Fra Giftinformasjonens nyhetsbrev. Utarbeidet 2001 - sist endret 2010.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

 

Lekkasje av gass fra kjølesystemet i kjøleskap kan for eksempel skyldes at man har flyttet på kjøleskapet eller at man har forsøkt å fjerne is ved hjelp av skarpe gjenstander. Problematikken i slike situasjoner er knyttet til inhalasjon av kjøleskapsgass.

Gå direkte til:

• Gasser brukt i kjøleskap
• Symptomer og behandling
  • Freoner
  • Isobutan
  • Ammoniakk
• Generelt ved lekkasje fra kjøleskap
• Referanser

Gasser brukt i kjøleskap

I mange år dominerte de tradisjonelle freongassene, såkalte klorfluorkarbon (KFK) gasser, som kjølesystem i kjøleskap. Etter hvert ble man klar over at disse gassene har en uheldig effekt på miljøet ved at de bryter ned ozonlaget og bidrar til drivhuseffekten. Man har derfor utviklet mer miljøvennlige alternativer. Før freonene ble tatt i bruk, var ammoniakk en vanlig kjøleskapsgass. I dag brukes ammoniakk kun i minikjøkken i hytter, båter og campingvogner. I kjøleskap i vanlig husholdning sluttet man å bruke denne gassen på 1960-tallet. 

En ny generasjon freoner; hydroklorfluorkarbon (HKFK) gasser og hydrofluorkarbon (HFK) gasser, som tidligere erstattet KFK-gassene i kjøleskap, erstattes nå av isobutangass (R-600, R står for “refrigerant”). Isobutan ble introdusert tidlig på 1990-tallet, og på europeisk basis utgjør kjøleskap med isobutan nå ca. 40 % av markedet.

Flertallet av de norske leverandørene Giftinformasjonen har vært i kontakt med, har de siste årene satset mer og mer på isobutan, men noen bruker fremdeles noe HFK-gasser (særlig 1,1,1,2-tetrafluoretan (R-134a)).

Man går altså bort fra både KFK-gasser og HKFK/HFK-gasser. Det ble forbudt å produsere, importere og eksportere KFK-gasser til Norge uten særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) i 1991. 1. januar 1995 ble all import stanset. I 1997 ble det forbudt å bruke HKFK-gasser som kuldemedium i kjøleskap og frysere til husholdningsbruk, men HKFK-gasser kan fortsatt importeres med begrensninger gitt av SFT. For HFK-gasser gjelder ingen restriksjoner (personlig meddelelse, SFT).

Symptomer og behandling

Freoner

Freoner består av en gruppe syntetiske halogensubstituerte metan- og etanderivater. Betegnelsen omfatter både de tradisjonelle freonene (KFK-gassene) og de nyere HKFK/HFK-gassene. Lukten av freongass er beskrevet som mild, søtaktig og eterisk.

KFK

Eksponering ved lekkasje fra kjøleskap

• Lave konsentrasjoner eller kortvarig eksponering for freoner kan resultere i lett og forbigående irritasjon i øyne, nese, svelg og hud (1,2).
• De fleste eksponeringer forløper uten symptomer.
• Alvorlige symptomer forventes ikke ved eksponering for freongass i forbindelse med lekkasje fra et kjøleskap.
• Rask fordamping av flytende freoner fra hud kan gi frostskader (1).
• For personer som føler seg uvel etter å ha vært utsatt for freongass, er det viktig med frisk luft og hvile.
• Det er sjelden nødvendig med oppfølging hos lege, fordi eventuelle symptomer som regel er milde og forbigående.

Eksponering for høye konsentrasjoner

• Ved eksponering for høye konsentrasjoner (først og fremst i industrien) kan sløvhet, svimmelhet, hodepine og forvirring oppstå på grunn av freonenes oksygenfortrengende effekt.
• Ved lekkasje fra kjøleskap i små og dårlig ventilerte rom, kan slike symptomer utvikles.
• Ved uttalte symptomer bør lege vurdere tilstanden.
• Freoner regnes ikke som spesielt luftveisirriterende, men dersom eksponeringen er svært kraftig, kan symptomer fra luftveier og lunger utvikles (1,2). Se eventuelt "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning" .

Sniffing av freongass

• Sniffing av freongass har ført til dødsfall.
• Dødsårsaken i slike tilfeller er som regel oksygenmangel eller alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen som skyldes at freonene øker hjertets sensitivitet overfor endogene katekolaminer (1,2).

Oppvarming av freoner

• Ved sterk oppvarming og kontakt med åpen ild kan freoner spaltes til irriterende gasser som hydrogenfluorid (flussyre), hydrogenklorid (saltsyre) og fosgen (3).
• Ved eksponering for slike spaltningsprodukter, f.eks. ved sveising av rør som innholder freongass, skal en være oppmerksom på symptomer fra luftveiene (kraftig hoste, pustevansker o.l.).
• Slike symptomer bør følges opp hos lege eller på sykehus.

HKFK/HFK

• Disse gassene er lite irriterende for øyne og hud og regnes som lite toksiske ved inhalasjon av lave konsentrasjoner (4).
• Ved akutt eksponering er problematikken forbundet med HKFK/HFK-gasser tilsvarende som for KFK-gasser.

Isobutan

• Lave konsentrasjoner av isobutan er ikke spesielt giftig.
• Isobutandamp virker ikke særlig irriterende på slimhinner i øyne og luftveier eller på hud.
• Rask fordamping av flytende isobutan fra huden kan derimot gi frostskader (5).
• Siden både isobutan og freoner er oksygenfortrengende gasser, er disse gassene veldig like når det gjelder akutt toksisitet, og behandlingsrådene ved eksponering er de samme.
• Oppfølging hos lege er sjelden nødvendig da kortvarig eksponering vanligvis ikke gir symptomer.

Sniffing av isobutan

• Sniffing av isobutangass kan gi alvorlige symptomer.
• Ved høye konsentrasjoner har isobutan en anestetisk og CNS-depressiv effekt, men den største faren er den oksygenfortrengende effekten.
• Sniffing av lightergasser med innhold av isobutan, har gitt dødsfall som skyldes effekter på hjerterytmen (6).

Eksplosjonsfare

Isobutan er eksplosiv i blandinger med luft, men i blandingsforholdet som brukes i kjøleskap er ikke dette noe problem. Kun ved bruk av åpen flamme i nærheten av gassen, er det eksplosjonsfare.

Ammoniakk

I vanlig husholdning finnes ammoniakk kun i svært gamle kjøleskap. Ammoniakkgass har en karakteristisk, stikkende lukt.

• Gassen virker sterkt irriterende på slimhinner i øyne og luftveier og på hud.
• Ved øyeeksponering skyll øyene i 15-30 minutter. Ved vedvarende eller kraftige symptomer, bør lege vurdere pasienten.
• Ammoniakk har relativt høy vannløselighet, derfor er det hovedsakelig øvre luftveier som affiseres ved inhalasjon. Se eventuelt "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning".

Generelt ved lekkasje fra kjøleskap

Ved lekkasje av gass fra kjøleskap kan det være en fordel å få kjøleskapet ut av huset. Uansett bør man lufte godt i noen timer og i størst mulig grad unngå eksponering. Om kjøleskapet kan repareres eller må kasseres er avhengig av hvor lekkasjen har oppstått.

Referanser

1. Poisindex, MICROMEDEX Healthcare series, Vol 134.
2. Philip Wexler. Encyclopedia of toxicology. Vol 1-2, 1998.
3. Jacobsen D, Kjeldsen SE, Wickstrøm E. Akutte forgiftninger. En veileder. 2. utg. Universitetsforlaget, 1989.
4. Dekant W. Toxicology of chlorofluorocarbon replacements. Environmental health perspectives 1996;104(1):75-83.
5. Galvin JB, Bond G. Isobutane. Journal of toxicology and environmental health, 1999;58(Part A):3-22.
6. Christensen H, Lenler-Petersen P, Kristoffersen E. Ventrikkelflimren efter lightergas-snifning. Ugeskr Læger 1988; 150:869-70.

Relevante søkeord:
Intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.