Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Metylfenidat er et mildt sentralstimulerende middel med amfetaminliknende effekter, som brukes ved blant annet hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og narkolepsi. Symptomer fra sentralnervesystemet og hjerte-/karsystemet dominerer ved forgiftning.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Individuell følsomhet og toleranse gjør det vanskelig å angi toksiske doser. Alvorlig reaksjon på lave (terapeutiske) doser kan ikke utelukkes.

Peroralt

Barn (1-12 år):

• Dobbel terapeutisk dose under pågående behandling: Observasjon hjemme.
• ≤ 1 mg/kg peroralt: Gir oftest ingen eller lette symptomer. Observasjon hjemme.
• 1-2 mg/kg: Gi kull. Observasjon hjemme. Ved symptomer til lege/sykehus.
• > 2 mg/kg: Til lege/sykehus.  

Ungdom og voksne:

• Dobbel terapeutisk dose under pågående behandling: Observasjon hjemme.
• Inntak < 300 mg: Gir stort sett ingen eller lett forgiftning. Gi kull ved > 90 mg. Observasjon hjemme. Ved etablerte symptomer til lege/sykehus.
• 400-1000 mg: Har gitt lett til moderat forgiftning. Til lege/sykehus.

Sniffing

• Lite opplysninger om toksiske doser ved sniffing.
• Innleggelse sykehus hvis etablerte symptomer. Se eventuelt doser ved perorale inntak (over).

Intravenøst

• Kasus tyder på økt toksisitet i forhold til andre eksponeringsveier.
• 40 mg og 110 mg har gitt alvorlig forgiftning hos voksne.
• Lav terskel for innleggelse sykehus. 

Absorpsjon av metylfenidat er rask. Kapsler med modifisert frisetting og depottabletter har todelt absorpsjon. Symptomer på forgiftning oppstår som oftest innen 2 timer, men ved inntak av depottabletter kan det ta lenger timer. Metylfenidat gir mindre symptomer enn amfetamin. Alvorlig forgiftning og død forekommer sjelden.

Symptomer og kliniske tegn

Vanlige symptomer ved forgiftning:

• Irritabilitet, agitasjon, hyperaktivitet, tretthet/somnolens, mydriasis
• Takykardi, hypertensjon
• Kvalme, oppkast, magesmerter
• Hodepine, søvnløshet, svimmelhet, skjelvinger, hallusinasjoner
• Takypne, brystsmerter
• Svette, feber

Alvorlig forgiftning:

• Hypertermi
• Koma
• Kramper
• Arytmier, alvorlig hypertensjon
• Iskemiske komplikasjoner (hjerte, tarm, på grunn av vasokontriksjon) 
• Lungetoksisitet ved i.v. bruk

Man kan ikke utelukke andre symptomer, som for amfetaminer generelt (se eventuelt under "Relaterte artikler").

Supplerende undersøkelser

• Blod- og urinprøve: Hematologi/blodstatus, elektrolytter, syre-/basestatus, glukose, lever- og nyrestatus, kreatinin, CK, myoglobin. Infarktmarkører (troponin-I og CK-MB) ved mistanke om hjerteiskemi/infarkt
• Diagnostisk EKG. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved uttalte symptomer eller om indikasjoner tilsier det.
• Overvåkning av kroppstemperatur ved > 38°C.
• Labverdien av metylfenidat har lite betydning for forgiftningsbehandling.
• CT abdomen og S-laktat ved mistanke om tarmiskemi.

Overvåkning og behandling

• Kull og ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer. Gjentatt dose kull etter 2-4 timer ved depotpreparat (se eventuelt under "Relaterte artikler").
• Hos pasienter med milde symptomer trengs stort sett bare observasjon. Ved mer omfattende symptomer kreves intensiv overvåkning og behandling.
• Bevissthetsgrad, hjerte og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon skal observeres/overvåkes.
• Det finnes ingen antidot.
• Behandlingen er symptomatisk. Effektiv sedering er viktig, først og fremst med benzodiazepiner. Ved høy kroppstemperatur kreves i tillegg rask ekstern avkjøling, for eksempel med isbiter/isvann. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler). 
• Betablokkere bør unngås, kontakt Giftinformasjonen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling: Kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser 

1. Klein-Schwartz W. Pediatric methylphenidate exposures: 7-year experience of poison centers in the United States. Clinical Pediatrics 2003;42(2):159-64.
2. Bailey B, Letarte A, Abran MC. Methylphenidate unintentional ingestion in preschool children. Therapeutic Drug Monitoring 2005;27(3):284-6.
3. Foley R, Mrvos R, Krenzelok EP. A profile of methylphenidate exposures. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2000;38(6):625-30.
4. White SR, Yadao CM. Characterization of methylphenidate exposures reported to a regional poison control center. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine 2000;154(12):1199-203.
5. Massello W, III, Carpenter DA. A fatality due to the intranasal abuse of methylphenidate (Ritalin). Journal of Forensic Sciences 1999;44(1):220-1.
6. Stecyk O, Loludice TA, Demeter S, Jacobs J. Multiple organ failure resulting from intravenous abuse of methylphenidate hydrochloride. Ann Emerg Med 1985;14(6):597-9.
7. Epikriser til Giftinformasjonen 1997-2007.

Relevante søkeord:
Metylfenidat, N06BA04, N06B A04, methylphenidate, Ritalin, Ritalin modifisert frisetting (SR), Concerta, Equasym, Equasym Depot, Daytrana Transdermal Patch, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.