Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2009.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Zonisamid er et antiepileptikum. Terapeutisk virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt, men zonisamid hemmer Ca- og Na-kanaler. Se også informasjon om alle nyere antiepileptika i behandlingsanbefaling for denne gruppen.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

• Det er beskrevet få forgiftningskasus med zonisamid.
• Inntil dobbel terapeutisk dose under pågående behandling kan observeres hjemme.
• Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for vurdering av enkelttilfeller.

Zonisamid har lang halveringstid, og forgiftningsforløpet kan derfor vare lenge.

Symptomer og kliniske tegn

Lette forgiftninger:

• Kvalme, munntørrhet, brekninger og diaré.
• Lett nevrologisk påvirkning med hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, letargi, ataksi og tremor.
• Lett takykardi (eventuelt bradykardi) og lett hypertensjon (eventuelt hypotensjon).

Moderate og alvorlige forgiftninger:

• Psykiske/kognitive: Forvirring, agitasjon, konsentrasjonsproblemer, hallusinasjoner, delirium.
• Nevrologiske: Ufrivillige bevegelser, koordinasjonsproblemer, ataksi, hypo-/hyperrefleksi, myoklonus, kramper (kortvarige generelle kramper, gjentatte GTK-anfall, status epilepticus), somnolens og koma.
• Kardiovaskulære: Takykardi (eventuelt bradykardi), hypertensjon (eventuelt hypotensjon), forlenget QT-tid og breddeforøket QRS-kompleks.
• Annet: Respirasjonsdepresjon, væske- og elektrolyttforstyrrelser, metabolsk acidose, lever- og nyrepåvirkning.

Supplerende undersøkelser

• Væske/elektrolytter, syre-/basebalanse (blodgass) og lever- og nyrefunksjon.
• Blodtrykk, EKG.
• Eventuelt pulsoksymetri .
• Det er ingen klar sammenheng mellom serumkonsentrasjon og terapeutisk eller toksisk effekt.

Overvåkning og behandling

• Ventrikkelskylling og aktivt kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler").
• Det finnes ingen spesifikke antidoter.
• Behandlingen symptomatisk:
  • Ved hypotensjon gis i første omgang intravenøs væske, eventuelt pressor ved behov.
  • Kramper behandles med diazepam intravenøst (voksne 5-20 mg, barn 0,1-0,5 mg/kg), eventuelt i gjentatt dosering.
• Overvåkning av hjerterytme, respirasjon, bevissthetsnivå og eventuelle psykiske symptomer og tegn.
• Det er ikke rapportert kasus der det har vært effekt av dialyse. Ut fra medikamentets egenskaper (relativt stort distribusjonsvolum og høy proteinbinding) vil man ikke forvente effekt av dialyse.

Sentrale referanser

1. Racoosin. Safety of newer antiepileptic drugs. JAMA 2004; 291(17): 2074.
2. Sztajnkrycer MD, Huang EE, Bond GR. Acute zonisamide overdose: a death revisited. Veterinary & Human Toxicology 2003; 45(3): 154-6.
3. Naito H, Itoh N, Matsui N, Eguchi T. Monitoring plasma concentrations of zonisamide and clonazepam in an epileptic attempting suicide by an overdose of the drugs. Current Therapeutic Research - Clinical and Experimental 1988; 43(3): 463-467.
4. Giftinformationssentralen i Stockholm. Zonisamid, 2009.

Relevante søkeord:
Antiepileptika, zonisamid, Zonegran, N03A X15, N03AX15, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.