Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2009.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Dekstropropoksyfen er et syntetisk opioid med svak effekt på opioidreseptor, og som har membranstabiliserende egenskaper (kinidinlignende effekt) med natriumblokkade. Forgiftning med dekstropropoksyfen kan gi uttalt og raskt innsettende respirasjonsdepresjon og kramper. Dekstropropoksyfen kan også gi hjertearytmier.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Toksisk dose for dekstopropoksyfen varierer fra person til person. Noe av grunnen til dette er toleranseutvikling for opioider. Ved vurdering av dekstropropoksyfenforgiftning er det viktig å ta hensyn til ev. inntak av andre rusmidler/legemidler.

Toksisk dose for dekstropropoksyfen, voksne:

• Det er individuelle variasjoner og toleranseutvikling.
• Ved inntak mindre enn 10 mg/kg eller mindre enn 390 mg forventes milde symptomer.
• 700 mg til 18-åring gav meget alvorlig forgiftning.
• Letal dose fra 650 mg eller >= 20 mg/kg.
• NB! Samtidig inntak av alkohol øker risiko for respirasjonsstans dramatisk.

Dekstropropoksyfen kan raskt (innen en time) gi livstruende symptomer.

Symptomer og kliniske tegn

Symptombildet likner på morfinforgiftning med miose, CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon. Symptomer på forgiftning kan komme plutselig, med raskt innsettende respirasjonsdepresjon, spesielt i kombinasjon med alkohol eller andre CNS-depressive midler.

• Dekstropropoksyfen gir uttalt og raskt innsettende respirasjonsdepresjon. Respirasjonsdepresjon sees også hos pasienter som i liten grad er bevissthetspåvirket.
• Det er sett alvorlige symptomer 15 min etter inntak, og alvorlige symptomer innen en 1 time etter inntak er ikke uvanlig.
• Symptomer på natriumblokkade (kinidineffekt) med kramper (barn har større krampetendes) og hjertetoksisitet.
• Følgende effekter på hjerte og sirkulasjon er sett: EKG forandringer i form av ledningsforstyrrelser, høyre hjerteblokk, ventrikulær bigemini, breddeøkt QRS-kompleks, ST-T-forandringer, QT-forlengelse, sirkulasjonskollaps. Alvorlige hjertesymptomer er ikke vanlig.
• Ved alvorlige forgiftinger er det sett rabdomyolyse og lungeødem.
• Klassiske opioidsymptomer: CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon og miose.

Supplerende undersøkelser

• Pulsoksymetri ved fare for forgiftning.
• Syre-basestatus (arteriell blodgass), elektrolyttstatus, CK.
• Dekstropropoksyfen vises ikke på opiat-screening.

Overvåkning og behandling

• Ventrikkelskylling og administrering av kull kan vurderes senere enn 2 timer etter inntak fordi opioider gir nedsatt tarmmotorikk.
  • Ved inntak av depottabletter kan en ny dose kull gis etter 4 timer.
  • Hvis brekkmiddel skal gis, bør nalokson gis profylaktisk for å forhindre CNS-depresjon, da brekkmiddel ikke har effekt før etter 15-20 min.
• Nøye observasjon av respirasjon. Respirator ved behov.
• Nalokson er effektiv antidot og opphever opioideffekt og respirasjonsdepresjon.
  • Nalokson opphever ikke membranstabiliserende effekter (hjertetoksisitet).
  • Dose: 0,4 mg i.v. til voksne (barn 0,01 mg/kg i.v.). Dosen gis langsomt intravenøst, og kan gjentas hvert 3-4 min inntil normal respirasjon.
  • Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sekunder og varer 1-4 timer. Naloksonbehandlingen må derfor ofte gjentas.
  • Hvis pasienten ikke har respons etter 10 mg nalokson er det lite sannsynlig at opioider alene er ansvarlig for symptomene.
  • Ved bruk av nalokson er det viktig å ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekt.
• EKG-overvåking pga. av hjertetoksistet.
• Overvåk og korriger syrebaseforstyrrelser eller elektrolyttforstyrrelser.
  • Acidose forsterker hjertetoksisiteten.
• Ved breddeøket QRS-kompleks, hjertesvikt, ventrikkelarytmier: tilstreb pH=7,5 ved å gi natriumbikarbonat, eventuelt hyperventilering på respirator.
  • Doseringa av natriumbikarbonat: Initialt 1-2 mmol/kg over 15-20 min. Dosen kan gjentas. Deretter kan man gi en infusjon av 100-150 mmol over 4-6 timer. S-kalium overvåkes ved behandling med natriumhydrogenkarbonat, fordi alkalose kan gi hypokalemi.
  • Natriumhydrogenkarbonatbehandlingen kan avsluttes etter 4-6 timer hvis pasienten ikke blir acidotisk uten hydrogenkarbonattilførsel.
• Ved kramper som ikke responderer på nalokson, gis diazepam i.v.
• Ved hjertestans er langvarig gjenoppliving aktuelt.
• Ved lungeødem, respiratorbehandling med PEEP.
  • Diuretika og digitalisglykosider har ingen plass i behandlingen av nonkardiogent lungeødem.
• Overvåk sirkulasjon og bevissthetsgrad
  • Om pasienten har vært symptomfri i 8 timer kan den somatiske overvåkningen avsluttes.
  • Ved symptomer eller forventet alvorlig forgiftning skal pasienten overvåkes med hensyn på respirasjon og sirkulasjon, inkludert EKG-overvåkning, i 24 timer.
  • Ved oppvåkning etter koma kan overvåkningen trappes ned 8-12 timer etter oppvåkning.
  • Etter intravenøs injeksjon av nalokson bør pasienten være symptomfri i minimum 6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes.
• Symptomatisk behandling.

Sentrale referanser

1. Martindale, The complete drug reference. Thirty-fifth edition. Pharmaceutical Press, 2007.
2. Goodman and Gilman, The Pharmacological Basis of Therapeutics. Eleventh edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
3. Poisoning & drug overdose. Fifth edition. McGraw-Hill Companies, 2007.
4. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Poisindex, Micromedex vol 134, 2007.
5. Giftinformationscentralen i Sverige. Dokument: Dekstropropoksyfen. www.giftinfo.se, våren 2009.
6. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Drugdex Drug Evaluation, Micromedex, vol 134, 2007.
7. Goldfranks Toxicologic Emergencies. Eighth edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
8. Medical Toxicology. Third edition. Lippincott Williams & Wilkins, 2004.
9. Critical care Toxicology. Diagnosis and management of critically poisoned patient. Elsevier Mosby, 2005.
10. Goodman and Gilman, The Pharmacological Basis of Therapeutics. Eleventh edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
11. Barkin et al. Propoxyphene (dextropropoxyphene): a critical review of a weak opioid analgesic that should remain in antiquity. American Journal of Therapeutics; 2006: 13, 534-42.

12. Simkin et al. Co-proxamol and suicide: preventing the continuing toll of overdose deaths QMJ; 2005: 98, 159-70.

Relevante søkeord:
Dekstropropoksyfen, N02AC54, N02A C54, Aporex, dextropropoxyphen, dextropropoxyfen, dekstropropoxyfen, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.