Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Deksibuprofen er et NSAID med smertestillende og betennelsesdempende effekt. Virkningsmekanismen er nedsatt prostaglandinsyntese på grunn av hemming av COX-enzymene. Se også informasjon om alle NSAIDs i kort eller utfyllende behandlingsanbefaling for forbindelser i denne gruppen.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Toksisiteten til deksibuprofen er ikke kjent, men deksibuprofen er den farmakologisk aktive enantiomeren av ibuprofen. Det antas dermed at de toksiske dosene for ibuprofen kan halveres.

Barn:

• < 75 mg/kg: ingen eller lette symptomer
• > 150-200 mg/kg: risiko for moderat til alvorlig forgiftning
• > 100 mg/kg: barn bør observeres på sykehus

Voksne:

• > 5 g: Risiko for moderat forgiftning
• > 10-15 g: Risiko for alvorlig forgiftning
• > 4-5 g: Vurder sykehusobservasjon

Risikofaktorer for nyrepåvirkning er eksisterende nyre- eller hjertesykdom, tilstander som gir hypotensjon eller hypovolemi og bruk av ACE-hemmere eller diuretika.

Pasienter med kjent stort inntak eller symptomer utover magesymptomer og lett CNS-påvirkning bør observeres på sykehus.

I de fleste tilfeller vil symptomene debutere innen 4 timer, dersom det ikke er inntatt et depot- eller enteropreparat.

Symptomer og kliniske tegn

Lette forgiftninger:

• kvalme, oppkast, magesmerter
• trøtthet, sløvhet, svimmelhet, hodepine, tåkesyn, øresus
• takykardi, lett hypotensjon

Alvorlige forgiftninger:

• metabolsk acidose
• koma, respirasjonsdepresjon, kramper
• elektrolyttforstyrrelser
• sirkulasjonssvikt og arytmier kan forekomme
• nyre- og leverpåvirkning
• koagulasjonsforstyrrelser

Nyrepåvirkning kan forekomme på relativt lave doser, selv om pasienten har få eller ingen andre symptomer, spesielt hos risikopasienter (eksisterende nyre- eller hjertesykdom, bruk av ACE-hemmere eller diuretika, hypovolemi eller hypotensjon av andre årsaker).

Supplerende undersøkelser

• Blodtrykk, elektrolytter, syre-basestatus, nyre- og leverfunksjon, koagulasjon, CBC (complete blood count) og EKG følges hos pasienter med alvorlige symptomer.
• Pasienter med nyrepåvirkning i dagene etter et inntak, bør følges opp med nyrefunksjonsprøver uavhengig av om andre symptomer har forekommet.
• Serumkonsentrasjonsmålinger av deksibuprofen har ingen verdi i behandlingen.

Overvåkning og behandling

• Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt under "Relaterte artikler").
• Symptomatisk behandling, ingen antidoter finnes.
• Antacida kan gis ved kraftige gastrointestinale symptomer. Eventuelt kan protonpumpehemmere eller H2-reseptorantagonister forsøkes.
• Observer sirkulasjon, bevissthetsnivå, respirasjon.
• EKG-overvåkning av dårlige pasienter og pasienter med kraftige elektrolyttforstyrrelser.
• Dialyse eller andre lignende eliminasjonsmetoder har ingen dokumentert effekt.

Sentrale referanser

1. Smolinske SC, Hall AH, Vanderberg SA et al. Toxic effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs in overdose: An overview of recent evidence on clinical effects and dose-response relationships. Drug Safety 1990; 5: 252-74.
2. Graeme KA, Morkunas A. Nonsteroidal Antiinflammatory Drugs. In: Brent J, Wallace KL, Burkhart KK, Phillips SD, Donovan JW, editors. Critical Care Toxicology. Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia: Elsevier Mosby, 2005: 631-40
3. Volans G, Monaghan J, Colbridge M. Ibuprofen overdose. International Journal of Clinical Practice 2003; Suppl 135: 54-60.

Relevante søkeord:
Deksibuprofen, dexibuprofen, M01AE14, M01A E14, Seractiv, Seraktiv, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.