Skriv ut artikkel|Skriv ut artikkel inkludert relaterte artikler

Spørsmål og svar

Her følger ti spørsmål om forgiftninger og forgiftningsbehandling. Test dine kunnskaper!

10.12.2007

Svarene finnes lenger nede på siden, og aktuelle behandlingsanbefalinger under "Relaterte artikler".

Spørsmål

Spørsmål 1:
Hva er akutt toksisk dose paracetamol for voksne, og hva regner man som et akutt inntak?

Spørsmål 2:
Hva er faren ved inntak av små mengder petroleumsdestillater som tennvæske eller white spirit?

Spørsmål 3:
Hva er typisk forløp ved forgiftning med GHB (gammahydroksybutyrat)?

Spørsmål 4:
Hvorfor bør man ha lav terskel for å intubere pasienter som har tatt en overdose karisoprodol (Somadril)?

Spørsmål 5:
Kan barn bli jernforgiftet etter inntak av noen få jerntabletter?

Spørsmål 6:
Er det hensiktsmessig å ventrikkelskylle forgiftningspasienter hvis det har gått mer enn to timer siden inntak av giftig substans?

Spørsmål 7:
Ved hvilke forgiftninger er det ikke effektivt å gi medisinsk kull?

Spørsmål 8:
Hva er antidot ved benzodiazepinforgiftning, og hva er indikasjoner for bruk?

Spørsmål 9:
Hva er viktig å være oppmerksom på når man bruker antidot mot benzodiazepiner?

Spørsmål 10:
Hva bør en gjøre ved en øyeeksponering? Er det alltid nødvendig å ta personer til lege etter de har fått noe på øyet?

Svar

Svar på spørsmål 1:
Med akutt toksisk dose paracetamol mener man en dose som er tatt i løpet av en 4-timers periode. Følgende toksiske doser gjelder ellers friske pasienter med normal leverfunksjon:
Barn < 6 år: ≥ 200 mg/kg.
Voksne og barn > 6 år:  ≥ 150 mg/kg, men doser  ≥ 12 gram regners alltid som toksiske.
Andre toksiske doser gjelder for risikogrupper. Se paracetamol (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 2:
Inntak av petroleumsdestillater som tennvæske og white spirit medfører fare for aspirasjon til lungene og utvikling av kjemisk lungebetennelse. Dette er ofte den største risikoen ved slike produkter. Aspirasjon til lungene kan skje selv ved små inntak (en slurk/munnfull). Inntak kan også gi andre symptomer. Se Petroleumsdestillater (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 3:
Ved overdosering med GHB oppstår gjerne raskt innsettende dypt koma, som varer i circa 2 timer (1-4 timer er vanlig). Pasientene våkner ofte meget brått, og kan være sterkt agiterte og/eller voldelige. Se GHB (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 4:
Pasienter med karisoprodolforgiftning kan ha kombinert CNS-depresjon,  muskelrelaksasjon og være motorisk urolige med rykninger/sitringer, og har økt tendens til aspirasjon av mageinnhold. Man bør vurdere å intubere slike pasienter før ventrikkelskylling og administrering av kull. Det er også aktuelt med sedasjon og respirator profylaktisk for å forhindre aspirasjon, eller i alle fall at paseinten blir lagt på en måte som minsker faren for aspirasjon, for eksempel i stabilt sideleie. Ta kontakt med Giftinformasjonen for mer informasjon.

Svar på spørsmål 5:
Jerntabletter kan inneholde opp til 100 mg jern per tablett. Inntak > 30 mg/kg innebærer risiko for systemisk forgiftning, noe som tilsvarer kun få tabletter til små barn. Fra ca 60 mg/kg er det fare for alvorlig jernforgiftning. Se Jern (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 6:
Ventrikkelskylling bør i utgangspunktet utføres innen en time etter inntak av flytende stoff og innen to timer etter at fast stoff er inntatt. I enkelte tilfeller, som ved fare for svært alvorlig forgiftning, inntak av depotpreparater eller stoffer som danner sammenklumpninger i magen, er tungt fordøyelig eller hemmer gastroinetstinal motilitet, kan det være aktuelt med ventrikkelskylling også senere i forløpet. Se Ventrikkelskylling (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 7: 
Medisinsk kull binder ikke små polare molekyler som jern, litium og andre metaller, samt alkohol. Kull er også ineffektivt ved inntak av etsende stoffer og rene petroleumsprodukter. Vurder alltid faren for aspirasjon av kull til lungene. Gi ikke kull til pasienter som kaster opp, har krampetendens eller motsetter seg behandlingen. Hos sløve eller bevisstløse pasienter må man beskytte luftveiene før eventuell administrering av kull. Se Kull (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 8:
Antidot ved benzodiazepinforgiftning er flumazenil (Anexate®). Flumazenil er sjelden indisert og skal ikke brukes som et rutinepreparat ved benzodiazepinforgiftning. Flumazenil kan forsøkes ved benzodiazepin, zopiklon- eller zolpidemforgiftning med alvorlige symptomer i tillegg til koma. I første rekke gjelder det koma med respirasjonsdepresjon/respirasjonsstans der man gir flumazenil for å unngå intubering og respiratorbehandling. Flumazenil kan også brukes i diagnostisk øyemed, men med stor forsiktighet. Se Flumazenil (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 9:
Man må være oppmerksom på ulike forsiktighetsregler ved bruk av flumazenil. Personer med lav krampeterskel (epileptikere eller personer som har inntatt substanser som senker krampeterskelen) bør ikke få flumazenil. Kroniske brukere av benzodiazepiner kan få abstinenser med kramper av flumazenil. Pasienter med akutt hodetraume bør ikke få flumazenil, da dette disponerer for blant annet kramper. Flumazenil bør ikke gis ved blandingsforgiftninger med hjertetoksiske stoffer som klorokin og kokain, fordi artymier kan bli utløst når den kardioprotektive effekten av benzodiazepiner opphører. Vær oppmerksom på at flumazenil oftest har kortere virketid enn benzodiazepinene, slik at pasienten kan få tilbake symptomene når effekten av flumazenil opphører. Se Flumazenil (under "Relaterte artikler").

Svar på spørsmål 10:
Om pasienten skal til lege etter en øyeeksponering  er avhengig av hva slags stoff som er kommet på øyet. Førstehjelp på stedet er straks å skylle øyet med rennende vann i omtrent 15 minutter. Ved irriterende stoffer bør pasienten ta kontakt med lege/sykehus dersom de har vedvarende ubehag i øyet etter endt skylling. I tilfeller der det er fare for etseskader er det nødvendig å fortsette skylling under transport til øyelege. Videre skylling med linse i flere timer kan så være aktuelt. Se Alkalier og Syrer (under "Relaterte artikler").

 

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk