Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2009.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Mange brenner seg på brennmaneter om sommeren. Den gulrøde brennmaneten Cyanea capillata er å finne langs hele norskekysten, mens den blåaktige Cyanea lamarcki kun forekommer langs sørlandskysten. Disse manetartene er imidlertid sjelden opphav til alvorlige forbrenninger. Glassmaneten (Aurelia aurita) er uproblematisk her i Norge, men kan gi opphav til forbrenninger i andre farvann, for eksempel i Middelhavet.

I tropiske og subtropiske farvann eksisterer det mange ulike arter brennmaneter. Disse kan gi langt mer alvorlige og i verste fall livstruende symptomer. Et eksempel er maneten portugisisk krigsskip, Physalia sp., som er påvist i Nordsjøen og i Middelhavet.

Mekanismen for forbrenning er den samme for alle brennmaneter. Brennmaneter inneholder gift som er en blanding av toksiske stoffer og antigener, blant annet polypeptider, enzymer og aminer. Giften frigjøres fra nematocystene som sitter lokalisert i tentaklene (branntrådene). Ved mekanisk eller kjemisk stimulans vil nematocystene "skytes ut" under trykk og penetrere øvre del av den eksponertes hud, hvor giften frigjøres.

Gå direkte til:

• Toksisitet
• Symptomer og kliniske tegn
• Overvåkning og behandling
• Sentrale referanser

Toksisitet

Toksiske doser kan ikke angis. Den kliniske utviklingen bestemmes av størrelsen på hudområdet som er eksponert, individuelle reaksjoner samt samspillet mellom toksiske og immunologiske reaksjoner etter en brennmaneteksponering.

Ved hudeksponering

Lege bør vurdere om det er nødvendig med symptomatisk behandling:

• Hvis pasienten har vedvarende smerter
• Hvis små barn har brent seg over store deler av kroppen
• Ved symptomer utover lokale reaksjoner

Ved hudeksponering for brennmanter vil symptomer vanligvis opptre raskt og være av forbigående karakter (minutter til noen timer).

Ved øyeeksponering

Øyeeksponeringer er smertefulle og krever hyppigere oppfølging hos lege enn hudeksponeringer. De fleste eksponeringer vil være av forbigående karakter, men det er ikke uvanlig at øyeeksponeringer blir behandlingstrengende.

Lege bør undersøke øyet hvis symptomer vedvarer utover ½-1 time etter skylling.

Symptomer og kliniske tegn

Ved hudeksponering

Symptomer opptrer gjerne raskt etter en hudeksponering, og er som regel av begrenset varighet.

• Lokal smerte, kløe og erytematøs urtikariell erupsjon er vanlig. Initialt sees stripeformede urtikarielle, røde lesjoner på kontaktstedene.
• Systemiske reaksjoner forekommer, men er sjeldne. Eksempler på systemiske påvirkning er kvalme, buksmerter, allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk.

Ved øyeeksponering

Symptomer opptrer raskt, og krever hyppigere legeoppfølging enn ved hudeksponering.

• Gir umiddelbare smerter, som kan bli ekstreme.
• Overfladisk skade av kornea, epiteldefekter, inflammasjon, karinjeksjon er ikke uvanlig.
• Intrenging av nematocyster kan forekomme.

Overvåkning og behandling

Hud

• Skyll med sjøvann. Ferskvann kan bidra til økt frisetting av toksiner og bør ikke brukes. Fjern eventuelle tentakler. Ikke gni med sand eller lignende, da dette også kan føre til økt frigjøring av toksiner.
• Senk det eksponerte hudområdet i varmt vann, dusj eller bad i 30-90 min, eller til smerten gir seg. Ofte er 10-20 minutter tilstrekkelig. Temperaturen på vannet skal være så varmt som pasienten tolererer, opptil 45^oC.
• Hvis smertelindrende effekt er dårlig kan eventuelt lokalbedøvende salver forsøkes, med mindre det er store hudområder som er eksponert.
• Ved systemiske reaksjoner eller vedvarende lokale reaksjoner kan det bli aktuelt med symptomatisk behandling.

Øyne

Førstehjelp:

• Skyll godt med lunkent vann. Bruk gjerne fysiologisk saltvann.

Hos lege:

• Behandling hos lege kan være aktuelt ved vedvarende symptomer.
• Symptomatisk behandling.
• I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig å debridere kornea, da nematocysttrådene kan sitte fast.

Generelt

Flere prospektive og retrospektive undersøkelser har vist positive resultater ved varmtvannsbehandling etter eksponering for brennmaneter. Dette har vært artspesifikke forsøk. Artene har artsspesifikt venom, men det er betydelige likhetstrekk mellom alle brennmanetarter. I tillegg er det kjent at proteiner i mer eller mindre grad blir inaktivert ved høyere temperaturer. Ut fra eksisterende kunnskap anbefales derfor å behandle alle eksponeringer for maneter likt, med unntak av eksponeringer for kubemaneter. Kubemaneter finnes ikke i Norge.

Eldre behandlingsråd

Behandling av brennmanet-"forbrenninger" har variert opp igjennom årene, og har vært basert på både kjerringråd, mangelfulle forsøk og manglende forståelse av venomet til manetene.

Å behandle Cyaneaforbrenninger med alkohol eller eddik vil føre til økt toksinfrisetting og anbefales ikke.

Sentrale referanser

1. Williamson J, Burnett J. Clinical toxicology of marine coelenterate injury. Handbook of Clinical Toxicology of animal venoms and poiosons.1995.
2. Walker MJA. Coelenterate and echinoderm toxins: mechanisms and actions. Handbook of Natural Toxins, vol 3, Marine toxins and venoms. 1988.
3. Carrete et al.: Temperature effects on box jellyfish venom: a possible treatment for envenomated patients? MJA. 2002;177:654-5.
4. Yoshimoto et al: Cnidarian (coelenterates) envenomation in Hawai'i improve following heat application. Transactions of the royal society of tropical medicine and hygiene. 2002;96: 300-3.
5. Fenner: Venomous jellyfish of the world. SPUMS. 2005;35:3,31-8.
6. Loten et al: A randomised controlled trial of hot water (45ºC) immersion versus ice packs for pain relief in bluebottle stings. MJA, 2006;184:7:329-33.
7. Isbister et al: Managing injuries by venomous sea creatures in Australia. Australian prescriber. 2007;30:5:117-21.
8. Taylor: Treatment of jellyfish stings. MJA, 2007;186:1:43.
9. Atkinson et al: Is hot water immersion an effective treatment for marine envenomation? Emerg Med J. 2006;23:503-8
10. Burnett JW, Calton GJ. Venomous pelagic coelenterates: chemistry, toxicology, imunnology and treatment of their stings.1987;25:6:581-602.
11. Winkel KD, Hawdon GM, Ashby K, Ozanne-Smith J. Eye injury afterjellyfish sting in temperate Australia. Wilderness and Environmental Medicine. 2002;13:203-5.
12. Sonmez B, Beden U, Yeter V, Erkan D. Ophthalmic Surg Lasers Imaging. 2008;39:415-9.

Relevante søkeord:
Manet, brennmanet, tentakler, Cyanea capillata, Cyanea lamarcki, envenomering, lion mane jellyfish, rød brennmanet, blå brennmanet, portugisisk krigsskip, Physalia sp., kubemanet, varmtvannsbehandling, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.