Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2003).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

For sopp som ikke er omtalt i behandlingsanbefalingen: Kontakt Giftinformasjonen.

Gå direkte til:

• Aktuelle sopper i Norge
• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Behandling
• Generelt om soppforgiftninger
• Referanser

Aktuelle sopper i Norge

Det er i første rekke spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) som er forbundet med denne typen forgiftning i Norge. Andre arter innholder også psilocybin, for eksempel grå skjermsopp (Pluteus salicinus) og blånende fleinsopp (Psilocybe cyanescens) (18). I tillegg til soppene som vokser i Norge, innføres det illegalt soppsporer og tørket sopp fra utlandet. Dette soppmaterialet kan stamme fra hallusinogene sopper som normalt ikke vokser i Norge. Eksempler på slike sopper er cubafleinsopp (Psilocybe cubensis) og blånende flekkskivesopp (Panaeolus cyanescens) (18).

Spiss fleinsopp vokser på gressmark, i hovedsak langs kysten (19). Soppen vokser om høsten, fra august til midten av oktober, men kan konserveres ved frysing eller tørking for senere inntak. Spiss fleinsopp er en vanskelig sopp å identifisere, og den har flere forvekslingsarter med liknende voksesteder, for eksempel arter av trevlesopper, klokkehatter og rødskivesopper (18). Noen av disse er giftige, for eksempel arter av trevlesopper (se "Relaterte artikler"). Denne forvekslingen med trevlesopper bør mistenkes ved inntak av ukjente, angivelig hallusinogene sopper fra gressmark der det kliniske bildet er kolinerge symptomer.

Toksisitet

Spiss fleinsopp inneholder psilocybin og psilocin som er indolalkylaminer og potente serotoninagonister (20). Virkningen er LSD-liknende. Det kliniske bildet består primært av psykiske effekter, men også sympatomimetiske symptomer kan oppstå. Både rå, tilberedt og tørket sopp gir hallusinogen virkning.

Tørket norsk sopp inneholder 0,2-2,0 % psilocybin (19). Det er beskrevet at psilocybin brukes i hallusinogen rushensikt i perorale doser fra 2-8 mg (21). Forgiftninger er beskrevet ved inntak av doser fra 6-20 mg psilocybin (4). Det er angitt at en mengde på 5-25 ferske sopper eller 1-4 g tørket sopp normalt brukes for å oppnå ruseffekt, men inntak inntil 50-100 eksemplarer i rushensikt er beskrevet (4,22). Toksisk dose avhenger av innholdet av psilocybin i soppene og vil derfor kunne variere betydelig (19).

Symptomer og kliniske tegn

• Virkningen inntrer rask, innen 20-60 minutter etter inntak. Maksimumseffekten sees 1,5-2,5 timer etter inntak, før symptomer og tegn gradvis avtar (21). Det inntrer normalt symptomfrihet etter 6 timer. Virkning utover 9-12 timer forekommer sjelden, med mindre det er utløst spesielle alvorlige psykiske tilstander (20,21).
• De fleste inntak i rushensikt vil gi milde og ukompliserte symptomer (21).
• Psykiske symptomer dominerer, med uvirkelighetsfølelse, forandret tids- og stedsoppfatning og eufori. Illusjoner og hallusinasjoner forekommer, mest i forhold til syn og følelser (21).
• Sympatomimetiske, adrenerge symptomer kan utvikles i form av mydriasis, flushing, hyperrefleksi, takykardi, hypertensjon, hypertermi og økning i respirasjonsfrekvens. Svimmelhet, munntørrhet og tremor kan forekomme.
• Ved alvorlige forgiftninger vil det ofte utvikles kraftige psykiske symptomer (såkalte "bad trips") med panikkangst, desorientering, agitasjon, aggressive handlinger, schizofreniliknende psykoser, depresjoner eller delirium (22).
• Tilfeller av "flashbacks" med gjenopplevelse av tidligere rusfenomener som for eksempel angst- og panikkreaksjoner kan forekomme flere uker og måneder etter inntak (20,21).

Behandling

• Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler"). Ved behov for ventrikkeltømming vurder brekkmiddel, fordi soppmateriale kan være vanskelig å aspirere ved ventrikkelskylling (spesielt hos barn).Ved sikre inntak kan kull vurderes selv om det er mer enn to timer, på grunn av toksinenes hemmende effekt på tarmmotorikken og fordi sopp er relativt tungt fordøyelig materiale.
• Symptomatisk behandling. Forgiftningene er ofte selvbegrensende, men det kan bli aktuelt å gi benzodiazepiner eller antipsykotika (klorpromazin eller haloperidol), for eksempel ved uro eller hallusinasjoner. Pasienter med uro og angst bør oppholde seg i rolige og skjermende omgivelser.

Generelt om soppforgiftninger

Bestemmelse av soppens identitet

Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp, bør en alltid sørge for å ta vare på mest mulig soppmateriale som kan brukes til bestemmelse av soppens identitet. Det er viktig å samle rester fra forbehandling (rensing av soppen), rester fra måltid og eventuelt oppkast. Hvis mulig bør man tilstrebe å ta med flere eksemplarer av soppen og merke seg voksestedet. Selv meget små mengder av sopprester kan være nyttig ved identifikasjon. Identifikasjon kan gi mulighet for å sette i verk viktig behandling i tide, og det vil også kunne hindre unødvendige tiltak, som sykehusinnleggelse.

Giftinformasjonen kan være til hjelp når det gjelder identifikasjon av soppmateriale, og vi kan gi behandlingsråd både til sykehus, legevakt og allmennhet. Giftinformasjonen har også en avtale med soppeksperter slik at det kan formidles kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og i spesielle saker, som for eksempel ved mikroskopering av soppsporer. Vi gjør oppmerksom på at Giftinformasjonen kun bidrar til identifikasjon ved reelle eksponeringer eller mistanke om inntak.

Ny kunnskap om soppforgiftninger

I løpet av de siste tiårene har det kommet fram en del ny kunnskap om soppforgiftninger. Det er blant annet fastslått at det er farlig å prøvesmake mindre mengder sopp. Det har også skjedd en del viktige endringer i anbefalingene for behandling av soppforgiftninger.

Gamle soppbøker har som regel kritiske feil og mangler når det gjelder en del giftige sopper, og slike bøker bør brukes med stor forsiktighet. Også nyere soppbøker kan inneholde feil og mangler når det gjelder giftige sopper og soppforgiftninger.

Andre årsaker til reaksjon etter soppinntak

Det hender at noen opplever ubehagelige symptomer etter inntak av sopp som ikke er giftig. Årsaken kan være en eller flere av følgende (5):

• Gammel eller halvråtten sopp
• Feil oppbevaring (sopp er ferskvare)
• Utilstrekkelig varmebehandling
• Sopp er generelt tungt fordøyelig materiale
• Overfølsomhet
• Engstelse i forbindelse med soppinntaket

Referanser

1. Persson H, Karlson-Stiber C Svampförgiftning – klinik och behandling. Läkartidningen, 1993, 90, 2857-64.
2. Jacobsen D, Eide I. Soppforgiftninger, Tidsskr Nor Lægeforen, 1981, 101 (7), 454-8.
3. Wiborg B. De seks sikre – bør de bli fem? Blekksoppen, 1996, 69, 21.
4. Köppel C. Clinical symptomatology and management of mushroom poisoning, Toxicon, 1993, 31 (12), 1513-40.
5. Egeland IL, Myhr S. Norske sopper, Oslo: Gyldendal, 1995.
6. Enjalbert F, Rapior S et al. Treatment of Amatoxin Poisoning: 20-year retrospective analysis. Clin Tox, 2002, 40 (6), 715-57.
7. Giftinformasjonen, Sosial- og helsedirektoratet: Giftige sopper (brosjyre), 2002.
8. Gulden G, Schumacher T. Giftsopper og soppforgiftninger. Oslo: Universitetsforlaget 1977.
9. Faulstich H. New aspects of amanita poisoning. Klin Wochenchr, 1979, 57, 1143-52.
10. Montanini S, Sinardi D et al. Use of Acetylcysteine as the life-saving antidote in amanita phalloides (death cap) poisoning. Arzneim-Forsch/Drug Res, 1999, 49 (2), 1044-7.
11. Jaeger A, Jehl F et al. Kinetics of amatoxins in human poisoning: therapeutic implications. Clin tox, 1993, 31 (1), 63-80.
12. Danel VC, Saviuc PF et al. Main features of Cortinarius spp. Poisoning: a litterature review, Toxicon, 2001, 39, 1053-60.
13. Holmdahl J. Mushroom poisoning: Cortinarius speciosissimus nephrotoxicity in Sweden 1979-1999. Doktoravhandling. Göteborgs universitet, Sahlgrenska sjukhuset, 2001.
14. Holmdahl J, Ahlmen J et al. Isolation and nephrotoxic studies of orellanine from the mushroom Cortinaius speciosissimus. Toxicon, 1987, 25, 195-9.
15. Rohrmoser M, Kirchmair M et al. Orellanine poisoning: rapid detection of the fungal toxin in renal biopsy material, Clin tox, 1997, 35 (1), 63-6.
16. Feifel E, Rohrmoser MM et al. Cellular toxicity of orellanine: a short review. Beih Sydowia, 1995, 10, 48-61.
17. Svendsen B, Gjellestad A et al. Alvorlige soppforgiftninger med giftslørsopper og hvit fluesopp. Tidsskr Nor Lægeforen. 2002, 122 (8), 777-80.
18. Høiland K. Hallusinogene sopper i Norge, Toksikologen, 1998, 4, 10-5.
19. Christiansen AL, Rasmussen KE et al. Spiss fleinsopp som narkotikum, Tisskr Nor Lægeforen, 1982, 102 (1), 17-8.
20. Holm JW, Ebbehøj NE et al. Hallusinogene svampe i Danmark, Ugeskr Læger, 1997, 159 (34), 5116-8.
21. Lassen JF, Ravn HB et al. Hallusinogene psilocybinholdige svampe. Dansk vildtvoksende rusgift, Ugeskr Læger, 1990, 152, 314-7.
22. Bergman B, Karlsson A-C, Ung missbrukare fick akut delirium, Läkartidningen, 1995, 92 (41), 3779-80.
23. Rumack BH, Salzman E (ed): Handbook of mushroom poisoning. Diagnosis and treatment. CRC Press, 1994.
24. Michelot D, Toth B. Poisoning by Gyromitra esculenta – a review. J appl toxicol, 1991, 11 (4), 235-43.
25. Bedry R, Baudrimont I et al. Wild-mushroom intoxication as a cause of rhabdomyolysis. N Engl J Med, 2001, 345 (11), 798-802.
26. Chodorowski Z, Waldman W et al. Acute poisoning with Tricholoma equestre. Przegl Lek, 2002, 59 (4-5), 386-7.
27. Lee P-T, Wu M-L et al. Rhabdomyolysis: An unusual feature with mushroom poisoning. Am J Kidney Disease, 2001, 38 (4), s 1-5.
28. Schumacher T. Riddermusserong og rhabdomyolyse. Blekksoppen 2001, 85, 18-9.
29. Michelot D. Poisoning by Coprinus atramentarius. Natural toxins, 1992, 1, 73-80.
30. Renman B. Grå blekksopp – ikke bare et spørsmål om antabuseffekt. Våre nyttevekster, 1996, 91, 6-11.
31. LL Olesen. Forgiftning med svampen almindelig netbladhat, Paxillus involutus. Ugeskr Læger, 1991, 153 (6), 445.
32. Vetter J. Toxins of amanita phalloides. Toxicon 1998, 36 (1), 13-24.
33. Koller G, Høiland K et al. The presence of orellanin in spores and basidiocarp from Cortinarius orellanus and Cortinarius rubellus. Mycologia 2002, 94 (5), 752-6.
34. Schumacher T. Soppforgiftninger. Medicinsk årbog 1983, 45-55.

Relevante søkeord:
Spiss fleinsopp, Psilocybe semilanceata, skjermsopp, Pluteus salicinus, blånende fleinsopp, Psilocybe cyanescens, cubafleinsopp, Psilocybe cubensis, blånende flekkskivesopp, Panaeolus cyanescens, psilocybin, psilocin, sopp, soppforgiftning, mykologi, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.