Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2006).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

For virkestoff og preparater som ikke er inkludert i behandlingsanbefalingen: Kontakt Giftinformasjonen.

Antipsykotika deles inn i typiske og atypiske antipsykotika. Typiske antipsykotika er en stor gruppe med mange like egenskaper. De inndeles videre i høydose- og lavdosepreparater. Atypiske antipsykotika er nyere forbindelser med større variasjoner i egenskaper.

Gå direkte til:

• Virkningsmekanisme
• Kinetikk
• Toksisitet
• Symptomer/kliniske tegn
• Labanalyser
• Behandling
• Erfaring med den enkelte substans, typiske antipsykotika
• Erfaring med den enkelte substans, atypiske antipsykotika
• Referanser

Tabell 1: Typiske antipsykotika som er inkludert i dokumentet (på markedet i Norge 2007)

Preparatnavn	Substansnavn	Klassifisering
Cisordinol® Cisordinol Depot® Cisordinol-Acutard®	Zuklopentixol	Overgang høydose-lavdose
Esucos®	Dixyrazin	Høydose
Fluanxol® Fluanxol Depot®	Flupentixol	Lavdose
Haldol® Haldol depot®	Haloperidol	Lavdose
Largactil®	Klorpromazin	Høydose
Melleril® (avregistrert 2005)	Tioridazin	Høydose
Nozinan®	Levomepromazin	Høydose
Siqualone® (avregistrert 2005)	Flufenazin	Lavdose
Solian®	Amisulprid
Stemetil®	Proklorperazin	Overgang høydose-lavdose
Trilafon® Trilafon dekanoat®	Perfenazin	Overgang høydose-lavdose
Truxal®	Klorprotiksen	Høydose

Tabell 2: Atypiske antipsykotika som er inkludert i dokumentet (på markedet i Norge 2007)

Preparatnavn	Substansnavn
Abilify®	Aripiprazole
Clozapine® Clozapin HEXAL® Leponex®	Klozapin
Risperdal® Risperdal Consta®	Risperidon
Seroquel®	Quetiapin
Serdolect®	Sertindol
Zeldox	Ziprasidon
Zyprexa® Zyprexa Velotab®	Olanzapin

For omtale av de enkelte substansene inkludert eventuelle toksiske doser, se egne avsnitt under henholdsvis typiske og atypiske antipsykotika.

Virkningsmekanisme

Terapeutisk effekt skyldes i hovedsak en blokkering av dopaminreseptorer. D2-reseptorene har vært antatt å ha størst betydning for virkningen på psykoser siden grad av antipsykotisk effekt har sammenheng med grad av affinitet for D2-reseptorer. Skillet mellom lavdose- og høydose-antipsykotika ligger i evnen til å blokkere D2-reseptorer (1). Lavdose-antipsykotika har størst evne til å blokkere D2. Grensen mellom de to gruppene er imidlertid uskarp. Effektene kan være doseavhengige. Noen av substansene befinner seg i en mellomposisjon (2). De fleste atypiske antipsykotika har lavere affinitet til D2-reseptoren. Mange av dem er potente serotonin (5 HT-2)-antagonister.

Antipsykotika blokkerer i tillegg andre monoaminreseptorer i varierende grad, muskarinerge acetylkolinreseptorer, alfa-adrenerge reseptorer og histamin (H1)-reseptorer. Mange av symptomene man ser ved en forgiftning skyldes effektene på disse reseptorene (2).

Kinetikk

• Absorpsjon
  Antipsykotika absorberes raskt ved terapeutiske doser. Maksimal konsentrasjon nås vanligvis etter 1-4 timer (for enkelte substanser opptil 6-8 timer) (3). Ved høye doser kan den antikolinerge effekten forsinke absorpsjonen på grunn av nedsatt motilitet i mage og tarm.
• Distribusjon
  Antipsykotika har stort distribusjonsvolum og sterk vevsbinding. Forserte eliminasjonsprosedyrer har derfor liten effekt.
• Eliminasjon
  Antipsykotika metaboliseres både til aktive og inaktive metabolitter. Halveringstiden varierer for de ulike substansene fra 5-80 timer ved terapeutiske doser. Forsinket eliminasjon kan forventes ved inntak av toksiske doser (4).

Toksisitet

Det er store individuelle forskjeller på hvilke doser som gir akutt toksisitet og letalitet. Se den enkelte forbindelse under typiske eller atypiske antipsykotika på slutten av dokumentet. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen.

Barn og voksne ikke-brukere synes å være mer følsomme ved forgiftninger (5). Betydningen av toleranseutvikling ved forgiftninger er ikke dokumentert.

Symptomer/kliniske tegn

• CNS-depresjon
  Varierende fra trøtthet til dyp koma. Høydose-preparatene har størst tendens til å gi CNS-påvirkning, men ved overdoser er dette også vanlig for de andre gruppene antipsykotika. CNS-depresjon opptrer vanligvis innen 1-2 timer etter inntak (4).
• Respirasjonsdepresjon
  Doseavhengig, men vanligst når det er inntatt et annet agens i tillegg som gir respirasjonsdepresjon (1). Barn er mer utsatt (4).
• Kramper
  Opptrer hos noen få og er forbundet med økt risiko for hjertetoksisitet og død (6). Kramper er uvanlig ved overdoser med atypiske antipsykotika, men opptrer hyppigere ved overdoser med klozapin enn andre atypiske antipsykotika (7).
• Hjerte/kar
  Hypotensjon og EKG-forandringer er de vanligste toksiske effektene. Antipsykotika kan føre til forsinkelse av hjertets repolarisering. Dette vises som forlenget QT-tid på EKG. Fenomenet tilskrives preparatenes virkning på hjertets ionekanaler (2,8). Denne tilstanden kan medføre alvorlige ventrikulære takyarytmier, torsade de pointes som kan utvikle seg til hjerteflimmer og død.
  Risikofaktorer:
  - Kvinner, fordi de i utgangspunktet har et bredere QT-intervall enn menn.
  - Langsom puls generelt relatert til et bredere QT-intervall.
  - Elektrolyttforstyrrelser (kalium, kalsium og magnesium).
  - Høy alder og hjertesykdom (9).
  Bradykardi kombinert med et breddeøket QRS-kompleks er en indikator på alvorlig forgiftning. Dette er et tegn på en alvorlig ledningsforstyrrelse som også ofte er assosiert med svært alvorlig hypotensjon. Prognosen er ofte dårlig i slike tilfeller (1). Tioridazin forårsaker flere EKG-forandringer og hjertearytmier enn andre antipsykotika (1,10).
• Ekstrapyramidale symptomer (EPS)
  Skyldes blokkering av D2-reseptorer i gangliene. Ved akutte forgiftninger opptrer EPS som akutt dystoni, parkinsonisme og akatisi. EPS er mest uttalt for lavdose-antipsykotika, men opptrer også ved forgiftninger med høydoseantipsykotika. Atypiske antipsykotika har generelt liten affinitet til D2-reseptoren og gir derfor sjeldnere EPS, men EPS kan likevel opptre ved overdoser. EPS kan være intermitterende og kan opptre sent i forløpet, etter 24 timer eller mer (1). Små barn har større tendens til å få EPS enn voksne. Hos barn ser man oftest EPS som generelle manifestasjoner, mens voksne har symptomer lokalisert til ansikt og kropp (1). EPS i form av akutt dystoni kan i sjeldne tilfeller gi muskelspasmer i svelg og strupehode som igjen kan gi respirasjonsvansker (4).
• Antikolinerge fenomener
  Mest fremtredende for høydose-preparatene, men kan også forventes i varierende grad ved inntak av lavdose-antipsykotika og atypiske antipsykotika. Tørre slimhinner, mydriasis, takykardi, hypertermi, obstipasjon og urinretensjon er vanlige symptomer. Sentrale antikolinerge effekter som uro, forvirring og delirium med kraftig motorisk uro og hallusinasjoner kan oppstå (11).
• Malignt neuroleptikasyndrom (MNS)
  Manifesterer seg som en tetrade bestående av ekstrapyramidale symptomer, endret bevissthetsnivå, økt kroppstemperatur og autonom ustabilitet. MNS er assosiert med sekundære laboratoriefunn som økning i kreatinkinasekonsentrasjonen og økt antall leukocytter (12). MNS inntrer oftest med serumverdier av legemidlet innenfor terapeutisk område, men kan også være et resultat av overdose (4). MNS er særlig forbundet med lavdoseantipsykotika (12).
• Sekundære effekter
  Metabolsk acidose, rabdomyolyse og nyresvikt kan oppstå.

Tidsforløp

Typiske antipsykotika

Hvis pasienten fortsatt er symptomfri 6 timer etter inntak og EKG har vært normal i perioden, er faren for forgiftning liten (1,6). Ekstrapyramidale symptomer kan debutere svært sent i forløpet (senere enn 24 timer), men pasienten vil i disse tilfellene vanligvis ha initiale symptomer som tretthet og somnolens. I enkelte tilfeller kan disse initiale symptomene mangle. Det er likevel lite sannsynlig at en temmelig upåvirket pasient skal få ekstrapyramidale symptomer eller EKG-forstyrrelser 24 timer etter inntak (6,13). Forgiftninger med depotpreparater vil ha et annet tidsforløp.

Atypiske antipsykotika

Toksiske effekter opptrer vanligvis innen 4 timer, oftest 1-2 timer. Maksimal effekt forventes 4-6 timer etter inntak, men forsinkelser er mulig på grunn av substansenes antikolinerge effekt. Vanligvis er symptomene over 12-48 timer etter inntak, men har vært rapportert å vare inntil 6 dager (7). Forgiftning med depotpreparater vil ha et annet tidsforløp.

Labanalyser

• Elektrolytter (kalium, magnesium og kalsium) og CK bør kontrolleres i tillegg til andre prøver som anses relevante for den aktuelle situasjonen.
• Serumkonsentrasjonerav legemidlet sier lite om klinisk eller farmakologisk aktivitet (6). Store interindividuelle variasjoner i nedbrytningen og aktive metabolitter som ikke kan måles, gjør at det ofte er liten sammenheng mellom inntatt dose, serumkonsentrasjon og klinisk effekt (5).

Behandling

• Ventrikkeltømming  og kull etter vanlige retningslinjer: Fordi antipsykotika har antikolinerg effekt, vil man i alvorlige tilfeller være mer liberal med å utføre ventrikkeltømming og/eller gi kull også senere enn to timer etter inntak. Effekten av gjentatt kulldosering er ikke dokumentert. Legemidlenes antikolinerge effekt kan medføre nedsatt motilitet i mage og tarm og dermed fare for aspirasjon ved gjentatt kulldosering. Behandlingen anbefales derfor ikke.
• Eliminasjon: Hemodialyse, hemoperfusjon, forsert diurese og alkalinisering av urinen har trolig liten effekt fordi substansene er sterkt proteinbundet og har store distribusjonsvolum. Disse metodene anbefales derfor ikke.
• Overvåking med hensyn på bevissthet, respirasjon, hypotensjon, ekstrapyramidale fenomener, antikolinerge fenomener, arytmier og kramper.
• Generell symptomatisk behandling
• • Kramper behandles med diazepam.
  • Alvorlige ventrikulære arytmier ved overdoser med fentiaziner (klorpromazin, levomepromazin, dixyrazin, flufenazin, perfenazin, proklorperazin, tioridazin) assosiert med forlenget QT-tid, bør fortrinnsvis behandles med MgSO4 intravenøst og overdrive paceing. Antiarytmika bør i det lengste unngås, men hvis aktuelt bør man velge fenytoin eller lidokain. Kinidin og prokainamid er kontraindisert fordi det kan øke kinidineffekten av fentiazinene (9).
  • Elektrolyttforstyrrelser (kalium, magnesium og kalium) kan utløse torsade de pointes og bør derfor korrigeres.
• Antidotbehandling
• • Biperiden (Akineton®): Ekstrapyramidale fenomener kan behandles med biperiden. De ekstrapyramidale symptomene kan forsvinne allerede under injeksjonene, som da kan avbrytes. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika kan forverres. Dosering: Voksne 2,5-5 mg og barn 0,04 mg/kg. Biperiden gis som intramuskulær injeksjon eller langsomt intravenøst. Maksimalt 4 doser/døgn.
  • Fysostigmin (Anticholium®): Ved uttalte sentrale antikolinerge effekter som sterk uro og hallusinasjoner er fysostigmin effektivt. Fysostigmin gir økt risiko for kramper, arytmier og bronkospasmer. Man må ha atropin i beredskap for å motvirke eventuelle uønskede kolinerge symptomer av fysostigmin. EKG-overvåkning anbefales under og etter fysostigmininjeksjonen. Relative kontraindikasjoner er astma, iskemisk hjertesykdom, ledningsforstyrrelser i hjertet, perifer vaskulær sykdom og mekanisk obstruksjon av mage-tarmsystemet eller urinveiene.Dosering: Voksne 2-4 mg og barn 0,02-0,04 mg/kg langsomt intravenøst (over 2 minutter). Virketiden er 1-2 timer. Doseringen kan gjentas ved behov.

Erfaring med den enkelte substans, typiske antipsykotika

Cisordinol® (zuklopentixol)

• Ekstrapyramidale symptomer (EPS) dominerer. De kan komme sent i forløpet, etter mer enn 24 timer og i enkelte tilfeller ha en varighet på flere døgn.
• Generelle kramper er vanlig.
• Ataksi, desorientering, somnolens.
• Ved massive doser bevisstløshet og ev. respirasjonsdepresjon.
• Blodtrykksfall er rapportert.
• Sinustakykardi.
• Alvorlige arytmier er uvanlige (14).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Esucos® (dixyrazin)

• Generell CNS-depresjon er ofte det første og viktigste symptomet og oppstår vanligvis i løpet av en time etter peroralt inntak.
• Ekstrapyramidale symptomer (EPS) forekommer og kan opptre 5-18 timer etter eksponering (72 timer beskrevet i ett tilfelle).
• Sirkulasjonspåvirkning ved lette og moderate eksponeringer i form av lettere blodtrykksfall. Ved større inntak forekommer brady-/takyarytmier (2,14).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Fluanxol® (flupentixol)

• Det er uoverensstemmelse i kildene med hensyn på om det er ekstrapyramidale symptomer eller CNS-depresjon som er dominerende ved en forgiftning (6,14,15).
• Flere kasusrapporter viser at barn ofte får sene ekstrapyramidale symptomer.

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Haldol® (haloperidol)

• Ved overdoser kan man forvente ekstrapyramidale symptomer, somnolens og koma.
• Ekstrapyramidale symptomer kan utvikle seg allerede 20 minutter etter inntak, men kan også utvikle seg etter et døgn selv om maksimal plasmakonsentrasjon etter inntak av en enkelt dose haloperidol nås 2-6 timer etter inntak (6,7).
• Ved stor dose risiko for hjertepåvirkning.
• Inntak hos barn gir ulike grader av CNS-depresjon og ekstrapyramidale symptomer (6).
• Dystoni opptrer oftere hos unge personer, særlig barn.
• Torsade de pointes har vært sett ved overdoser (8).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Largactil® (klorpromazin)

• Ved forgiftninger er det en hyppig frekvens av symptomer som CNS-depresjon (fra somnolens til koma) og kardiovaskulære symptomer i form av ortostatisk hypotensjon og EKG-forandringer (9,15).
• Ekstrapyramidale symptomer forekommer, men er mindre vanlig (9,15).
• Antikolinerge manifestasjoner, kramper og malignt neuroleptikasyndrom forekommer (9,15).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Melleril® (tioridazin)

• Det vanligste symptomet ved forgiftning er nedsatt bevissthet (16).
• Arytmier er den vanligste rapporterte alvorlige toksiske effekten (16). Gir oftere forlenget QT-tid og plutselig død enn andre antipsykotika (10).
• Arytmier kan predisponere for komplikasjoner som lungeødem, alvorlig hypotensjon og nyresvikt (16).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Nozinan® (levomepromazin)

• Ligner på klorpromazin, men har sterkere sedativ effekt. Ved forgiftninger er det vanlig med symptomer som CNS-depresjon (fra somnolens til koma) og kardiovaskulære symptomer i form av ortostatisk hypotensjon og EKG-forandringer (9,15).
• Ekstrapyramidale symptomer forekommer, men er mindre vanlig.
• Antikolinerge manifestasjoner i form av tørre slimhinner, takykardi, forstyrret kroppstemperatur, agitasjon og rastløshet forekommer (9,15).
• Kramper og malignt neuroleptikasyndrom har også vært sett (9,15).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Siqualone® (flufenazin)

• Ved overdoser dominerer ekstrapyramidale symptomer. De kan opptre sent, være intermitterende og vare i flere døgn (6).
• Antikolinerg effekt ved høye doser (6).
• Effekten på sirkulasjon og bevissthet er liten (6).
• Symptomutviklingen er ofte forsinket ved eksponering for flufenazindekanoat som er virkestoffet i injeksjonsvæsken (6).
• Forlenget observasjonstid, minst et døgn, er nødvendig ved alle inntak som ikke er bagatellmessige (6).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Stemetil® (proklorperazin)

• Ved forgiftninger dominerer ekstrapyramidale symptomer som kan komme sent, etter mer enn 24 timer, og ha en varighet på flere døgn (14,15).
• Generelle kramper er vanlig. Desorientering og somnolens. Ved massive doser bevisstløshet og respirasjonsdepresjon (14,15).
• Sinustakykardi. Eventuelt hypotensjon. Alvorlige arytmier er uvanlig (14,15).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Trilafon® (perfenazin)

• Ekstrapyramidale symptomer kan debutere svært sent i forløpet (senere enn 24 timer), men pasienten vil i disse tilfellene vanligvis ha initiale symptomer som tretthet og somnolens. I enkelte tilfeller kan disse initiale symptomene mangle (6,15).
• Agitasjon, forvirring, kramper og hypotensjon kan opptre både tidlig og sent i forløpet (6,15).
• Alvorlig hjertepåvirkning er sjeldent (6,15).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Truxal® (klorprotiksen)

• Ved forgiftninger er det vanlig med symptomer som CNS-depresjon (fra somnolens til koma) og kardiovaskulære symptomer i form av ortostatisk hypotensjon og EKG-forandringer (15).
• Hjertearytmier, respirasjonsdepresjon og kramper forekommer (15).
• Ekstrapyramidale symptomer er sjeldne (14).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Erfaring med den enkelte substans, atypiske antipsykotika

Abilify® (aripiprazol)

• De vanligste symptomene er sløvhet, oppkast, takykardi og hypotensjon.
• Doser > 1 mg/kg til barn har gitt kortvarig sløvhet.
• Doser > 3 mg/kg har gitt langsvarig sløvhet eller somnolens (1- 4 dager).
• Ekstrapyramidal-lignende reaksjoner er rapportert etter doser på ca. 0,5 mg/kg til 3- og 6-åring (13).
• Forventede symptomer ved forgiftning: Hodepine, svimmelhet, ataksi, CNS-depresjon, tremor, kramper, ekstrapyramidale symptomer, blodtrykksfall, takykardi, ev forlenget QT-tid og arytmier (14).
• Eventuelt hyperglykemi, kvalme og oppkast (14).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Clozapine®, Leponex® (klozapin)

• Meget store individuelle variasjoner. I enkelte tilfeller alvorlig forgiftning ved doser under anbefalt maksimal døgndose (14).
• Endret mental status med ekstrapyramidale bivirkninger og stor spyttsekresjon er typisk ved inntak hos barn på doser ned til 100 mg klozapin (17).
• Ved lett forgiftning sees somnolens, takykardi, agitasjon, hypersalivasjon, ataksi og muskelhypotoni (6).
• Store doser kan dessuten gi koma, kramper, delirium, enkelte tilfeller av respirasjonsdepresjon og ventrikkeltakykardi. I alvorlige tilfeller kan symptomene vare i 3-4 døgn (6).
• Klozapin kan medføre EKG-forstyrrelser (8). En kasusrapport på rytmeforstyrrelser assosiert med klozapinbehandling finnes (18).
• Man ser hyppigere kramper ved overdoser med klozapin enn med andre atypiske antipsykotika (1,4). Epileptikere er sannsynligvis mer utsatt for kramper ved lave doser (17,19,20).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Risperdal® (risperidon)

• 20-180 mg til 14 voksne viste at de vanligste symptomene ved forgiftning var letargi, spasmer/dystoni, hypotensjon, takykardi og arytmi. De fleste var symptomfrie etter 24 timer, og etter 72 timer var alle symptomfrie (21).
• Ved forgiftninger med risperidon har det også vært rapportert forvirring, trøtthet og ekstrapyramidale symptomer (4,8).
• Breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid har vært beskrevet (4,8).
• Ved stor dose er det fare for arytmier og kramper (6,23,24).
• Elektrolyttforstyrrelser (hyponatremi, hypokalemi, hypomagnesemi) og malignt neuroleptikasyndrom har vært rapportert (22).
• Miose er rapportert i tre tilfeller av forgiftninger (22,23).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Seroquel® (quetiapin)

• Trøtthet, sedasjon, hypotensjon og takykardi er de vanligste symptomene ved forgiftning (6,25).
• Kramper og QTc- forlengelse kan opptre (1,26).
• Hypokalemi med 1. grad hjerteblokk er sett (27).
• Ekstrapyramidale symptomer er ikke rapportert ved overdoser, men kan ikke utelukkes (15).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Solian® (amisulprid)

• Lite informasjon å finne om overdoser.
• Kramper og forlenget QT-tid er rapportert (28) .

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Zeldox® (ziprazidon)

• Ved inntak av 180-4020 mg ziprasidon hos voksne dominerte CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer som takykardi og hypotensjon. EKG-forandringer og ekstrapyramidale symptomer ble ikke sett hos noen. Alle pasientene fikk medisinsk kull (29).
• I kliniske studier har man observert forlenget QT-intervall, men det er uvanlig at det forårsaker torsade de pointes.
• I et kasus har det vært rapportert EKG-forandringer på grensen til intraventrikulære ledningsforstyrrelser 6 timer etter inntak (8).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Zyprexa® (olanzapin)

• Symptomer som ved opioidforgiftning (CNS-depresjon, respirasjonspåvirkning og miose) kan dominere bildet (6).
• Paradoksal agitasjon og delirium kan opptre (4).
• Forlenget QT-intervall er et mulig symptom ved overdoser (6,14).

Se utfyllende informasjon i det generelle avsnittet om symptomer/kliniske tegn.

Referanser

1. Lippincott, Williams, &, Wilkins. Dart RC, ed. Medical Toxicology 3rd ed. Baltimore, 2004.
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. 2004.
3. Felleskatalogen. 2005.
4. Haddad LM, Shannon MW, Winchester MD, Saunders WB. Clinical Management of Poisoning and Drug Overdose. 3rd Edition. 1998.
5. Burns M. The Pharmacology and Toxicology of Atypical Antipsychotic Agents. Clinical Toxicology 2001; 39: 1-14.
6. Giftinformationscentralen i Stockholm. GIC-dokument. 2005.
7. Burns MJ. The Pharmacology and Toxicology of Atypical Antipsychotic Agents. Clinical Toxicology 2001; 39: 1-14.
8. Testai L, Bianucci AM, Massarelli I. Torsadogenic Cardiotoxicity of Antipsychotic Drugs: a Structural Feature, Potentially Involved in the Interaction with Cardiac HERG Potassium Channels. Current Medicinal Chemistry 2004; 11: 2691-706.
9. Knight ME, Roberts RJ. Phenothiazine and butyrophenone intoxication in children. Pediatric Clinics of North America 1986; 33.
10. Legemiddelverket. Nytt om legemidler. 28: 12. 2005.
11. Goldfrank's Toxicologic Emergencies (7th Edition). McGraw-Hill, 2002.
12. Nyquist OG. Hva vet vi i dag om malignt neuroleptikasyndrom? Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 24: 2879-82.
13. Isbister GK, Balit CR, Kilham HA. Antipsychotic poisoning in young children Drug Safety 28 (11), 1029-1044. 28: 1029-1044. 2005.
14. LINFO Läkemedelsinformation AB. FASS 2005. Elanders, 2005.
15. Poisindex Aug 2005. 2005.
16. Le Blaye I, Donatini B, Hall M. Acute Overdosage with Thioridazine: A Review of the Available Clinical Exposure, Vet Hum Toxicol 35 (2) April 1993. 35: 147-50. 1993.
17. Mady S, Wax P, Wang D. Pediatric Clozapine Intoxication. American Journal of Emergency Medicine 1996; 14: 462-3.
18. Varma S, Achan K. Dysrhythmia associated with clozapine. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 1999; 33: 118-9.
19. Dumortier G, Mahe V, Pons D et al. Clonic seizure associated with high clozapine plasma level. Journal of Neuropsychiatry & Clinical Neurosciences 2001; 13: 302-3.
20. Pacia SV, Devinsky O. Clozapine-related seizures: experience with 5,629 patients. Neurology 1994; 44: 2247-9.
21. Acri A, Henretig F. Effects of Risperidone in overdose. American Journal of Emergency Medicine 2006; 16: 498-501.
22. Clin reports, Atypical presentation of risperidone toxicity. Veterinary & Human Toxicology 2001; 43: 339-41.
23. Dueñas-Laita A, Castro-Villamor MA, Martín-Escudero JC. New Clinical Manifestations of Acute Risperidone Poisoning. Clinical Toxicology 1999; 37: 893-4.
24. Himstreet JE, Daya M. Hypotension and orthostasis following a risperidone overdose. Annals of Pharmacotherapy 1998; 32: 267.
25. Catalano G, Catalano MC, Agustines RE et al. Pediatric quetiapine overdose:A Case Report and Literature Review. Journal of child and adolescent psychopharmacology 2002; 12: 355-61.
26. Gajwani P, Pozuelo L, Tesar GE. QT Interval Prolongation Associated With Quetiapine (Seroquel) Overdose. Psychosomatics 2000; 41: 63-5.
27. Fernandes PP, Marcil W A. Death associated with quetiapine overdose. 159: 2114. 2002.
28. Tracqui A, Mutter-Schmidt C, Kintz P et al. Amisulpride poisoning:a report on two cases. Human & Experimental Toxicology 1995; 14: 294-8.
29. Lackey G., Alsop J, Albertson T. Ziprasidone: A 12-month review of acute overdoses. Clinical Toxicology 2002; 40: 683.

Relevante søkeord:

Anitpsykotika, antipsykotiske midler, zuklopentixol, N05AF01, N05A F01, Cisordinol, Cisordinol Depot, Cisordinol-Acutard, dixyrazin, N05AB01, N05A B01, Esucos, flupentixol, N05AF01, N05A F01, Fluanxol, Fluanxol Depot, haloperidol, N05AD01, N05A D01, Haldol, Haldol depot, klorpromazin, N05AA01, N05A A01, Largactil, tioridazin, N05AC02, N05A C02, Melleril, levomepromazin, N05AA02, N05A A02, Nozinan, flufenazin, N05AB02, N05A B02, Siqualone Decanoat, amisulprid, N05AL05, N05A A05, Solian, proklorperazin, N05AB04, N05A B04, Stemetil, perfenazin, N05AB03, N05A B03, Trilafon, Trilafon dekanoat, klorprotiksen, N05AF03, N05A F03, Truxal, aripiprazole, N05AX12, N05A X12, Abilify, klozapin, N05AH02, N05A H02, Clozapine, Clozapin HEXAL, Leponex, risperidon, N05AX08, N05A X08, Risperdal, Risperdal Consta, quetiapin, N05AH04, N05A H04, Seroquel, Seroquel Depot, sertindol, N05AE03, N05A E03, Serdolect, ziprasidon, N05AE04, N05A E04, Zeldox, olanzapin, N05AH03, N05A H03, Zyprexa, Zyprexa Velotab, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.