
Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon, erytem, urtikaria og infeksjoner. Akutt lungeskade ved infusjon over 24 timer. Komplekset (ferrioksamin) gir rødlig urinfarge.
Oppbevaring: Oppbevares ved maks. 24 °C. Etter tilberedning bør oppløsningen brukes innen 3 timer.
Diazepam
Preparater: Stesolid «Actavis» injeksjonsvæske, rektalvæske, supp., tabletter (diazepam 5 mg/ml injeksjonsvæske, 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml rektalvæske, 5 mg og 10 mg supp., 2 mg og 5 mg tabletter), Stesolid prefill «Actavis» rektalvæske (diazepam 5 mg/ml).
Bruksområde: Til behandling av kramper og uro i forbindelse med forgiftninger. Akutt koronarsykdom utløst av amfetamin og kokain. Forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin. Forgiftninger med nervegasser som er kolinesterasehemmere.
Dosering: Ved kramper, uro og/eller brystsmerter: Voksne: Gi 5-20 mg langsomt i.v., eventuelt 10-20 mg rektalt. Titrer etter effekt. Forholdsvis høye gjentatte doseringer kan være nødvendig, f.eks. ved uro forårsaket av sentralstimulerende stoffer (misbruk). Barn: Gi 0,1-0,5 mg/kg langsomt i.v., eventuelt 0,3-1 mg/kg rektalt. Ved forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin: Ved hjertepåvirkning eller høy risiko for alvorlig forgiftning, gi i.v. infusjon av høye doser (2 mg/kg i løpet av 30 minutter, deretter 1-2 mg/kg/døgn), kombinert med respiratorbehandling.
Forsiktighetsregler: Diazepam vil forsterke effekten av stoffer med sentralnervøs hemming. Vurder lavere dosering og langsommere injeksjon dersom slike stoffer er inntatt. Følg respirasjon og blodtrykk ved høy dosering.
Digitalisantistoff
Preparat: Digifab TM «Protherics Inc» infusjonssubstrat (digoksinspesifikke Fab-fragmenter 40 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Alvorlig digitalisforgiftning der det foreligger livstruende arytmier, utvikling av hyperkalemi, progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, eller andre tegn på alvorlig forgiftning. Ved alvorlig hjertesykdom gis digitalisantistoff på videre indikasjon.
Dosering: Voksne: Gi 6 mg antistoff/kg i.v. over 15-30 minutter (3 mg/kg ved kronisk forgiftning). Ved manglende effekt gjenta dosen etter 30 minutter. Mengden antistoff kan også beregnes ut fra inntatt mengde eller målt serumkonsentrasjon av digitoksin/digoksin (bruksanvisning følger med). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.
Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).
Andre opplysninger: Etter behandling med digitalisantistoff vil serumkonsentrasjonsmålinger være misvisende i 1-2 uker.
DMPS (Dimerkaptopropansulfonat)
Preparater: Dimaval «Swedish Orphan» injeksjonsvæske, kapsler (Na-DMPS 50 mg/ml injeksjonsvæske, 100 mg kapsler), DMPS-Heyl «Heyl» injeksjonsvæske (Na-DMPS 50 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for begge preparatene.
Bruksområde: Metallforgiftninger med bl.a. kvikksølv-, kobber- og arsenforbindelser. Brukes istedenfor BAL som ikke lenger er anbefalt. Brukes også ved forgiftninger med bly dersom DMSA eller kalsium-EDTA ikke er tilgjengelig. Brukes ikke ved talliumforgiftninger eller akutt arsinforgiftning (AsH3).
Dosering: Gi i.v. behandling ved alvorlig forgiftning: Voksne: 1. døgn 250 mg i.v. x 6, 2. døgn 250 mg i.v. x 4, deretter 250 mg i.v. x 3 (eventuelt x 2). Barn: 5 mg/kg i.v. med samme doseringshyppighet som til voksne (se over). Eventuell peroral behandling (voksne): 30 mg/kg/dag fordelt på 3-6 doser. Behandlingstiden er avhengig av klinisk tilstand og konsentrasjonen av metall i blod og urin. Vurder å gå over til peroral behandling med DMSA så snart dette er mulig.
Bivirkninger: GI-symptomer, lett leverpåvirkning, hud- og allergireaksjoner.
Andre opplysninger: Administrer preparatet straks etter at ampullen er åpnet (åpnet ampulle lagres ikke).
DMSA (Dimerkaptoravsyre)
Preparater: Succicaptal «Swedish Orphan» kapsler (dimerkaptoravsyre 200 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Forgiftninger med bly, kvikksølv og arsen. Kan også brukes ved forgiftning med gull, kopper og sølv.
Dosering: Barn og voksne: Gi 10 mg/kg (350 mg/m2) peroralt hver 8. time (dvs. døgndose 30 mg/kg) i 5 dager. Vurder å fortsette behandlingen i 2 uker med en døgndose på 10-30 mg/kg fordelt på 2 doser (avhengig av urin- og/eller serumkonsentrasjoner). Doseringen bør ikke overstige 1,8 g/dag i denne fasen. Vurder eventuelt videre behandling.
Bivirkninger: Urtikaria, GI-symptomer og lett leverpåvirkning.
Andre opplysninger: DMSA har vond smak og lukt. Svelg kapslene hele. Tilbered eventuelt pulver som injeksjonsvæske (pulver fra kapsler eller eventuelt renstoff). Lag da oppløsningen rett før bruk. Forslagsvis styrke kan være 35 mg/ml. Begrenset erfaring med parenteral administrering, kontakt eventuelt Giftinformasjonen for doseringsforslag.
Dopamin
Preparater: Dopamin «Nycomed Pharma» konsentrat til infusjonsvæske (dopaminklorid 10 mg/ml), Abbodop «Hospira» infusjonsvæske (dopaminhydroklorid 1 mg/ml og 2 mg/ml).
Bruksområde: Vurderes hos forgiftningspasienter med sviktende sirkulasjon, som ikke responderer på adekvat væsketilførsel, og ved inntak av agens som gir negativ inotrop og/eller kronotrop effekt.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Vanlig startdose er 2-5 µg/kg/minutt, som økes gradvis. Titrer etter klinisk respons. Dopamin kan eventuelt også kombineres med andre vasopressorer i alvorlige tilfeller.
Bivirkninger: Takykardi, hypertensjon, vasokonstriksjon og arytmier.
Etanol
Preparater: Steril sprit NAF parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (70 % v/v).
Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Fomepizol er førstevalg ved slike forgiftninger. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Hos barn bør fomepizol alltid velges fremfor etanol.
Dosering: Voksne og barn: Startdose: 600 mg/kg. Blandes i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml (500-1000 ml) og gis i.v. over 20 minutter. Vedlikeholdsdose: Fra 70 mg/kg/time (alkoholikere: 150 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Vedlikeholdsdose under hemodialyse: Fra 170 mg/kg/time (alkoholikere: 260 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Etanol kan også gis peroralt, i samme dose som parenteralt, men parenteral behandling er mest effektiv. Terapeutisk serumkonsentrasjon av etanol skal være ca. 1 g/liter (1 ‰ eller 22 mmol/liter), heller litt over enn litt under. Angitt dosering er kun rådgivende. Individuelle variasjoner, inntatt alkohol og eventuell dialyse påvirker promillen. Mål derfor s-etanol hver 2. time (hyppigere i starten av dialyse), og korriger doseringen deretter. Kontroller syre-basestatus 3 og 6 timer etter avsluttet infusjon. Utregning av dose i ml: Dose (antall ml) = (Ønsket dose i mg/kg x 0,127 x kroppsvekt i kg)/innhold av etanol i % (volum-%).
Forsiktighetsregler: Fare for hypoglykemi og hypokalemi hos barn og alkoholikere.
Bivirkninger: Etanolklinikk.
Andre opplysninger: Vanlig brennevin inneholder 40-45 volum-% etanol (1 g etanol = 1,2 ml).
Flumazenil
Preparater: Anexate «Roche» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Actavis» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Fresenius Kabi» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil B. Braun «Braun» infusjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil Hameln «Hameln» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem ved koma kombinert med andre alvorlige symptomer som respirasjonsdepresjon. De fleste benzodiazepinforgiftninger er mindre alvorlige, og bruk av flumazenil er sjelden indisert (bruk ikke rutinemessig). Flumazenil kan forsøksvis brukes diagnostisk ved koma av ukjent årsak, ved rimelig mistanke om benzodiazepinforgiftning. Se Forsiktighetsregler.
Dosering: Voksne: Gi 0,2-0,3 mg i.v. i løpet av 15 sekunder. Dosen kan gjentas (0,2-0,5 mg) med 1 minutts mellomrom inntil ønsket effekt. Maks. dose er 2-5 mg. Ved manglende effekt etter injeksjon av 2-3 mg er det sannsynlig at forgiftningen ikke domineres av benzodiazepiner. En eventuell effekt av flumazenil vil inntre raskt (i løpet av minutter). Barn: Gi 10 µg/kg kroppsvekt (inntil 0,2 mg) i.v. i løpet av 15 sekunder. Gjenta eventuelt dosen med 1 minutts mellomrom, maks. 4 ganger. Generelt: Flumazenil har kort virketid (halveringstid ca. 1 time). Ved tilbakefall gjenta doseringen. Flumazenil kan eventuelt gis som kontinuerlig i.v. infusjon (0,1-0,5 mg/time, eventuelt opptil 1 mg/time) i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml.
Forsiktighetsregler: Utvis stor forsiktighet ved bruk av flumazenil til personer med lav krampeterskel, f.eks. epileptikere, eller ved inntak av stoffer/legemidler som kan utløse kramper (f.eks. trisykliske antidepressiva og sentralstimulerende stoffer som amfetamin). Det er også fare for å utløse kramper (abstinensreaksjon) dersom flumazenil gis til kroniske brukere og misbrukere av benzodiazepiner. Reverser ev. kramper med diazepam. Bruk ikke flumazenil ved blandingsforgiftninger med klorokin og kokain (kan utløse arytmier). Bruk heller ikke flumazenil ved akutte hodetraumer (disponerer for kramper), ved økt intrakranialt trykk eller ved redusert cerebral perfusjon.
Bivirkninger: Lite toksisk. Doser opptil 100 mg i.v. til friske frivillige har kun gitt lett hudrødme. Kvalme, brekninger, hudrødme, angst, uro, mild takykardi, agitasjon og kramper er rapportert. En del fenomener kan være abstinensreaksjoner hos misbrukere.
Fomepizol
Preparater: Fomepizole «EUSA Pharma» konsentrat til infusjonsvæske (fomepizolsulfat 8 mg/ml tilsvarende fomepizol 5 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Fomepizol bør i de fleste tilfeller fortrekkes fremfor etanol. Velg alltid fomepizol ved behandling av barn. Kan vurderes ved forgiftninger med disulfiram i kombinasjon med alkohol.
Dosering: Voksne: Startdose: 15 mg/kg. Fortynn ampullene i minimum 100-250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Bruk f.eks. en 500 ml pose, fjern 250 ml av volumet og tilsett fomepizolampullene til restvolumet. Siden preparatet har lav konsentrasjon, er det nødvendig med mange ampuller for å få riktig dose. Gi som langsom infusjon over 30-45 minutter. Gi deretter 10 mg/kg hver 12. time 4 ganger (over 48 timer). Ved behov gi videre 15 mg/kg hver 12. time. Ved dialyse gi en startdose på 15 mg/kg, gi deretter kontinuerlig infusjon med 1 mg/kg/time så lenge dialysen varer. Fomepizol kan også gis peroralt i samme dosering som ved i.v. infusjon. Barn: Samme dose/kg som for voksne.
Forsiktighetsregler: Ved behandling av gravide må etanols teratogene effekt (kronisk bruk/misbruk) veies opp mot manglende erfaring ved bruk av fomepizol hos denne pasientgruppen. Fomepizol vil derfor være et mindre sikkert førstevalg hos gravide.
Bivirkninger: Hodepine, kvalme, svimmelhet, sirkulasjonspåvirkning og eventuelt inflammasjon på infusjonsstedet.
Oppbevaring: Beskyttes mot lys. Holdbar i 24 timer ved 2-8 °C etter fortynning.
Andre opplysninger: Bruk kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler.
Fuller's Earth Powder
Bruksområde: Aktuelt til dekontaminering ved hudeksponering for sennepsgass og nervegass. Brukes i Forsvaret.
Fysostigmin
Preparater: Anticholium «Dr. Köhler Chemie» injeksjonsvæske (fysostigminsalisylat 0,4 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Vurder fysostigmin ved alvorlige forgiftninger med atropin eller andre antikolinerge stoffer, samt ved uttalte sentrale antikolinerge effekter ved forgiftninger med antihistaminer, antipsykotika og trisykliske antidepressiva (TCA). Vurderes som andrevalg ved kraftig uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen ved slike forgiftninger, forutsatt normal QRS-tid og fravær av rytmeforstyrrelser (forsøk diazepam som førstevalg). Fysostigmin kan motvirke både sentralnervøse og perifere antikolinerge effekter. Bruk av fysostigmin er sjelden indisert (bruk ikke som et rutinepreparat).
Dosering: Gis i.v. over minst 2 minutter. Voksne: 1-4 mg (2,5-10 ml). Barn: 0,02-0,04 mg/kg (0,05-0,1 ml/kg). Virkningen varer ca. 1-2 timer. Gjenta dosen ved behov. Gi maks. totalt 2 mg til barn.
Forsiktighetsregler: EKG-overvåkning er nødvendig. Bruk med stor forsiktighet ved økt risiko for kramper og/eller arytmier (f.eks. ved forgiftninger med trisykliske antidepressiva). Atropin skal være i beredskap for å reversere uønskede kolinerge effekter. Gi fysostigmin med forsiktighet til astmatikere.
Bivirkninger: Kolinerge effekter.
Glukagon
Preparater: Glucagon «Novo Nordisk» pulver og væske til injeksjonsvæske (biosyntetisk human glukagonhydroklorid tilsvarende glukagon 1 mg/ml).
Bruksområde: Virker inotropt ved overdosering med kalsiumantagonister og betablokkere. Redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt.
Dosering: Gis som i.v. infusjon 50-150 µg/kg eller ca. 10 mg til voksne over 1 minutt. Halveringstiden er kort (3-6 minutter). Vurder å gjenta dosen. Ved klinisk respons, vurder å gi glukagon 70 µg/kg/time i glukose 50 mg/ml.
Glukokortikoider
Bruksområde: Vurder å gi glukokortikoider for å forebygge forverring av slimhinneskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gasser eller etsende stoffer.
Dosering: Ved irritasjonssymptomer i luftveiene gis inhalasjonsaerosol eller inhalasjonspulver i noen minutter. Vurder peroral eller i.v. behandling i tillegg. Voksne: Ved moderate irritasjonssymptomer, gi f.eks. metylprednisolon 20 mg peroralt eller i.v. Ved etablert toksisk lungeødem gi f.eks. metylprednisolon 20-80 mg i.v. initialt. Gjenta ved behov. Barn: Avpass dosen etter klinikk og barnets alder/vekt.
Huggorm antistoff
Hydroksokobalamin
Preparater: Cyanokit «Merck» pulver til infusjonsvæske (2,5 g hydroksokobalamin/hetteglass).
Bruksområde: Cyanidforgiftning. Førstevalg ved cyanidforgiftninger med alvorlige symptomer. Kompleksbinder cyanid. Kan vurderes til bevisstløse personer etter eksponering for brannrøyk ved mistanke om cyanidgass.
Dosering: Gi som i.v. infusjon over 15 minutter: Voksne: 5 g (2 hetteglass). Barn: 70 mg/kg, maks. 5 g. Ved hjertestans, øk infusjonshastigheten. Om nødvendig vurder å gjenta dosen én gang (voksne: 5 g, barn: 70 mg/kg, maks. 5 g). Ved gjentatt dosering gis infusjonen langsommere (over 30-60 minutter).
Forsiktighetsregler: Gi ikke hydroksokobalamin i samme infusjonssett som natriumtiosulfat eller bland disse antidotene direkte (fare for inaktivering). Hydroksokobalamin påvirker en rekke laboratorieparametre og kolorimetriske urinparametre (kroppsvæsker farges røde).
Bivirkninger: Alvorlige allergiske reaksjoner er uvanlig. Rød urin, røde slimhinner og rød misfarging av hud er vanlig. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blodtrykksøkning kan forekomme, samt hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme, uregelmessige hjerteslag, GI-symptomer og hudreaksjoner.
Oppbevaring: Oppbevar ikke ferdig blandet oppløsning lenger enn 6 timer ved 2-8 °C, og beskytt mot lys.
Insulin-glukose
Preparater: Actrapid Penfill «Novo Nordisk» injeksjonsvæske (insulin human 100 IE/ml), Insuman Rapid «sanofi-aventis» injeksjonsvæske (insulin human 100 IE/ml) og glukosemonohydrat tilsvarende glukose 50 mg/ml, 100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml infusjonsvæske
Bruksområde: Vurderes ved sviktende sirkulasjon ved forgiftninger med kalsium- eller betablokkere når konvensjonell støttebehandling (væske, glukagon, inotrope legemidler og eventuelt kalsium) ikke har ønsket effekt. Rasjonale for denne behandlingen er at et stresset myokard skifter fra frie fettsyrer til glukose som energisubstrat. Samtidig inntrer en insulinresistens slik at høye insulindoser er nødvendig for glukoseopptak.
Dosering: Barn: Begrenset erfaring. Kontakt Giftinformasjonen. Voksne: Gi bolusinfusjon av 10 IE hurtigvirkende insulin i 100 ml glukose 200 mg/ml i løpet av 5 minutter. Gi deretter vedlikeholdsinfusjon av hurtigvirkende insulin 0,5(-1,0) IE/kg/time (eventuelt større dose ved klinisk respons) kombinert med infusjon av glukose (50 mg/ml eller mer konsentrert) for å tilstrebe normoglykemi (kontroll av blodglukose minst 2 ganger per time). Korriger glukoseinfusjonen ved behov. Gi kaliumtilskudd ved behov (tilstreb normokalemi).
Bivirkninger: Hypoglykemi. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi).
Isoprenalin
Preparater: Isoprenalin NAF «Apotek» injeksjonsvæske (isoprenalinsulfat 0,2 mg/ml).
Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere.
Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Doseringsforslag: Fortynn 4 mg isoprenalinsulfat i 250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (tilsv.16 µg isoprenalin/ml). Voksne: Start med 10 ml/time. Titrer fram til ønsket effekt.
Forsiktighetsregler: Isoprenalin kan gi vasodilatasjon ved høye doser. I slike tilfeller suppler med noradrenalin eller erstatt isoprenalinbehandlingen med adrenalin. Se eventuelt adrenalin og noradrenalin for dosering. Bruk med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsykdom.
Bivirkninger: Adrenerge effekter. Hypotensjon (vasodilatasjon) og arytmier.
Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).
Jern(III)heksacyanoferrat
Preparater: Antidotum Thallii «Heyl» kapsler (jernheksacyanoferrat 500 mg), Radiogardase CS «Heyl» kapsler (jernheksacyanoferrat 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for begge preparatene.
Bruksområde: Forgiftninger med tallium (alle eksponeringsveier). Ved sterk mistanke om slik forgiftning startes behandling selv om diagnosen ikke er stilt. Antidoten har få bivirkninger, og det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Hvis antidot ikke er tilgjengelig, vurder å gi gjentatte doser kull hver 4. time inntil dette er skaffet (tallium har enterohepatisk sirkulasjon).
Dosering: Barn og voksne: 250 mg/kg i døgnet fordelt på 4 doser. Gi peroralt i 15-50 ml 150 mg/ml mannitol. Reduser mannitolmengden til barn. Tilføres via ventrikkelsonde til bevisstløse pasienter.
Bivirkninger: Elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), forstoppelse og blåfarging av tenner, munn og avføring.
Andre opplysninger: Viktig med fungerende tarmmotorikk. Laksantia er ofte nødvendig.
Kalsium-EDTA
Preparater: Edetat NAF Parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (natriumkalsiumedetat 100 mg/ml).
Bruksområde: Blyforgiftning når DMSA ikke kan gis, eventuelt i kombinasjon med DMSA i alvorlige tilfeller.
Dosering: Voksne og barn: 50 mg/kg/døgn, fordelt på 3-4 doser. Gi som i.v. infusjon over 1-2 timer. Maks. døgndose for voksne er 4 g. Fortynn i 500 ml isoton infusjonsvæske. Etter behandling i 5 døgn anbefales et opphold på 1-2 uker før eventuell ny behandling vurderes (avhengig av nyrefunksjonen og blykonsentrasjonen). Ved etablert eller truende blyencefalopati hos barn, vurder i.m. injeksjon.
Forsiktighetsregler: Følg nyrefunksjonen under bruk. Kontraindisert ved kronisk nyresvikt.
Bivirkninger: Tubulær nekrose. Lokal smerte ved i.m. injeksjon.
Kalsiumfolinat
Preparater: Calciumfolinat «Meda» injeksjonsvæske (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml), Calciumfolinat Hospira «Hospira» injeksjonsvæske (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml), Calciumfolinate «Teva» injeksjonsvæske, tabletter (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml injeksjonsvæske, kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 15 mg tabletter), Isovorin «Wyeth» injeksjonsvæske (kalsiumlevofolinat tilsvarende levofolinsyre 10 mg/ml), Kalsiumfolinat «Pfizer» injeksjonsvæske (kalsiumfolinat tilsvarende folinsyre 10 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med metotreksat og metanol.
Dosering:
NB!
Ved bruk av levofolinsyre (Isovorin) må dosene halveres.
Metotreksatforgiftning: Gi antidot så snart som mulig, helst innen 1 time etter eksponering. Gi folinsyre i.v. Voksne: 200
mg x 4 i 3 dager, deretter 50 mg x 4 i 4 dager. Gi antidotbehandling i minst 1 uke. Barn: Minimum 15 mg x 4 i minst 1 uke.
Eventuelt 2-3 mg folinsyre per kg kroppsvekt. Folinsyre har lav akutt toksisitet. Behandlingen bør fortsette til serumkonsentrasjonen
av metotreksat er < 0,01 µmol/liter. Forlenget behandling er anbefalt ved enkelte tilstander.
Metanolforgiftning: Gi folinsyre i.v. Voksne: 50 mg 4 ganger per døgn. Barn: 1 mg/kg hver 4.-6. time til metanol og maursyre
er eliminert.
Forsiktighetsregler: Gis ikke intratekalt.
Bivirkninger: Allergiske/anafylaktoide reaksjoner kan forekomme.
Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Beskyttes mot lys.
Andre opplysninger: Preparatet Isovorin inneholder kun farmakologisk aktiv isomer av kalsiumfolinat (levokalsiumfolinat). De andre preparatene inneholder racemisk folinsyre.
Kalsiumglubionat
Preparater: Calcium-Sandoz «Novartis» injeksjonsvæske (kalsiumglubionat 100 mg/ml tilsvarende kalsium 9 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F-). Vurder å gi kalsiumglubionat s.c., intraarterielt og/eller intravenøst ved etsing med flussyre (kombiner med dermal eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglubionatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Forgiftninger med oksalater og andre fluorider.
Dosering: For dosering ved etsing med flussyre kontakt Giftinformasjonen. Voksne og barn (ved oksalater og andre fluorider): Gi 5-10 ml langsomt i.v. Ved perorale forgiftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.
Forsiktighetsregler: Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.
Kalsiumglukonat
Preparater: H-F antidote «IPS Healthcare Worldwide» gel (kalsiumglukonat 25 mg/ml), Calcium-Sandoz «Sandoz» brusetabletter (kalsiumlaktoglukonat tilsvarende kalsium 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for H-F antidote gel.
Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F-). Til påsmøring av hud som har vært i kontakt med flussyre (gel). Til peroral behandling og dekontaminering etter inntak av flussyre (brusetabletter). Perorale forgiftninger med oksalater og andre fluorider.
Dosering: Hud: Skyll først øyeblikkelig med vann, og smør så gelen på berørte hudområder. Masser den godt inn, og fortsett å massere inn mer gel til smertene forsvinner. Masser deretter i ytterligere ca. 15 minutter eller til annen behandling kan igangsettes. La gjerne et lag med kalsiumglukonatgel bli liggende på huden i 24 timer. Peroralt til voksne: Gi 5-10 g kalsium (tilsvarende 10-20 brusetabletter løst i vann).
Forsiktighetsregler: Gi barn eller pasienter med hjertesvikt eller hypotoni begrensede mengder brusetabletter pga. høyt natriuminnhold (0,28 g/12,2 mmol per tablett). Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.
Andre opplysninger: Gel og eventuelt kalsiumtabletter bør finnes i beredskap på steder hvor det arbeides med flussyre.
Kortikosteroider
Bruksområde: Vurder å gi kortikosteroider for å forebygge en forverring av slimhinneskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gasser eller etsende stoffer.
Dosering: Eksempler: Metylprednisolon 20-80 mg i.v. eller eventuelt hydrokortison 100-200 mg i.v. Gjenta ved behov.
Konakion/Konakion Novum
Se Vitamin K1.
Kull/kullmikstur
Se Medisinsk kull.
Lipidemulsjoner
Preparater: Intralipid «Fresenius Kabi» infusjonsvæske (renset soyaolje 100 mg/ml, 200 mg/ml og 300 mg/ml).
Bruksområde: Gi Intralipid under pågående hjerte-lungeredning ved hjertestans forårsaket av lokalanestetika (amider som bupivakain, lidokain og ropivakain) som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lungeredning. I dyreforsøk og enkelte pasienttilfeller er det vist rask symptomlindring ved forgiftninger med lipofile substanser (særlig bupivakain) dersom fettemulsjon (Intralipid) tilføres i.v. Foreløpig er den kliniske erfaringen med denne typen behandling begrenset. Rasjonale for behandlingen er at lipofile medikamenter bindes til soyaoljen slik at fri fraksjon i blodet reduseres.
Dosering: Ved hjertestans etter lokalanestesi: Intralipid 200 mg/ml 1,5 ml/kg i.v. bolus over 1 minutt. Deretter vedlikeholdsinfusjon på 0,25 ml/kg/minutt. Fortsett hjerte-lungeredning etter gjeldende retningslinjer. Gjenta bolus hvert 3.-5. minutt opp til 3 ml/kg eller etablert egensirkulasjon. Gjenta infusjonen inntil oppnådd hemodynamisk stabilitet. Infusjonen kan økes opp til 0,5 ml/kg/minutt. Anbefalt maks. totaldose er 8 ml/kg.
Oppbevaring: Bruk emulsjonen umiddelbart etter anbrudd. Eventuelle rester kasseres.
Andre opplysninger: Kan forstyrre visse laboratoriemålinger (blant annet bilirubin, laktatdehydrogenase, oksygenmetning og Hb).
Medisinsk kull
Preparater: Kull «Abigo» mikstur (aktivt kull 150 mg/ml), Carbomix «Norit» granulat til mikstur (aktivt kull 50 g/flaske), Kohle-Compretten «Merck» tabletter (aktivt kull 250 mg), Actidose-aqua Padock mikstur (aktivt kull 208 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Actidose-aqua.
Se også Medisinsk kull - standard dosering og Medisinsk kull - gjentatt dosering (eventuelt under "Relaterte artikler" til høyre).
Metylenblått (metyltionin)
Preparater: Metyltionin injektionsvätska «APL» injeksjonsvæske (metyltioninklorid 10 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Forgiftninger med methemoglobindannere (f.eks. dapson, fenazon, nitrobenzen, nitrater og nitritter) ved methemoglobinnivåer over 30-40% (eventuelt lavere grense ved koronarsykdom) eller ved alvorlige symptomer.
Dosering: Voksne og barn: Gi 1-2 mg/kg langsomt i.v. (over ca. 5 minutter). Effekten kommer raskt. Pga. kort halveringstid er gjentatte doser ofte nødvendig. Gjenta dosen ved behov etter 1-4 timer. Maks. total dose 5-7 mg/kg. Dersom dosen må gjentas mer enn én gang, gi metyltionin som kontinuerlig i.v. infusjon til methemoglobinet er eliminert. Gi 0,1 mg/kg/time initialt, ev. noe høyere dose. Lavere dose til pasienter med nyreinsuffiens. Følg Met-Hb med tette kontroller, f.eks. hver 3.-4. time, og avslutt ved met-Hb på 5-10 %.
Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved methemoglobinemi som skyldes klorat eller bromat. Bruk ikke til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase på grunn av fare for metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nyresvikt. Bivirkninger: Kan gi kvalme, brekninger, smerter i mage- og brystregionen, hodepine, forvirring, feber, sterk svetting, hypertoni, åndenød og hypertensjon. Metyltionin farger urin, avføring og spytt blått.
Oppbevaring: Oppbevar metyltionin i originalemballasjen (lysømfintlig). Til engangsbruk.
Nalokson
Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» injeksjonsvæske (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Naloxon Hameln «Hameln» injeksjonsvæske (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml).
Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksykodon, buprenorfin og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurderes til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon, i tillegg til assistert ventilering/behandling med oksygen.
Dosering: Voksne: 0,4 mg i.v. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v. Vurder å gjenta dosen hvert 1.-3. minutt inntil normal respirasjon (titrer totaldosen etter klinisk effekt). Ved manglende effekt revurder diagnosen. Gi deretter 1-2 ganger initialdosen i.m. (0,4-0,8 mg til voksne). Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sekunder, og den varer 45-60 minutter. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved eksponering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Etter i.m. injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2-3 timer. Kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml.
Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener (f.eks. kramper). Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pasienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemming er over. Hvis observasjon ikke er mulig, vurder en i.m. bolusdose.
Natriumhydrogenkarbonat
Preparater: Natriumhydrogenkarbonat Braun «Braun» infusjonsvæske, konsentrat til infusjonsvæske (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter, tilsvarende 167 mmol/liter natrium og 167 mmol/liter hydrogenkarbonat, og hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsvarende 500 mmol/liter natrium og 500 mmol/liter hydrogenkarbonat).
Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiver (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til pH 7,4-7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese.
Se eventuelt Alkalisk diurese (finnes også under "Relaterte artikler" til høyre).
Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-basestatus ved metabolsk acidose. Gi langsomt i.v.
Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved respiratorisk og metabolsk alkalose, hypernatremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pCO2 > 6,5 kPa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolaritet.
Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt.
Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.
Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere metabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk pH). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling.
Natriumsulfat
Preparater: Glaubersalt «APL» pulver til oral oppløsning (natriumsulfatdekahydrat 75 g). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungtoppløselig salt).
Dosering: Voksne: 30 g. Barn: 250 mg natriumsulfat/kg. Oppløs i et glass vann og gi som drikke. Eventuelt ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g løst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg i 500-750 ml vann til barn.
Natriumtiosulfat
Preparater: Tiosulfat NAF parenteral antidot «Apotek» injeksjonsvæske (natriumtiosulfat 150 mg/ml).
Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å få forlenget behandlingseffekt. Ved lette cyanidforgiftninger kan natriumtiosulfat brukes som eneste antidot.
Dosering: Voksne: Gi 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt i.v. over 5-10 minutter. ½ dose kan gjentas etter ½-1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer tilbake. Barn: Gi redusert voksendose i forhold til barnets vekt.
Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydroksokobalamin eller bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger.
Noradrenalin
Preparater: Noradrenalin NAF «Apotek» injeksjonsvæske (1,99 mg noradrenalintartrat tilsvarende noradrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere, kalsiumblokkere eller ACE-hemmere og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypotensjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika).
Dosering: Startdose kan være 0,05-0,1 µg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt.
Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Brukes ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjonen, seponer gradvis.
Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekroser) og arytmier.
Oppbevaring: Beskyttes mot lys.
Obidoksim (enzymreaktivator)
Preparater: Toxogonin «Merck» injeksjonsvæske (obidoksimklorid 250 mg/ml. Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før obidoksimbehandling. Bruk i hovedsak ikke obidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbamater.
Dosering: Voksne: Gi 250 mg i.v. over minst 5 minutter (eventuelt langsomt i.m.) hver 6.-8. time i minst 24 timer, eventuelt lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Kan alternativt gis som kontinuerlig i.v. infusjon 750-1000 mg/døgn etter at 1. dose på 250 mg er gitt som beskrevet ovenfor. Barn: 4 mg/kg i.v. over minst 5 minutter hver 6.-8. time i minst 24 timer, eventuelt lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Kan alternativt gis som kontinuerlig i.v. infusjon etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Reduser voksendosen for infusjon i forhold til barnets vekt. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.
Forsiktighetsregler: Følg leverstatus.
Bivirkninger: Leverpåvirkning er rapportert ved obidoksimterapi over flere døgn.
Oktreotid
Preparater: Sandostatin «Novartis» injeksjonsvæske (oktreotid 50 g/ml, 100 g/ml, 200 g/ml).
Bruksområde: Vurderes ved vedvarende hypoglykemi ved forgiftninger med perorale antidiabetika av sulfonylureatypen etter tilførsel av glukose.
Dosering: Voksne: 50 µg s.c. hver 6.-8. time ved behov. Barn: 4-5 µg/kg/dag s.c. fordelt på 4 doser.
Forsiktighetsregler: Unngå gjentatte injeksjoner på samme sted.
Bivirkninger: GI-symptomer.
Oppbevaring: Langtidslagres i kjøleskap. Kan oppbevares 2 uker i romtemperatur. Beskyttes mot lys. Holdbar i 2 uker etter anbrudd.
Olivenolje/annet matfett
Bruksområde: Vurderes etter inntak av petroleumsdestillater (f.eks. white spirit, tennvæske, lampeolje og bensin) for å redusere risikoen for aspirasjon til lungene. Eksempler på annet flytende matfett er fløteiskrem, kremfløte, rømme, matolje eller tran. Ring gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.
Dosering: Noen spiseskjeer peroralt.
Forsiktighetsregler: Må ikke tvinges i den eksponerte. Dette kan gi kvalme og utløse brekninger, noe som øker faren for aspirasjon. Gis heller ikke ved hoste.
Penicillamin
Preparater: Atamir «Sandoz» kapsler (d-penicillamin 250 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med kobberforbindelser, se også DMPS.
Dosering: Voksne: 600 mg peroralt 3 ganger i døgnet i 5 døgn. Barn: 25 mg/kg/døgn peroralt fordelt på 3-4 doser (maks. 1 g/døgn) i 5 døgn. Gi tilskudd av pyridoksin under behandlingen (gir vitamin B6-mangel).
Forsiktighetsregler: Brukes ikke ved penicillinoverfølsomhet.
Andre opplysninger: Inntas på fastende mage.
Pralidoksim (enzymreaktivator)
Preparater: Contrathion «S.E.R.B Lab Pharm» injeksjonsvæske (200 mg). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Alternativ til obidoksim ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før pralidoksimbehandling. Bruk i hovedsak ikke pralidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbamater.
Dosering: Voksne: Ved alvorlig forgiftning gi 30 mg/kg i.v. (eventuelt langsomt i.m.) over minst 5 minutter hver 4. time i minst 24 timer, ev. lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Gi eventuelt som kontinuerlig i.v. infusjon, 10-15 g/døgn, etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.
Forsiktighetsregler: Følg leverstatus.
Protaminsulfat
Preparater: Protaminsulfat «LEO» infusjonsvæske/injeksjonsvæske (anti-heparin 1400 IE/ml tilsvarende protaminsulfat 10 mg/ml).
Bruksområde: Motvirker antikoagulerende effekt av heparin, inkludert LMWH (lavmolekylær heparin). Vurderes ved overdoser eller blødninger. Gis umiddelbart ved store heparinoverdoser.
Dosering: Avhenger av heparinmengde og tid etter heparintilførsel. Start med inntil 50 mg (inntil 5 ml) i.v. over 10 minutter. Vurder flere doser ved behov (på bakgrunn av koagulasjonsstatus).
Forsiktighetsregler: På grunn av egentoksisiteten til protaminsulfat vurderes nytte/risiko for den enkelte pasient. Vanlig ufraksjonert heparin har så kort halveringstid at protaminsulfat sjelden er aktuelt uten blødning.
Bivirkninger: Fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved for rask injeksjon kan hypotensjon, bradykardi og bronkospasme forekomme. Blødning (protaminsulfat virker i seg selv antikoagulerende og vil kunne forlenge protrombintiden).
Pyridoksin
Preparater: Pyridoksin NAF «Apotek» injeksjonsvæske, tabletter (pyridoksinhydroklorid 50 mg/ml injeksjonsvæske og 40 mg tabletter).
Bruksområde: Ved forgiftning med sandmorkel, crimidin, hydrazin, isoniazid og ved behandling med penicillamin (gir vitamin B6-mangel).
Dosering: I kombinasjon med penicillaminbehandling: Voksne: 40 mg 3 ganger i døgnet. Barn: 10-20 mg 2 ganger i døgnet. Gi peroralt
eller ev. i.v.
For dosering i andre tilfeller: Kontakt Giftinformasjonen.
Silibinin
Preparater: Legalon SIL «Madaus» infusjonssubstrat (dinatriumsilibininhydrogensuccinat 528,5 mg tilsvarende silibinin 350 mg ). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved forgiftninger med grønn eller hvit fluesopp eller flatklokkehatt ved risiko for leverskade. Silibinin kan ha en gunstig effekt ved å begrense leverskaden.
Dosering: Voksne og barn: 5 mg/kg som langsom i.v. infusjon over 2 timer. Døgndose er 20 mg/kg, fordelt på 4 doser (6 timers intervaller). Gi behandlingen over 48 timer eller lengre ved behov (til normaliserte transaminaseverdier). Oppløs i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml.
Bivirkninger: Eventuelt hudrødme.
Vipera berus antiserum
Preparater: Viper venom antiserum, Euro «Institute of Immunology, Zagreb» injeksjonsvæske (tidligere Zagreb antiserum). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalt systemisk påvirkning og/eller lokale hevelser/misfarging som brer seg over større områder).
Dosering: Voksne og barn: Fortynn 1 ampulle (10 ml) i 200-250 ml natriumklorid 9 mg/ml. Varm ampullen opp til 37 ºC dersom innholdet er uklart (turbid). Hvis innholdet fortsatt ikke blir klart, kast ampullen. Gi infusjonen i.v. over 1 time. Start med langsom infusjon de første 10 minuttene (ca. 30 dråper pr. minutt). Dersom det ikke er noen tegn til anafylaktoid reaksjon, øk infusjonshastigheten etter 10 minutter. Ved massiv forgiftning vurder å øke dosen til 2 ampuller. Vurder også en ny dose dersom hevelsen tiltar eller allmennsymptomene kommer tilbake. Gir man 2 ampuller skal disse fortynnes og infunderes hver for seg. Start alltid med langsom infusjon. Pasienten kan reagere ulikt på hver enkelt ampulle.
Forsiktighetsregler: Beredskap for behandling av eventuelt anafylaktisk sjokk. Gi ikke ufortynnet antiserum. Avbryt antiserumbehandlingen ved anafylaktisk reaksjon. Følg opp pasienten i 1-2 uker med tanke på utvikling av serumsyke.
Bivirkninger: Allergiske og anafylaktoide fenomener. Serumsyke hos ca. 10 %.
Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap 2-8 ºC. Bruk åpnet ampulle innen 4 timer.
Andre opplysninger: Inneholder F(ab´)2 fra renset hesteserum.
Vipera berus antistoff
Preparater: Vipera TAb «Micro Pharm» injeksjonsvæske (100 mg i 4 ml tilsvarer 25 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.
Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalt systemisk påvirkning og/eller lokale hevelser/misfarging som brer seg over større områder).
Dosering: Voksne og barn: Fortynn 2 ampuller (200 mg) i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Gi som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved tilbakevendende fenomener eller hvis ødemet fortsetter å bre seg, gjenta dosen.
Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Anvend tilberedt oppløsning umiddelbart.
Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Inneholder spesifikke ovine Fab-fragmenter.
Vipera TAb
Vitamin K1 (fytomenadion)
Preparater: Konakion Novum «Roche» injeksjonsvæske (fytomenadion 10 mg/ml), Konakion Roche tabletter (fytomenadion 10 mg), Kanavit Tropfen Medphano dråper (fytomenadion 20 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Konakion og Kanavit Tropfen.
Bruksområde: Forgiftninger med warfarin eller muse- og rottegifter av typen superwarfariner. Superwarfariner har langvarig effekt (uker-måneder) sammenlignet med warfarin (4-5 dager), og ved superwarfarinforgiftninger kan derfor behandling med vitamin K1 over uker-måneder være nødvendig.
Dosering: Profylaktisk tilførsel av vitamin K1 anbefales ikke, fordi man mister muligheten til å følge en eventuell påvirkning av koagulasjonsstatus. Kun i tilfeller med sikkert inntak av store mengder der alvorlig forgiftning forventes kan man vurdere å starte antidotbehandling umiddelbart etter inntak. Forgiftningens alvorlighetsgrad avgjør om vitamin K1 skal gis peroralt eller i.v. Dosering ved lettere tilfeller: Voksne: 5-10 mg peroralt 2 ganger daglig. Barn > 1 år: 1-5 mg peroralt 2 ganger daglig. Dosering ved alvorlige tilfeller og/eller blødninger: Voksne: Initialt gi inntil 5-20 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig (maks. døgndose 40 mg). Barn > 1 år: Initialt gi inntil 1-2 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig. Juster dosene etter koagulasjonsstatus (INR) og klinikk. Ved blødninger vurderes å gi koagulasjonsfaktorer i form av konsentrat eller virusinaktivert plasma. Etter initial i.v. behandling og stabiliserte hematologiske verdier: Vurder å fortsette behandlingen peroralt (dager-uker-måneder). Ved avsluttet vitamin K1-behandling følges koagulasjonsstatus (i 7-10 dager etter siste dose ved superwarfarinforgiftninger). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
Forsiktighetsregler: Utvis spesiell forsiktighet ved behandling med vitamin K1 til terapeutiske brukere av warfarin (vurder strengere indikasjon for vitamin K1, lavere maksimal dose og avslutning av behandling ved høyere INR). Vurder å konferere med hematolog. Ved behandling av pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon, bør man ta hensyn til innhold av glykokolsyre i injeksjonsvæsken.
Bivirkninger: Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner er sett ved i.v. behandling. Lokale hudreaksjoner i sjeldne tilfeller.
Oppbevaring: Oppbevar ampullene med injeksjonsvæske i kartongen beskyttet mot lys og varme (< 25 °C).
Andre opplysninger: Bruk ikke injeksjonsvæsken hvis den er uklar.
Følg oss på Facebook
Følg oss på Twitter