Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007 (utarbeidet 2002).

Hver sommer får Giftinformasjonen mange henvendelser i forbindelse med personer som har stukket seg på fjesing. Fjesing (Trachinus draco) er en 30-40 cm lang fisk, grønnlig gylden med brungrønne striper. Den forekommer langs kysten nord til Trondheimsfjorden, i Europa sør til Middelhavet og Nord-Afrika, men ikke i Østersjøen. De fremste ryggfinnene som står ut i en stråle er spesielt kraftige. Det samme gjelder gjellelokksfinnene som er spisse som pigger. Det er disse fremste ryggfinnene og gjellelokkspiggene som gir de kraftige stikkene. Giftkjertlene ved gjellelokkspiggene er kraftigst. Piggene er dekket med et hudlag som ofte sitter igjen i såret etter stikk (1,2).

Stikk av andre fisk, for eksempel uer, skate, havmus og enkelte akvariefisker (som Sebrafisk, Pterois volitans) har likhetstrekk med fjesingstikk (1,2).

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer
• Behandling
• Forebygging
• Referanser

Toksisitet

Hvis man tar i fisken, er det oftest stikk fra gjellelokkspiggene man blir utsatt for. Trachinus draco og en mindre fjesingart (Trachinus vipera) kan være halvveis nedgravet i sand, og man kan derfor risikere å trå på dem og bli stukket. Giften presses ut langs piggene og inn i stikksåret.

Symptomer

• Intens smerte i stikksåret og enkelte ganger lokale reaksjoner med opphovning rundt stikkstedet (4,5).
• Generell uvelhet med hodepine, feber, frysninger, kvalme/brekninger, svimmelhet, svette og verking i ledd kan oppstå (1).
• I alvorlige tilfeller (sjelden) kan det oppstå hjerterytmeforstyrrelser, hypotensjon, kramper og respirasjonspåvirkning (1,2).
• Dødsfall er rapportert (3).

Behandling

Samme behandling kan også anvendes ved stikk av andre fisk, f.eks. uer, skate, havmus og enkelte akvariefisker (1,2).

• Rens stikksåret og fjern eventuelle rester av pigger og fiskehud.
• Plassér kroppsdelen som er stukket så fort som mulig i varmt vann:
• • Varme spalter og inaktiverer giften (1,2,5-7).
  • Vannet skal være så varmt som man kan tåle uten å brenne seg, det vil si 40-45^oC. Den intense smerten kan gjøre at man ikke så lett føler varmen i vannet, og man bør derfor sjekke med en frisk kroppsdel.
  • La stikkstedet være dekket av det varme vannet.
  • Etterfyll med varmt vann slik at temperaturen holder seg.
  • Ofte vil det komme en momentan bedring. Etter 30-45 minutter i varmt vann vil vanligvis smerte og lokal reaksjon forsvinne.
  • Fortsett behandlingen til smerten gir seg, eller inntil circa 90 minutter.
  • Dersom stikket skulle komme et sted som en ikke umiddelbart kan få senket ned i varmt vann, kan en legge på en litt tykk klut som vætes i varmt vann. Man må stadig væte kluten slik at stikkstedet og vevet rundt blir varmet opp og holder temperaturen. Man må passe på at vannet er varmt nok, men ikke så varmt at det er fare for forbrenning.
  • Behandling med varmt vann er viktig. Hvis man ikke får denne behandlingen, kan smertene vare i mange timer til 1 døgn eller mer.
• Tetanusprofylakse er anbefalt (2).
• Lokal hevelse kan bli uttalt og vare i flere dager. Dersom hevelsen kommer tilbake eller varer lenge kan det skyldes sekundær infeksjon, og man må oppsøke lege.

Forebygging

Hvis man skal fiske i farvann hvor en kan risikere å komme i kontakt med fjesing, vil det være en fordel å ha med seg termosflasker med kokende vann og et kar som man kan få en hånd eller fot ned i. Det kokende vannet blandes med kaldt vann, eventuelt sjøvann, til passende temperatur.

Referanser

1. Halsted, B.W. Marine animals that sting: vertebrates. I Dangerous marine animals that bite, sting, shock, are non-edible, 2.utgave; Cornell Maritime Press: Centreville, Maryland, 1980; 84-117.
2. Toll, L.L. og Hurlbut, K.M. (Eds): POISINDEX® System. MICROMEDEX, Inc., Greenwood Village, Colorado (12/2001).
3. Borondo, J.C. et al. Fatal weeverfish sting. Hum & Exp Toxicol 2001, 20, 118-119.
4. Halstead, B.W. Venomous Fishes. I Venomous animals and their venoms, Bücherl, W., Buckley, E.E., Eds.; Academic Press Inc.: New York, 1971; 587-626.
5. Williamson, J. Clinical toxicology of venomous scorpaenidae and other selected fish stings. I Handbook of clinical toxicology of animal venoms and poisons, Meier, J., White, J., Eds.; CRC Press Inc.: Boca Raton, 1995; 141-158.
6. Skeie, E. Fjæsingstik. Nord Med 1986, 101: 198-199.
7. Russel, F.E. Weever fish sting: the last word. Br Med J 1983, 287: 981-982.

Relevante søkeord:
Fisk, pigger, giftkjertler, fjesing, fjesingstikk, fiskestikk, fiskepigger, Trachinus draco, uer, skate, havmus, Sebrafisk, Pterois volitans, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.