Vi oppfordrer behandlende lege og/eller sykehus til å sende anonymiserte epikriser om forgiftningstilfeller til Giftinformasjonen.

Epikrisene sendes til:
Giftinformasjonen
Helsedirektoratet
Pb 7000 St Olavs plass
0130 OSLO

Bruk av forgiftningsepikriser

Epikrisene er viktige for å øke Giftinformasjonens erfaringsgrunnlag når det gjelder akutte forgiftninger.

Dersom Giftinformasjonen får del i mer av sykehusenes erfaring med forgiftninger vil vi kunne gi bedre råd, enten som skriftlig informasjon eller ved telefonhenvendelser. Dersom vi kan samle epikriser om en stor andel av forgiftningene som skjer i løpet av ett år, vil vi i tillegg få grunnlag for å lære mer om epidemiologiske forhold ved forgiftninger i Norge. Dette materialet vil vi ta vare på og utnytte best mulig. Vi vil også kunne gi data om egne forgiftningskasus tilbake til intern bruk på det enkelte sykehus.

Vi ønsker motta så mange forgiftningsepikriser som mulig. Selv om flere epikriser omhandler samme agens, vil de samlet kunne gi oss viktig informasjon. Beskrivelser av fredelige forløp kan være like viktige som de mer dramatiske. Det er primært pasienter med ICD-kodene T4n – T65 og F10.0 – F19.0 som hoved- eller bidiagnoser som er av interesse. Informasjonen vi ønsker er først og fremst følgende:

• Kjønn og aldersgruppe (for eksempel Mann, 30-35 år)
• Forgiftningsagens, mengde og eksponeringsmåte
• Forløp og behandling

Noen sykehus har funnet gode ordninger ved å la en fast person med jevne mellomrom samle, anonymisere og sende epikriser fra alle som har vært innlagt med forgiftning siden sist.

Forholdet til taushetsplikten

Epikrisene må anonymiseres før de sendes til Giftinformasjonen.

Helsepersonelloven § 21 som slår fast at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Det følger videre av helsepersonelloven § 16 at virksomheter, blant annet helseforetak, skal være organisert på en slik måte at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine plikter, herunder taushetsplikten. Imidlertid følger det av helsepersonelloven § 23 tredje ledd at det ikke foreligger taushetsplikt dersom behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt. Dette må videre ses i sammenheng med helseregisterlovens definisjon av anonyme opplysninger i helseregisterloven § 2 nr. 3: ”opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personlige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson”.

I henhold til praksis kreves det at opplysningene sett i sammenheng ikke på noen måte kan bidra til å identifisere personen som skjuler seg bak. Opplysningene må være så uspesifikke at de kan passe med minst 4-5 personer. Det følger av dette at dersom epikrisene anonymiseres før de sendes inn til Giftinformasjonen, vil de ikke være underlagt taushetsplikt. Det er virksomheten/helsepersonellet som må sørge for at dette overholdes.

Epikriseår i 2008

I 2006 var det ifølge tall fra Norsk pasientregister litt over 12 000 opphold på sykehus med forgiftning som hoved- eller bidiagnose. Totalt mottok Giftinformasjonen samme år 647 epikriser, som er en lav andel. De fleste epikrisene var fra noen få sykehus.

Giftinformasjonen ønsker å gjøre 2008 til et epikriseår, hvor vi prøver å samle inn langt flere forgiftningsepikriser enn tidligere.

Kontakt
Har dere spørsmål kan dere kontakte Jartrud W. Skjerdal, rådgiver ved Giftinformasjonen på e-post jws(krøllalfa)helsedir.no eller telefon 22 59 13 26.