Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2007.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Ecstasy benyttes i hovedsak om forbindelsen 3,4-metylendioksymetamfetamin (MDMA), som er et amfetaminderivat. Ecstasy har mer serotonerg aktivitet enn amfetamin. Symptomer fra sentralnervesystemet og hjerte-/karsystemet og sentralnervesystemet dominerer ved forgiftning.

Toksisitet

Individuell følsomhet og toleranse gjør det vanskelig å angi toksiske og letale doser for ecstasy. Alvorlig reaksjon på lave doser kan ikke utelukkes. Toksisitet utvikles særlig hvis inntak kombineres med langvarig dans ("rave dance") i varme lokaler. Høyt vanninntak fører da ofte til alvorlig hyponatremi.

Barn:

• ≤ 1 tablett/kapsel har gitt moderate til alvorlige symptomer. 
• Alle inntak følges opp på legevakt/sykehus.

Voksne:

• Toksiske og letale doser kan overlappe med brukerdoser hos følsomme individer eller i spesielle situasjoner.
• Den kliniske tilstanden til pasienten er av størst betydning for vurdering av om pasienten skal til legevakt/sykehus.

Det er vanligst å ta ecstasy peroralt. Alternative administrasjonsveier er injeksjon, sniffing eller røyking.

Rask absorpsjon, med virkning etter 20 minutter til 1 time ved peroralt inntak. Halveringstid er omtrent 8 timer.

Symptomer og kliniske tegn

Lett forgiftning: 

• Irritabilitet, rastløshet, uro, søvnproblemer, skjelvinger, svimmelhet, hyperrefleksi, mydriasis, nystagmus, trismus, bruksisme
• Svette
• Palpitasjoner, lett økning i blodtrykk og puls

Moderat til alvorlig forgiftning:

• Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose, delirium, kramper
• Hypertensjon, takykardi, arytmier
• Hyperventilasjon
• Dehydrering
• Hyponatremi, hjerneødem
• Hypertermi (> 40°C)
• Rabdomyolyse, metabolsk acidose, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), multiorgansvikt
• Hypotensjon, sirkulasjonskollaps
• Rspirasjonsvansker
• Nedsatt bevissthet/koma
• Levertoksisitet
• Hjerneblødning eller hjerteinfarkt (sjelden)

Supplerende undersøkelser

• Blod- og urinprøve: Hematologi/blodstatus, elektrolytter (hyponatremi forekommer), syre-/basestatus, glukose, lever- og nyrestatus, kreatinin, CK, myoglobin. Infarktmarkører (troponin-I og CK-MB) ved mistanke om hjerteiskemi/infarkt.
• Følg puls og blodtrykk. EKG ved innkomst. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved uttalte symptomer eller om indikasjoner tilsier det.
• Overvåkning av kroppstemperatur ved temperatur > 38°C. 
• Påvisning av ecstasy kan være av diagnostisk verdi. Serumkonsentrasjon korrelerer dårlig med forgiftningens alvorlighetsgrad.

Overvåkning og behandling

• Kull og ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer (se "Relaterte artikler").
• Pasienter med milde symptomer trenger stort sett bare observasjon. Ved mer omfattende symptomer kreves intensiv overvåkning og behandling.
• Bevissthetsgrad, hjerte og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon skal observeres/overvåkes.
• Det finnes ingen antidot.
• Behandlingen er symptomatisk.
• Effektiv sedering er viktig, først og fremst med benzodiazepiner. Ved høy kroppstemperatur kreves i tillegg rask ekstern avkjøling, for eksempel med isbiter/isvann. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler). Dantrolen har tvilsom effekt ved hypertermi og brukes sjelden.
• Betablokkere bør unngås, kontakt Giftinformasjonen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling: Kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

1. Duffy MR, Swart M. Severe Ecstasy poisoning in a toddler. Anaesthesia 2006;61:498-501.
2. Liberg JP, Hovda KE, Jacobsen D. Ecstasy - kult dop med senfølger? Tidsskr Nor Lægefor 1998; 118:28:4384-7.
3. Nielsen S, Lundemose JB, Simonsen MS, Dragsholt C. Letalt forløpende ecstasyforgiftning. Ugeskrift for Læger 2001;163:2253-5.
4. Parrott AC. Human psychopharmacology of ecstasy (MDMA): a review of 15 years of empirical research. Human Psychopharmacology Clin Exp 2001;16:557-77.
5. Patel MM, Belson MG, Longwater AB et al. Methylenedioxymethamphetamine (ecstasy)-related hyperthermia. J Emerg Med 2005;29:451-4.
6. Williams H, Dractu L, Taylor R, Roberts M, Oyefeso A. “Saturday night fever”: ecstasy related problems in a London accident and emergency department. Journal of Accidental Emergency Medicine 1998;15:322-6.
7. Green Ar, Mechan AO, Elliott JM, O’Shea E, Colado E. “The pharmacology and clinical pharmacology om 3.4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, “Ecstasy”). Pharmacological Reviews;55:643-508.
8. de la Torre R, Farre M, Roset PN et al. Human pharmacology of MDMA: pharmacokinetics, metabolism, and disposition. Therapeutic Drug Monitoring 2004;26:137-44.
9. Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby, 2005.
10. Caravati E, Mcmuigan M, whyte I, Dawson A, Seifert S, Schonwald S, et al. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.

Relevante søkeord:
3,4-metylen dioksymetamfetamin, 3,4-methylenedioxymethamphetamine, Adam, E, lovedrug, MDMA, XTC, ecstacy, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.