Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2006).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

NSAIDs (Non Steroid Anti Inflammatory Drugs, ikke-steroide antiiflammatoriske midler) har smertestillende og antiinflammatoriske effekter. De grupperes etter kjemisk struktur, se tabell 1 (1,2).

Gå direkte til:

• Virkningsmekanisme
• Symptomer og kliniske tegn
• Tidsforløp
• Toksisitet og toksiske doser
  • Eddiksyrederivater
  • Oksikamer
  • Propionsyrederivater
  • Fenamater
  • Butanoner
  • Koksiber
• Behandling
• Referanser

Tabell 1: Virkestoff og preparater på det norske markedet (2007).

Type NSAID	Virkstoff	Preparatnavn
Eddiksyrederivater	Indometacin	Confortid®, Indocid®
	Sulindak	Clinoril®
	Diklofenak	Arthrotec®, Cataflam®, Diclofenac®, DiclofenacKalium®, Diclofenackalium Actavis®, Modifenac®, Otriflu®, Voltaren®
	Ketorolac	Toradol®
Oksikamer	Piroksikam	Brexidol®, Felden®, Pirox®, Piroxicam®
	Meloxikam	Meloxicam®, Mobic®
Propionsyrederivater	Ibuprofen	Brufen Retard®, Ibumetin®, Ibuprofen®, Ibuprofen Collett®, Ibuprox®, Ibux®
	Deksibuprofen	Seractiv®
	Naproksen	Ledox®, Napren-E®, Naprosyn Entero®, Naproxen®, Naproxen-E®
	Ketoprofen	Ketoprofen®, Orudis®
Fenamater	Tolfenamsyre	Migea®
Butanoner	Nabumeton	Relifex®
Koksiber	Celekoksib	Celebra®
	Parekoksib	Dynastat®
	Etorikoksib	Acoxia®

I tillegg finnes det typer NSAIDs som ikke er på markedet i Norge.

Virkningsmekanisme

NSAIDs hemmer enzymene COX-1 og COX-2, og hemmer dermed omdannelsen av arakidonsyre til forskjellige prostaglandiner. Enzymhemmingen er reversibel, men på grunn av lang halveringstid for noen av virkestoffene (for eksempel piroksikam) vil man få en langvarig effekt. De farmakologiske effektene av NSAIDs skyldes i hovedsak hemming av COX-2, mens det antas at bivirkninger og akutt toksisitet skyldes hemming av COX-1 (2,4,5). Koksibene er i terapeutiske doser relativt selektive for COX-2, men det er uvisst hvor godt denne selektiviteten bevares ved toksiske konsentrasjoner.

Ved forgiftninger vil symptomer og kliniske tegn i hovedsak skyldes hemming av prostaglandinsyntesen, samt de sure egenskapene til virkestoffene og deres metabolitter (4,6,7).

Symptomer og kliniske tegn

Det er svært varierende hvor mye som er publisert om forgiftninger med forskjellige NSAIDs. Ut fra kjemisk struktur, virkningsmekanisme og bivirkningsprofil antar man at alle NSAIDs vil kunne gi lignende forgiftningsbilde. Hyppigheten av forskjellige symptomer og alvorlighetsgraden av dem kan variere mellom virkestoffene (3).

Lette forgiftninger:

• Kvalme, oppkast, magesmerter, i sjeldne tilfeller diaré.
• Lett CNS-påvirkning med trøtthet, sløvhet, svimmelhet, hodepine, tåkesyn og øresus.
• Takykardi.

Alvorlige forgiftninger:

• Metabolsk acidose som ofte er assosiert med koma, kramper og hypotensjon.
• Elektrolyttforstyrrelser, nyre- og leverpåvirkning, respirasjonsdepresjon og sirkulasjonssvikt.
• Alvorlige arytmier er uvanlig, men kan inntreffe ved alvorlige forgiftninger. Kardiorespiratorisk svikt er vanligvis dødsårsaken (3,8).
• Nyrepåvirkning kan forekomme ved relativt lave doser, også hos pasienter som opplever få eller ingen symptomer ellers (9,10).

Mage-tarm

• Kvalme, oppkast og magesmerter er vanlig, diaré er mer sjeldent (8). Gastrointestinal ulcerasjon og blødninger er vanligst ved kronisk bruk, men kan også inntreffe ved akutt overdose (2).
• Hemming av prostaglandinsyntesen som gir dårligere beskyttelse av mageslimhinnen er den viktigste årsaken til den gastrointestinale toksisiteten. Dessuten er de fleste NSAIDs svake syrer, som kan gi en direkte syreskade på mucosa (11).

CNS (1,2,5,12)

• Lett CNS-påvirkning med trøtthet, svimmelhet, hodepine, tinnitus og synsforstyrrelser (tåkesyn, miose, nystagmus og dobbeltsyn) er vanlig. Forbigående og permanent hørselstap er sett.
• Koma og kramper kan forekomme ved alvorlige forgiftninger, og er ofte assosiert med metabolsk acidose. Akutt delirium med forvirring og hallusinasjoner, ataksi, uro og agitasjon er også rapportert.

Respirasjon

• Respirasjonsdepresjon, apné og respirasjonsstans er uvanlig, men kan opptre ved alvorlige forgiftninger (2,8,13,14).
• ARDS og lungeødem er sett i forbindelse med multiorgansvikt i alvorlige tilfeller (2,3).

Hjerte/kar

• Takykardi (sinustakykardi) og hypotensjon, sannsynligvis på grunn av væsketap/hypovolemi, er mest vanlig (3).
• Det er risiko for bradykardi, arytmier, kardiogent sjokk og hjertestans ved alvorlige forgiftninger, selv om dette opptrer sjeldent (2,8,15-17).

Nyrer

• Nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er relativt sjelden, men er sett både ved alvorlige forgiftninger og etter relativt små inntak av forskjellige NSAIDS (18). Nyrepåvirkningen er vanligvis reversibel, men i alvorlige tilfeller er det risiko for utvikling av akutt tubulær nekrose (2,5,19). Eventuell nyrepåvirkning vil vanligvis komme i løpet av et par dager etter inntaket (20,21).
• Nyrepåvirkning med proteinuri og hematuri samt stigning i serumkreatinin og urea, kan forekomme selv om pasienten ellers er symptomfri eller kun har lette symptomer. Nyrepåvirkningen kan også manifestere seg ved natrium- og væskeretensjon (2).
• Faren for nyrepåvirkning uten at noen risikofaktorer er til stede er svært liten, men det er rapportert i noen tilfeller (10,22).
• Risikofaktorer for nyrepåvirkning:
• • Væsketap/hypovolemi på grunn av diuretika, mage-tarmsymptomer, store alkoholinntak og liknende. 
  • Hypotensjon av andre årsaker (sepsis, blødninger)
  • Hjertesvikt, tidligere nyresykdom
  • Bruk av ACE-hemmere
• Nyresvikten skyldes i hovedsak vasokonstriksjon og dårlig blodforsyning i nyrene.

Andre symptomer 

• Metabolsk acidose forekommer relativt sjelden, men ofte i de alvorlige tilfellene (23). Acidosen kan skyldes at både virkestoff og metabolitter er sure substanser (24).
• Forlenget protrombintid som gir økt risiko for blødninger kan inntreffe på grunn av at hemming av prostaglandinsyntesen gir nedsatt plateaggregering og adhesjon (2).
• Trombocytopeni, agranulocytose og pancytopeni er rapportert i sjeldne tilfeller og skyldes sannsynligvis beinmargssuppresjon. Tegn på beinmargssuppresjon kan komme flere dager etter en overdose (3,4,25).
• Elektrolyttforstyrrelser med hyper- eller hypokalemi, hyper- eller hyponatremi og hypofosfatemi er rapportert for enkelte av virkestoffene (8,17). Elektrolyttforstyrrelsene kan skyldes gastroenteritt eller påvirkning på nyrefunksjonen (3,22).
• Leverpåvirkning med bilirubinstigning ses i sjeldne tilfeller (26). Fulminant leversvikt er rapportert etter et tilfelle med 9,6 g ibuprofen (27).
• Hudreaksjoner med utslett, kløe og erytem er sett etter akutte overdoser av koksiber (28).

Tidsforløp

De fleste NSAIDs absorberes raskt ved peroralt inntak, og ved overdoser forventer man symptomdebut innen 4-6 timer. Symptomene kan være forsinket dersom det er inntatt depot- eller enteropreparater (1,3).

Toksisitet og toksiske doser

NSAIDs har generelt en vid terapeutisk indeks og lav akutt toksisitet, selv om det er variasjoner mellom virkestoffene (4). Det antas blant annet at oksikamene er mer toksiske enn propionsyrederivatene (3). For noen av virkestoffene er det lite kjent om toksiske doser. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for informasjon om toksisiteten av det enkelte preparatet.

1) Eddiksyrederivater

Indometacin (Confortid®, Indocid®)

Rastløshet og agitasjon er relativt vanlig ved overdose (1). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn: 75-175 mg til barn har gitt lette symptomer (søvnighet og lette magesymptomer) (1,29).
• Toksiske doser til voksne: 175-1500 mg har gitt lette symptomer (1,29), mens 400-775 mg har gitt middels alvorlig forgiftning (17,29,30).

Sulindak (Clinoril®)

Akutt psykose og hørselshallusinasjoner er sett etter akutte overdoser (3). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn: Ikke kjent, men det antas at inntak < 200 mg gir liten risiko for forgiftning
• Toksiske doser til voksne:
• • 8 g til 14-åring og 5-10 g til voksne ga middels alvorlig forgiftning (18).
  • 12 g til 16-åring og 20 og 24 g til voksne ga alvorlig forgiftning (17,18,31).

Diklofenak (Arthrotec®, Cataflam®, Diclofenac®, DiclofenacKalium®, Diclofenackalium Actavis®, Modifenac®, Otriflu®, Voltaren®)

Akutt psykose, tinnitus og hørselshallusinasjoner sett ved overdoser (1,2). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn:
• • < 10 mg/kg eller < 100 mg har gitt ingen eller lette symptomer (32,33).
  • 300 mg til en 13-åring ga nyrepåvirkning (34).
• Toksiske doser til voksne:
• • Inntak < 100 mg/kg har gitt ingen eller lette symptomer hos de fleste.
  • Enkeltpasienter har fått middels til alvorlige symptomer på inntak < 100 mg/kg (32,35).
  • 500-1250 mg har ikke gitt symptomer, mens 300 mg-5 g har gitt lette symptomer (1,32,33).
  • 2,5 g og 2 g + alkohol har gitt nyrepåvirkning (1,33).

Ketorolak (Toradol®)

Det er få forgiftningstilfeller å finne i litteraturen og ingen konkret informasjon om toksiske doser. Ketorolak skal være blant de NSAIDs som gir størst risiko for gastrointestinale symptomer, både ved terapeutisk bruk og ved overdosering (2). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn:
• • Ikke kjent, men det antas at inntak < 20 mg gir liten risiko for symptomer.
• Toksiske doser til voksne (36):
• • 240 mg/dag i 3 dager ga alvorlig forgiftning.
  • 180 mg/dag i 3 dager og 500 mg/dag i 4-5 dager ga dødsfall på grunn av gastrointestinale blødninger og perforasjon.

Aceklofenak (Barcan®)

For symptomer, se avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn: Ikke kjent, men det antas at inntak < 100 mg gir liten risiko for symptomer.
• Toksiske doser til voksne: Ikke kjent. 4 g ril 15-åring ga lette symptomer (66).

2) Oksikamer

Piroksikam (Brexidol®, Felden®, Pirox®, Piroxicam®)

Piroksikam regnes av mange forfattere som et av de mest toksiske NSAIDs. Det er likevel få kasus å finne i litteraturen. Piroksikam er et fettløselig NSAID, og det er derfor relativt høy risiko for CNS-påvirkning med hodepine, hallusinasjoner, kramper og CNS-depresjon (5). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn:
• • Det antas at inntak < 10 mg innebærer liten risiko for symptomer (37).
  • 20 mg har gitt lette symptomer (37).
  • 100 mg har gitt svært alvorlig forgiftning hos en 2-åring (25).
• Toksiske doser til voksne:
• • 200-400 mg til har gitt ingen eller lette symptomer (16).
  • 500-600 mg har gitt alvorlig forgiftning (16,17,38).
  • 1,8 g har gitt middels alvorlig forgiftning (39).

Meloxikam (Meloxicam®, Mobic®)

Meloksikam har strukturell likhet med piroksikam. Derfor antar man at forgiftninger vil gi lignende symptombilde som for piroksikam, blant annet med relativt høy risiko for kramper ved alvorlige forgiftninger. Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn:
• • Ikke kjent. Det antas at inntak < 7,5 mg gir liten risiko for symptomer.
• Toksiske doser til voksne (40):
• • 225 mg til voksen ga ingen symptomer.
  • 450 og 525 mg til tenåringer ga lette symptomer.

3) Propionsyrederivater

Ibuprofen (Brufen Retard®, Ibumetin®, Ibuprofen®, Ibuprofen Collett®, Ibuprox®, Ibux®)

Symptomer: Se avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn (23,41-43):
• • < 100 mg/kg har ikke gitt symptomer.
  • 100-150 mg/kg har gitt lette forgiftninger.
  • 300-400 mg/kg har gitt moderat til alvorlig forgiftning.
  • I de fleste alvorlige tilfeller hos barn har det vært inntatt > 400-600 mg/kg. Samtidig har svært høye doser til barn kun gitt lette symptomer, for eksempel ga ca 700 mg/kg magesymptomer og lett CNS-depresjon (41).
• Toksiske doser til voksne:
• • Mengde i mg/kg virker å være mindre prediktiv for alvorlighetsgraden for voksne enn for barn. I flere studier er det sett liten korrelasjon mellom inntatt mengde og symptomer (42).
  • 1,2-48 g har gitt ingen eller lette symptomer (9).
  • De fleste tilfeller av alvorlig forgiftning har vært sett etter inntak > 20 g (44-51). 9-14 g har imidlertid også gitt moderate til alvorlige forgiftninger (27,52-54).
  • 4-18 g hos voksne har gitt nyrepåvirkning med stigning i s-kreatinin og/eller s-urea, uten utvikling av oliguri eller anuri. De fleste av pasientene opplevde ingen eller kun lette symptomer (9,10,42,55).

Deksibuprofen (Seractiv®)

Det finnes ingen kjente forgiftninger med substansen. Deksibuprofen er den farmakologisk aktive enantiomeren av ibuprofen. Det antas dermed at deksibuprofen er omtrent dobbelt så toksisk som ibuprofen (56). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

Naproksen (Ledox®, Napren-E®, Naprosyn Entero®, Naproxen®, Naproxen-E®)

CNS-effekter med koma, kramper, hallusinasjoner og hodepine er relativt vanlig ved naproksenoverdose (5). Det er sett akutt nyresvikt og nyrepåvirkning i flere tilfeller (18,57). Det er også sett bilirubinstigning, forlenget protrombintid og leukocytose i enkelttilfeller (26). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn (26):
• • < 500 mg har vanligvis ikke gitt symptomer.
  • 500 og 2500 mg har gitt lette symptomer.
• Toksiske doser til voksne:
• • Ut fra kjente tilfeller er det vanskelig å fastslå toksisk dose for voksne.
  • 3 g og 25 g ga lette symptomer (16,26).
  • 12,5-90 g har gitt alvorlig forgiftning (14,26,58).
  • Nyrepåvirkning er sett ved relativt lave doser (3,75-5 g), mens høyere doser ikke har gitt nyrepåvirkning (18,26,57).

Ketoprofen (Ketoprofen®, Orudis®)

CNS-effekter som kramper, hallusinasjoner, hodepine og endret mental status kan forekomme ved overdoser (4,5). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn:
• • Ikke kjent, men det antas at inntak <100 mg av vanlige tabletter og <200 mg av depotkapsler ikke gir risiko for forgiftning.
• Toksiske doser til voksne:
• • 50 -2000 mg har gitt lette symptomer (16).
  • 600 -700 mg ga delirium og hallusinasjoner (12).
  • 2,4 g + alkohol ga lette symptomer (59).

4) Fenamater

Tolfenamsyre (Migea®)

Svie i urinveiene og dysuri er vanlige bivirkninger, og skyldes sannsynligvis høy konsentrasjon av lokalirriterende metabolitt. Godt med drikke kan begrense problemet ved overdoser eller inntak hos barn (60). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn: Ikke kjent. Det antas at inntak < 200 mg ikke innebærer risiko for forgiftning.
• Toksiske doser til voksne (60):
• • Ikke kjent. Inntil 1000 mg daglig har vært gitt til enkeltpasienter over tid, uten symptomer.
  • 1600-1800 mg/dag har gitt kraftige bivirkninger.

5) Butanoner

Nabumeton (Relifex®)

Nabumeton har ved terapeutisk bruk lav forekomst av nyrepåvirkning og bivirkninger fra mage-tarm. Man kan likevel ikke utelukke gastrointestinale symptomer og nyrepåvirkning ved akutte overdoser (2,22,61). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

• Toksiske doser til barn: Ikke kjent. Det antas at inntak < 500 mg innebærer liten risiko for forgiftning.
• Toksiske doser til voksne: Ikke fastslått. 15 g til en 17-åring ga lette symptomer (61).

6) Koksiber

Akutt toksisitet av koksibene er lite beskrevet. Ut fra virkningsmekanismen kan man anta at de gir lavere forekomst av mage-tarmsymptomer enn andre NSAIDS (64). Akutte overdoser har likevel gitt kvalme, brekninger og magesmerter. Hudreaksjoner med kløe, utslett og erytem er rapportert (28). Se også avsnitt om symptomer og kliniske tegn for NSAIDs generelt.

Celekoksib (Celebra®)

• Toksiske doser til barn: Ikke kjent. Det antas at inntak < 200 mg gir liten risiko for forgiftning.
• Toksiske doser til voksne: Ikke kjent. Inntil 1,2 g har ikke gitt symptomer hos friske frivillige (62).

Parekoksib (Dynastat®)

• Toksisk dose til barn: Ikke kjent.
• Toksisk dose til voksne: Ikke kjent.

Etorikoksib (Arcoxia®)

Toksisk dose til barn: Ikke kjent. Det antas at inntak < 120 mg gir liten risiko for forgiftning.

• Toksisk dose til voksne: Ikke kjent.

Behandling

Observasjon hjemme ved risiko for lette forgiftninger

Ved inntak av mengder som kan gi lette forgiftninger: Observasjon hjemme i minst 4-6 timer, eventuelt lenger ved inntak av depotpreparater. Lege kontaktes hvis det utvikles symptomer utover lett GI- og CNS-påvirkning.

Ved observasjon hjemme er det viktig å gi godt med væske for å opprettholde god diurese. Dette er spesielt viktig ved inntak av tolfenamsyre, som kan gi svie i urinveiene (8,23,60).

Alle pasienter som har inntatt toksiske doser bør informeres om å ta kontakt med lege dersom de opplever unormal urinproduksjon eller mage- eller lendesmerter i dagene etter inntaket, siden dette kan være tegn på nyrepåvirkning (21).

Sykehusbehandling

Pasienter som har inntatt store doser, eller som har symptomer utover lette symptomer fra mage-tarm og CNS, bør observeres på sykehus.

Ventrikkeltømming og kull utføres etter vanlige retningslinjer (se eventuelt under "Relaterte lenker"). Fordi NSAIDs absorberes raskt, er det tvilsomt om det har noen hensikt å gi kull lenge etter inntaket (3,5).

Overvåkning

Observasjonstid:
Pasienter som har inntatt toksiske doser bør observeres i minst 4-6 timer. Dersom det ikke har oppstått symptomer innen 4-6 timer, er risikoen for alvorlige symptomer liten (5). NB! Symptomene kan komme senere dersom det er inntatt depot- eller enteropreparater.

Labprøver/analyser (2,3,5,8):
Ved kjente store inntak, eller hvis pasienten har symptomer utover magesymptomer og lette CNS-symptomer, bør man følge:

• Elektrolytter (inkludert glukose)
• Syre-basestatus og blodgasser
• Leverfunksjonsprøver (transaminaser, bilirubin), koagulasjonsprøver (INR, eventuelt trombocytter)
• Blodstatus (CBC)
• Nyrefunksjonsprøver (s-kreatinin, s-urea) og undersøkelse av urin for proteinuri og hematuri
• Serumkonsentrasjonsmålinger av NSAIDs er mulig å utføre, men analysene er ikke vanlig tilgjengelige. Studier har vist dårlig korrelasjon mellom serumkonsentrasjon av ibuprofen og toksisitet (64,65). Det anbefales derfor ikke å rutinemessig ta serumkonsentrasjonsmålinger ved forgiftninger med NSAIDs (2,5).
• Nyrefunksjon:
• • Kreatinin nullprøve bør tas hos pasienter med økt risiko for nyrepåvirkning (kronisk bruk av preparatet, samtidig inntak av alkohol, eldre pasienter, ved hypovolemi, hjerte/kar- eller nyresykdom) (21). Hos pasienter som opplever mage- eller lendesmerter eller unormal urinproduksjon i dagene etter et inntak, bør man også ta nyrefunksjonsprøver og urinprøver med tanke på nyrepåvirkning.

EKG-overvåkning:
Pasienter som har markert hyper- eller hypokalemi, eller som generelt er kraftig påvirket, bør EKG-overvåkes (1).

Symptomatisk behandling

Behandlingen av NSAID-forgiftninger er symptomatisk. Det finnes ingen effektive antidoter.

• Korrigering av hypotensjon og dehydrering er spesielt viktig hos pasienter med høy risiko for nyrepåvirking.
• Antacida (syrenøytraliserende) kan gis ved kraftige gastrointestinale symptomer (21) Protonpumpehemmere eller H2-antagonister har vært forsøkt for å hindre gastrointestinale komplikasjoner. Protonpumpehemmere har i kliniske studier vist en viss effekt, mens H2-reseptorantagonister har dårligere dokumentasjon (4,5).
• Hemodialyse kan bli nødvendig ved nyresvikt, behandlingsresistent acidose eller elektrolyttforstyrrelser (2).

Eliminasjonstiltak

• NSAIDs er sterkt proteinbundne molekyler (> 90%) og har små distribusjonsvolum. Dialyse forventes derfor ikke å øke eliminasjonen av NSAIDs, og de studiene som er utført har heller ikke vist effekt på eliminasjonen (2).
• Erfaringen med hemoperfusjon er begrenset og dette anbefales derfor ikke (4).
• Gjentatt kulldosering skal ha økt eliminasjonen av piroksikam og indometacin i enkeltkasus, men det anbefales ikke på grunn av dårlig dokumentasjon (3).

Referanser

1. Smolinske SC, Hall AH, Vanderberg SA et al. Toxic effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs in overdose: An overview of recent evidence on clinical effects and dose-response relationships. Drug Safety 1990; 5: 252-74.
2. Graeme KA, Morkunas A. Nonsteroidal Antiinflammatory Drugs. In: Brent J, Wallace KL, Burkhart KK, Phillips SD, Donovan JW, editors. Critical Care Toxicology. Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia: Elsevier Mosby, 2005: 631-40.
3. Donovan JW. Nonsteroidal Anit-Inflammatory Drugs and Colchicine. In: Haddad LM, Shannon MW, Winchester JF, editors. Clinical Management of Poisoning and Drug Overdose. Philadelphia: W.B. Saunders Company, 1998: 687-99.
4. Watson WA. Nonsteroidal Antiinflammatory Agents. In: Goldfrank LR, Flomenbaum NE, Lewin NA, Howland MA, Hoffman RS, Nelson LS, editors. Goldfrank's Toxicological Emergencies. McGraw-Hill, 2002: 528-34.
5. Bronstein AC. Nonsteroidal Antiiflamatory Drugs. In: Dart RC, editor. Medical Toxicology. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins, 2004: 750-5.
6. Volans G, Hartley V, McCrea S et al. Non-opioid analgesic poisoning. Clinical Medicine 2003; 3: 119-23.
7. Linden CH, Townsend PL. Metabolic acidosis after acute ibuprofen overdosage. Journal of Pediatrics 1987; 111: 922-5.
8. Bara V. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDS). In: Bates N, Edwards N, Roper J, Volans G, editors. Pediatric Toxicology. Handbook of Poisoning in Children. London: Macmillan Reference Ldt, 1997: 234-9.
9. Hall AH, Smolinske SC, Stover B et al. Ibuprofen overdose in adults. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1992; 30: 23-37.
10. Perazella MA, Buller GK. Can ibuprofen cause acute renal failure in a normal individual? A case of acute overdose. American Journal of Kidney Diseases 1991; 18: 600-2.
11. Schoen RT, Vender RJ. Mechanisms of nonsteroidal anti-inflammatory drug-induced gastric damage. American Journal of Medicine 1999; 86: 449-58.
12. Tavcar R, Dernovsek MZ, Brosch S. Ketoprofen intoxication delirium. Journal of Clinical Psychopharmacology 1999; 19: 95-6.
13. Meredith TJ, Vale JA. Non-narcotic analgesics. Problems of overdosage. Drugs 1986; 32: 177-205.
14. Martinez R, Smith DW, Frankel LR. Severe metabolic acidosis after acute naproxen sodium ingestion. Annals of Emergency Medicine 1989; 18: 1102-4.
15. Riordan M, Rylance G, Berry K. Poisoning in children 2: Painkillers. Archives of Disease in Childhood 2002; 87: 397-9.
16. Court H, Volans GN. Poisoning after overdose with non-steroidal anti-inflammatory drugs. Adverse Drug Reactions & Acute Poisoning Reviews 1984; 31: 1-12.
17. Vale JA, Meredith TJ. Acute poisoning due to non-steroidal anti-inflammatory drugs. Clinical features and management. Medical Toxicology & Adverse Drug Experience 1986; 1: 12-31.
18. Kulling PEJ, Beckman EA, Skagius ASM. Renal impairment after acute diclofenac, naproxen, and sulindac overdoses. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1995; 33: 173-7.
19. Rogers SY, Venning MC. Reversible acute renal failure precipitated by overdose of ibuprofen and salbutamol. Lancet 1986; 1: 737-8.
20. Quan DJ, Kayser SR. Ketorolac induced acute renal failure following a single dose. Clin Toxicol 1994; 32: 305-9.
21. Giftinfomationscentralen i Stockholm. Internt dokument - ibuprofen. 2005.
22. Wen S-F. Nephrotoxicities of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Journal of the Formosan Medical Association 1997; 96: 157-71.
23. Volans G, Monaghan J, Colbridge M. Ibuprofen overdose. International Journal of Clinical Practice 2003; Suppl 135: 54-60.
24. Halpern SM, Fitzpatrick R, Volans GN. Ibuprofen toxicity: A review of adverse reactions and overdose. Adverse Drug Reactions & Toxicological Reviews 1993; 12: 107-28.
25. MacDougall LG, Taylor-Smith A, Rothberg AD et al. Piroxicam poisoning in a 2-year-old child. A case report. South African Medical Journal 1984; 66: 31-3.
26. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - naproxen. 2005.
27. Laurent S, Rahier J, Geubel AP et al. Subfulminant hepatitis requiring liver transplantation following ibuprofen overdose. Liver 2000; 20: 93-4.
28. Forrester MB. Celecoxib exposures reported to Texas poison control centers from 1999 to 2004. Human & Experimental Toxicology 2006; 25: 261-6.
29. Hinnen U. Poisoning with indometacin. Schweizerische Apotheker -Zeitung 1985; 123: 546-8.
30. Sheehan TMT, Boldy DAR, Vale JA. Indomethacin poisoning. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1986; 24: 151-8.
31. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - sulindak. 2005.
32. Straub R. Poisoning with diclofenac. Schweizerische Apotheker -Zeitung 1985; 123: 554-8.
33. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - diklofenak. 2005.
34. Arribas JMM, Tamayo RC, Millan MLV et al. Acute renal failure secondary to diclofenac overdose: A pediatric case. [Spanish]. Revista Espanola de Pediatria 1998; 54: 261-3.
35. Kaes J, Von Mach M-A, Weilemann I et al. Clinical evaluation of monointoxications with ibuprofen, diclofenac and metamizol. [German]. Intensivmedizin und Notfallmedizin 2005; 42: 264-9.
36. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - ketorolak. 2005.
37. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - piroxikam. 2005.
38. Lo GCC, Chan JYW. Piroxicam poisoning. British Medical Journal 1983; 287: 798.
39. Mosvold J, Mellem H, Stave R. Overdosage of piroxicam. Acta Medica Scandinavica 1984; 216: 335-6.
40. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - meloxikam. 2005.
41. Hall AH, Smolinske SC, Kulig KW et al. Ibuprofen overdose - A prospective study. Western Journal of Medicine 1988; 148: 653-6.
42. Hall AH, Smolinske SC, Conrad FL. Ibuprofen overdose: 126 cases. Annals of Emergency Medicine 1986; 15: 1308-13.
43. Zuckerman GB, Uy CC. Shock, metabolic acidosis, and coma following ibuprofen overdose in a child. Annals of Pharmacotherapy 1995; 29: 869-71.
44. Le HT, Bosse GM, Tsai Y. Ibuprofen overdose complicated by renal failure, adult respiratory distress syndrome, and metabolic acidosis. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 1994; 32: 315-20.
45. Ritter A, Eskin B. Ibuprofen overdose presenting with severe agitation and hypothermia. American Journal of Emergency Medicine 1998; 16: 549-50.
46. Seifert SA, Bronstein AC, McGuire T. Massive ibuprofen ingestion with survival. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2000; 38: 55-7.
47. Wolfe TR. Ibuprofen overdose. American Journal of Emergency Medicine 1995; 13: 375.
48. Chelluri L, Jastremski MS. Coma caused by ibuprofen overdose. Critical Care Medicine 1986; 14: 1078-9.
49. Mattana J, Perinbasekar S, Brod-Miller C. Near-fatal but reversible acute renal failure after massive ibuprofen ingestion. American Journal of the Medical Sciences 1997; 313: 117-9.
50. Bennett RR, Dunkelberg JC, Marks ES. Acute oliguric renal failure due to ibuprofen overdose. Southern Medical Journal 1985; 78: 490-1.
51. Downie A, Ali A, Bell D. Severe metabolic acidosis complicating massive ibuprofen overdose. Postgraduate Medical Journal 1993; 69: 575-7.
52. Hunt DP, Leigh RJ. Overdose with ibuprofen causing unconsciousness and hypotension. British Medical Journal 1980; 281: 1458-9.
53. Wiger K, Gummin DD. Ibuprofen-induced acidosis and coma. Clin Toxicol 2002; 40: 691.
54. Blau EB. Ibuprofen and ethanol overdose-induced acute tubular necrosis. Wisconsin Medical Journal 1987; 86: 23-4.
55. Court H, Streete P, Volans GN. Acute poisoning with ibuprofen. Human Toxicology 1983; 2: 381-4.
56. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - deksibuprofen. 2006.
57. Vila CJ, Comesias Gonzalez MJ, Gallastegui DC. Acute renal failure after massive non-steroidal anti-inflammatory drug ingestion. [Spanish]. Acta Pediatrica Espanola 2000; 58: 95-7.
58. Bortone E, Bettoni I, Buzio S et al. Triphasic waves associated with acute naproxen overdose: A case report. Clinical EEG (Electroencephalography ) 1998; 29: 142-5.
59. Miller AH. Overdose of slow release ketoprofen. New Zealand Medical Journal 1990; 103: 282.
60. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - tolfenamsyra. 2005.
61. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - nabumeton. 2005.
62. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - celecoxib. 2005.
63. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - etoricoxib. 2005.
64. Jenkinson ML, Fitzpatrick R, Streete PJ et al. The relationship between plasma ibuprofen concentrations and toxicity in acute ibuprofen overdose. Human Toxicology 1988; 7: 319-24.
65. McElwee NE, Veltri JC, Bradford DC et al. A prospective, population-based study of acute ibuprofen overdose: Complications are rare and routine serum levels not warranted. Annals of Emergency Medicine 1990; 19: 657-62.
66. Giftinformationscentralen i Stockholm. Internt dokument - aceklofenak. 2005.

Relevante søkeord:
NSAID, ikkesteroide antiinflammatoriske midler, antirevmatika, antirevmatiske midler, antireumatika, antireumatiske midler, antirheumatika, antirheumatiske midler, M01A, M02A, eddiksyrederivater, M01AB, M01A B, M01AB01, M01A B01, M01AB02, M01A B02, M01AB05, M01A B05, M01AB15, M01A B15, oksikamer, M01AC, M01A C, M01AC01, M01A C01, M01AC06, M01A C06, oxikamer, oxicamer, propionsyrederivater, M01AE, M01A E, M01AE01, M01A E01, M01AE02, M01A E02, M01AE03, M01A E03, M01AE14, M01A E14, M02AA, M02A A, M02AA10, M02A A10, M02AA13, M02A A13, fenamater, M01AG, M01A G, M01AG02, M01A G02, butanoner, M01AX, M01A X, nabumeton, M01AX05, M01A X05, Relifex, koksiber, M01AH01, M01A H01, M01AH05, M01A H05, koxiber, coxiber, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.