Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2008.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

 

Hallusinogene tryptaminer er en gruppe naturlige og syntetiske forbindelser som har egenskaper til felles med lysergsyredietylamid (LSD), serotonin, ergotamin og betakarboliner. Forbindelsene virker primært ved å stimulere serotonin type 2-reseptorer (5HT2). Behandlingsanbefalingen gjelder syntetisk fremstilte hallusinogene tryptaminer som brukes som rusmidler. Eksempler er alfametyltryptamin (AMT), dimetyltryptamin (DMT), 5-metoksydiisopropyl-tryptamin (5-MeO-DIPT) og 5-metoksy-dimetyltryptamin (5-MeO-DMT).

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Supplerende undersøkelser
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Det er ikke mulig å sette opp toksiske eller letale doser for de hallusinogene tryptaminene, da det finnes lite dokumentasjon. Brukerdoser kan variere fra 3 til 100 mg, men avhenger av forbindelse og administrasjonsvei.

Barn:

• Alle inntak: Til legevakt/sykehus.

Voksne:

• Den kliniske tilstanden til pasienten er av størst betydning for vurdering om pasienten skal til legevakt/sykehus.

Hallusinogene tryptaminer inntas peroralt, røykes, sniffes eller eventuelt injiseres i.v. eller i.m. Finnes som kapsler, tabletter, pulver eller væske impregnert på sukkerbiter, sukkertøy eller "blotters" (små papirbiter). Produktene kan inneholde andre substanser eller forurensninger.  

Enkelte tryptaminer brytes raskt ned av enzymet MAO (monoaminoksidase) ved peroralt inntak, og det blir derfor anbefalt i brukermiljøer at stoffene tas i kombinasjon med MAO-hemmere som harmin og harmalin. Kombinasjon med MAO-hemmere kan gi økt risiko for utvikling av alvorlige symptomer og serotonergt syndrom.

Absorpsjonstid og virketid er avhengig av mengde, administrasjonsvei og type hallusinogent tryptamin. Ved sniffing og røyking ses ofte effekter etter sekunder til minutter, mens det kan ta 20 minutter til noen timer før effekt inntrer ved peroralt inntak. Virkedtid varierer fra minutter til mange timer.

Symptomer og kliniske tegn

Mydriasis, agitasjon, hyperaktivitet, forvirring, hallusinasjoner og uberegnelig oppførsel er vanlig, i likhet med lett til uttalt bevissthetspåvirkning. Hypertensjon og takykardi kan forekomme, men i motsetning til andre sentralstimulerende stoffer gir tryptaminene vanligvis lite påvirkning på sirkulasjonen. Kramper, rabdomyolyse og hypertermi er sett ved alvorlige forgiftninger.

Supplerende undersøkelser

• Følg puls og blodtrykk.
• EKG-overvåkning ved moderate til alvorlige symptomer/kliniske tegn.
• Mål elektrolytter og CK hos pasienter med moderate til alvorlige symptomer/kliniske tegn.
• Analyser kan påvise tryptaminer i blod og urin. Dette er ikke standardprosedyre i Norge per mai 2008. Serumkonsentrasjoner av tryptaminer etter hallusinogene doser er i området 5-100 ng/ml. Serumkonsentrasjon korrelerer dårlig med forgiftningens alvorlighetsgrad.

Overvåkning og behandling

• Kull og ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler"). Brekkmiddel er kontraindisert fordi forgiftningsbildet kan inkludere tremor/kramper.
• Det finnes ingen antidot
• Behandlingen er symptomatisk.
• Ved agitasjon/uro/hallusinasjoner er effektiv sedering viktig, først og fremst med benzodiazepiner. Dersom utilstrekkelig eller psykotiske innslag legg til haloperidol.
• Hypertensjon og takykardi er vanligvis lett og krever sjelden behandling. Benzodiazepiner vil ofte være tilstrekkelig behandling.
• Ved høy kroppstemperatur (sjeldent, bortsett fra ved serotonergt syndrom) kreves rask ekstern avkjøling, for eksempel med isbiter/isvann, samt ev. sedering med diazepam. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler).
• Observasjon/overvåkning av bevissthetsgrad, hjerte og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon.

Sentrale referanser

1. Flomenbaum NE, Goldfrank L.R, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS. Goldfranks Toxicologic Emergencies, 8th edition. 2006.
2. Haroz R, Greenberg MI. Emerging drugs of abuse. Medical Clinics of North America Vol 89 (6 )(pp 1259 -1276 ), 2005.
3. Shulgin A, Shulgin A. TIHKAL. Tryptamines I have known and loved. The continuation. 1997
4. Poisindex® Managemants.Micromedex®Healthcare Series Vol 136 expires 6/2008. Hallusinogenic Tryptamines. 2008.
5. Nichols DE. Hallucinogens. Pharmacology & Therapeutics Vol 101 (2)(pp 131 -181 ), 2004.
6. Brush DE, Bird SB, Boyer EW. Monoamine oxidase inhibitor poisoning resulting from Internet misinformation on illicit substances. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 42 (2):191 -5, 2004.
7. Babu K, Boyer EW, Hernon C, Brush DE. Emerging drugs of abuse. Clinical Pediatric Emergency Medicine Vol 6 (2)(pp 81 -84 ), 2005.
8. Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Dopnovan J, editors. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. 2005

Relevante søkeord:
Hallusinogene tryptaminer, tryptamin, tryptaminer, hallusinogener, rusmidler, alfametyltryptamin, AMT, dimetyltryptamin, DMT, 5-metoksydiisopropyl-tryptamin, 5-MeO-DIPT, 5-metoksy-dimetyltryptamin, 5-MeO-DMT, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.