Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Acetylsalisylsyre er den vanligste av de mange salisylatforbindelsene som finnes. De fleste salisylatforbindelser hydrolyseres raskt til salisylat in vivo, og har derfor lik toksikologi. Ved forgiftning stimulerer salisylater respirasjonssenteret i hjernen og forstyrrer metabolismen ved frakobling av den oksidative fosforyleringen i cellene. Salisylater irriterer også slimhinner og hud direkte.

Små barn er mer følsomme for salisylater enn voksne.

NB! Alvorlighetsgraden av salisylatforgiftninger kan undervurderes på grunn av få og lette symptomer tidlig i forløpet. Den kliniske tilstanden kan forverres svært raskt v ed alvorlige forgiftninger!

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Toksiske doser – acetylsalisylsyre:

Voksne:

• < 150 mg/kg: Liten risiko for forgiftning, eventuelt svært lette symptomer (magesymptomer)
• 150-200 mg/kg: Lett forgiftning
• 200-300 mg/kg: Moderat forgiftning
• > 300 mg/kg: Alvorlig forgiftning
• > 500 mg/kg: Svært alvorlig forgiftning, potensielt letalt

Voksne med inntak > ca. 200 mg/kg eller symptomer utover lett salisylisme (se Symptomer og kliniske tegn) legges inn på sykehus.

Risikogrupper:

Eldre, gravide, underernærte og personer med nyresvikt er risikopasienter og bør følges opp ved lavere doser.

Barn (1-4 år):

• < 120 mg/kg: Gi drikke, observasjon hjemme
• 120-150 mg/kg: Kull, observasjon hjemme. Til sykehus ved symptomer.
• > 150 mg/kg: Kull, til sykehus

Kontakt Giftinformasjonen for informasjon om andre salisylater.

Toksiske serumkonsentrasjoner

Serumsalisylat korrelerer oftest med alvorlighetsgraden av en forgiftning.
NB! Serumsalisylat må alltid ses i sammenheng med tidsforløpet. Pasientens alder, kliniske status og pH spesielt er også viktig! Acidose øker distribusjonen av salisylat til vev, og øker toksisiteten selv om serumkonsentrasjonen er synkende.

Voksne:

• 2,5-3,5 mmol/l: Lett forgiftning
• 3,5-4,5 mmol/l: Moderat forgiftning
• 4,5-6,0 mmol/l: Alvorlig forgiftning
• > 6,0 mmol/l: Svært alvorlig forgiftning

Barn:

Barn er mer følsomme, og man kan trekke fra 1 mmol/L fra verdiene som gjelder for voksne.

Tidsforløp

Tidsforløp avhenger av salisylatforbindelse og formuleringen som er inntatt.
Ved inntak av flytende preparater kan symptomer komme i løpet av 2 timer.
Ved inntak av tabletter, spesielt entero-/depottabletter, kan det ta mange timer før symptomer utvikles.

Symptomer og kliniske tegn

Peroralt inntak

Tidlig i forløpet og ved lettere forgiftninger – salisylisme:

• Kvalme, brekninger, diaré
• Hodepine, tinnitus, nedsatt hørsel, tåkesyn, svimmelhet, forvirring, trøtthet
• Takykardi, svette
• Hyperventilering med respiratorisk alkalose

Alvorlig forgiftning:

• Metabolsk acidose
• Hypoglykemi (eventuelt hyperglykemi tidlig i forløpet)
• Hypertermi
• Agitasjon/uro, kramper, koma, hjerneødem
• Dehydrering, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi)
• Rabdomyolyse, nyresvikt
• Koagulasjonsforstyrrelser, leverpåvirkning
• Respirasjonsdepresjon, lungeødem
• Hypotensjon, arytmier, hjertestans

Små barn kan raskt utvikle metabolsk acidose, hypoglykemi og CNS-påvirkning. De kan ved alvorlige forgiftninger hoppe over den tidlige fasen med salisylisme.

Supplerende undersøkelser

• Serumsalisylat tas ved innkomst og så minst hver 4. time (se verdier i avsnitt om toksisitet). Følges til konsentrasjonen er synkende og pasienten er i klinisk bedring. Hos asymptomatiske pasienter følges serumsalisylat i minst 12 timer.
• Arteriell syre/basestatus ("blodgasser").
• Elektrolytter (spesielt kalium), blodglukose, blodstatus (CBC), INR, leverstatus, s-kreatinin, s-karbamid og CK.
• Diurese og pH i urin følges. Urinen er den viktigste eliminasjonsveien, og dehydrering kan gi falskt forhøyede serumsalisylatverdier.
• Kroppstemperatur.
• EKG-overvåkning ved alvorlige forgiftninger.

Overvåkning og behandling

• Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se  eventuelt "Relaterte artikler"). Kan utføres selv om det har gått over 2 timer siden inntaket, spesielt ved store inntak av enterotabletter. Gjentatt kulldosering (se eventuelt "Relaterte artikler") ved fare for moderat til alvorlig forgiftning.
• Generell overvåkning, spesielt med tanke på syre/base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser, CNS-påvirkning, hypoglykemi og hypertermi.

Symptomatisk behandling

• Svært viktig å korrigere metabolsk acidose! pH i blodet bør være 7,4-7,5. Gi bikarbonat, vurder eventuelt hemodialyse ved pH < 7,2. Hyperventilering alene (for eksempel på respirator) er sjelden tilstrekkelig.
• Hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser og dehydrering korrigeres etter behov (viktig å korrigere hypokalemi, siden det kan vanskeliggjøre alkalinisering av urinen).
• Nedkjøling ved hypertermi.
• Vitamin K1 ved økning i INR.
• Antiemetika i.v. ved kraftige brekninger, spesielt hvis gjentatt kulldosering skal gjennomføres.
• Eventuelt protonpumpehemmer i.v. ved kraftige magesymptomer
• Respiratorbehandling vurderes ved alvorlige forgiftninger (koma, kraftig allmennpåvirkning). Pass på at eventuell acidose ikke forverres, gi bikarbonat i tillegg ved behov.

Eliminasjonstiltak

Moderate og alvorlige forgiftninger:

• Gjentatt kulldosering (se eventuelt "Relaterte artikler"). 
• Alkalisk diurese øker utskillelsen via nyrene. pH i urin bør være > 8. Gi bikarbonat og kontroller pH i urin hver 2. time. pH i blod skal ligge mellom 7,4 og 7,5. Kun lett forsering av diuresen, den holdes på et moderat nivå (100-300 ml/time).

Alvorlige forgiftninger:

• Hemodialyse fjerner salisylat effektivt, og korrigerer acidose, væske- og elektrolyttforstyrrelser.
  Indikasjoner for hemodialyse:
  Høye serumsalisylatverdier (voksne > 6 mmol/L, barn > 5 mmol/L) og/eller alvorlige symptomer med CNS-påvirkning, nyresvikt eller acidose som ikke responderer på symptomatisk behandling.
  Ring eventuelt Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

1. Curry SC. Salicylates. In: Brent J, Wallace KL, Burkhart KK, Phillips SD, Donovan JW, editors. Critical Care Toxicology. Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. 1st Ed ed. Philadelphia: Elsevier Mosby; 2005. p. 621-30.
2. Dargan PI, Wallace CI, Jones AL. An evidence based flowchart to guide the management of acute salicylate (aspirin) overdose. Emergency Medicine Journal 2002;19(3):206-9.
3. Yip L. Salicylates. In: Dart RC, editor. Medical Toxicology. 3rd ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins; 2004. p. 739-48.

Relevante søkeord:
Acetylsalisylsyre, B01AC06, B01A C06, B01AC30, B01A C30, N02BA01, N02B A01, acetylsalicylsyre, Albyl-E, Aspirin, Dispril, Globoid, salisylsyre, salisylat, metylsalisylat, metylsalicylat, vintergrønnolje, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.