Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2009.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Metamfetamin er et sentralstimulerende stoff. Metamfetamin gir mer potente sentralnervøse og kardiovaskulære effekter enn andre amfetaminer.

Toksisitet

Individuell følsomhet og toleranseutvikling gjør det vanskelig å angi toksisk og letal dose for metamfetamin. Alvorlig reaksjon på lave doser kan ikke utelukkes. Illegalt metamfetamin kan inneholde fra under 1 % til over 90 % aktivt stoff, ofte  rundt 50 %.

Barn:

• Til legevakt/sykehus ved alle inntak av metamfetamin.

Voksne:

• Den kliniske tilstanden til pasienten er av størst betydning for vurdering om pasienten skal til legevakt/sykehus.

Metamfetamin tas peroralt, intravenøst, ved sniffing eller røyking. "Ice" er en ren, flyktig form av metamfetaminhydroklorid, som gir en svært intens rus. Metamfetamin er mer lipofilt og passerer enda lettere over blod-hjerne barrieren enn andre amfetaminer. Virkningen kommer i løpet av et par minutter ved intravenøs bruk eller røyking. Ruseffektene kan vedvare i opptil ett døgn.

Ved alvorlig forgiftning kan symptomer progrediere i løpet av flere dager. Halveringstid for metamfetamin kan variere fra 6 til 34 timer, avhengig av blant annet pH i urinen.

Kombinasjon med andre rusmidler gir hyppigere forekomst av alvorlige symptomer og dødsfall. 

Symptomer og kliniske tegn

Lett forgiftning:

• Irritabilitet, rastløshet, uro, søvnproblemer, skjelvinger, svimmelhet, hyperrefleksi, mydriasis 
• Svette
• Palpitasjoner, lett økning i blodtrykk og puls

Moderat til alvorlig forgiftning:

• Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose, delirium, kramper
• Vasokonstriksjon og vasospasme
• Hypertensjon, takykardi, arytmier, hjerteinfarkt
• Hyperventilasjon
• Dehydrering
• Hypertermi (> 40°C)
• Rabdomyolyse, metabolsk acidose, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), multiorgansvikt
• Hypotensjon, sirkulasjonskollaps
• Respirasjonsvansker
• Nedsatt bevissthet/koma
• Hjerneblødning

Supplerende undersøkelser

• Blod- og urinprøver: Hematologi/blodstatus, elektrolytter, syre-/basestatus, glukose, lever- og nyrestatus, kreatinin, CK, myoglobin. Infarktmarkører (troponin-I og CK-MB) ved mistanke om hjerteiskemi/infarkt.
• Følg puls og blodtrykk. EKG ved innkomst. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved uttalte symptomer eller om indikasjoner tilsier det.
• Overvåkning av kroppstemperatur ved temperatur > 38°C.
• CT eller MR av hode (eventuelt angiografi) ved mistanke om hjerneblødning/hjerneslag.
• Påvisning av amfetamin kan være av diagnostisk verdi. Serumkonsentrasjon korrelerer dårlig med forgiftningens alvorlighetsgrad.
• CT abdomen og S-laktat ved mistanke om tarmiskemi.

Overvåkning og behandling

• Kull og ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer (se "Relaterte artikler").
• Pasienter med milde symptomer trenger stort sett bare observasjon. Ved mer omfattende symptomer kreves intensiv overvåkning og behandling.
• Bevissthetsgrad, hjerte og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon skal observeres/overvåkes.
• Det finnes ingen antidot.
• Behandlingen er symptomatisk.
• Effektiv sedering er viktig, først og fremst med benzodiazepiner. Ved høy kroppstemperatur kreves i tillegg rask ekstern avkjøling, for eksempel med isbiter/isvann. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler). Dantrolen har tvilsom effekt ved hyeprtermi og brukes sjelden.
• Betablokkere bør unngås, kontakt Giftinformasjonen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

1. Albertson TE, Derlet RW, Van Hoozen BE. Methamphetamine and the expanding complications of amphetamines. West J Med 1999; 170: 214-9.
2. Anglin MD, Burke C, Perrochet B et al. History of the methamphetamine problem. J Psychoactive Drugs 2000; 32: 137-41.
3. Caravati E, Mcmuigan M, whyte I, Dawson A, Seifert S, Schonwald S, et al. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.
4. Davidson C, Gow AJ, Lee TH et al. Methamphetamine neurotoxicity: Necrotic and apoptotic mechanisms and relevance to human abuse and treatment. Brain Research Reviews 2001; 36: 1-22.
5. de la Torre, Farre M, Navarro M et al. Clinical Pharmacokinetics of Amfetamine and Related Substances: Monitoring in Conventional and Non-Conventional Matrices. Clin Pharmacokinet 2004; 43: 157-85.
6. Flomenbaum N, Goldfrank L, editors. Goldfrank’s toxicolog emergencies. 8 ed. New York: McGraw-Hill; 2006.
7. Nordahl TE, Salo R, Leamon M. Neuropsychological effects of chronic methamphetamine use on neurotransmitters and cognition: A review. Journal Neuropsychiatry Clin Neurosci 2003; 15: 317-25.
8. White SR. Amphetamine toxicity. Seminars in Respiratory & Critical Care Medicine 2002; 23: 27-36.

Relevante søkeord:
Amfetaminer, crank, crystal, crystal meths, glass, ice, krystall, Los Angeles glass, meth, speed, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.