Vurderer effekt av akupunktur etter hjerneslag.

Evaluerer effekt av akupunktur ved perifer fascialisparese (Bells parese).

Sammenlignende vurdering av legemidler mot spastisitet ved multippel sklerose.

Spør om halvsidig uoppmerksomhet for rom (rom-neglekt) etter hjerneslag lar seg påvirke av kognitiv stimulering.

Spør om kognitiv trening og stimulering har effekt på hukommelse etter hjerneslag.

Evaluerer grunnlaget for constraint-induced movement therapy (CIMT) i behandling av armfunksjon ved hemiplegi hos barn.

Ser på hvilken effekt fysioterapi og trening har for pasienter med Parkinsons sykdom.

Vurderer effekt av elektrostimulering i trening av gangfunksjon etter hjerneslag.

Ser på hvorvidt elektrisk stimulering kan bedre motoriske ferdigheter og funksjonsevne etter hjerneslag.

Vurderer effekt av elektromyografisk biofeedback og fysioterapi i opptrening etter hjerneslag.

Evaluerer effekt av trening ved perifere nevropatier.

Belyser faktagrunnlaget for trening alene eller som del av en behandlingsplan ved kronisk utmattelsessyndrom.

Evaluerer effekt av trening med tanke på muskulær funksjon og utmattelse ved multippel sklerose.

Spør om stimulering av postural kontroll, stående på balansebrett med elektronisk tilbakemelding, gir bedre balanse i funksjonelle aktiviteter og selvstendighet i det daglige etter hjerneslag.

Ser på organisering av tverrfaglige tjenester i sykehus ved behandling av hjerneslag i akuttfasen.

Ser på hvorvidt terapeutisk intervensjon bedrer talen ved hjerneslag med taleapraksi.

Ser på effekt av behandling for mortons nevrom, deriblant kirurgiske inngrep, innleggssåler og kortikosteroider.

Belyser faktagrunnlaget for tverrfaglig rehabilitering ved hjerneskade hos voksne i arbeidsdyktig alder.

Vurderer faktagrunnlaget for tverrfaglige tiltak ved multippel sklerose hos voksne, og ser på betydningen for mestring og aktiv deltakelse i dagligliv og samfunn.

Evaluerer grunnlaget for behandling med blant annet manipulasjon, elektroterapi, øvelser og tøyning ved kronisk eller stadig tilbekevendende hodepine.

Vurderer effekt av ergoterapi spesielt rettet mot personnære aktiviteter i dagliglivet etter hjerneslag.

Vurderer effekt av ergoterapi ved multippel sklerose, og ser på betydningen terapien har for utmattelse, funksjonsevne og sosial deltakelse.

Evaluerer kunnskapsgrunnlaget for ergoterapi ved parkinsons sykdom.

Ser på kunnskapsgrunnlaget for egne slagenheter og betydningen tverrfaglig rehabilitering har for overlevelse og sjansen for å komme hjem til et selvstendig liv.

Ser på om gangtrening er fordelaktig for slagpasienter.

Ser på effekt av trening etter hjerneslag, deriblant treningens betydning for gangfunksjon og selvstendighet i dagliglivet.

Vurderer effekt av ikke-medikamentell tromboseprofylakse ved akutt hjerneslag, deriblant intermitterende trykkmassasje med pulsator, og kompresjonsstrømper.

Sammenligner fysioterapeutiske metoder i behandling av hjerneslag, og ser på behandlingens betydning for balanse, gange og evnen til å mestre dagliglivets aktiviteter.

Vurderer effekt av tiltak som fysisk aktivitet ved dropfot betinget av nevromuskulære forstyrrelser og sykdom.

Ser på effekt av funksjonell trening ved hjerneslag.

Evaluerer effekt av tverrfaglige team som tilbyr rehabilitering hjemme etter hjerneslag.

Vurderer effekt av elektrisk stimulering av ryggmargen ved kroniske smertetilstander, deriblant refleksdystrofi.

Vurderer effekt av skulderortoser som skal hindre subluksering, redusere smerte og bedre funksjon etter hjerneslag.

Vurderer effekt av kirurgi ved kontrakturer i tommelen betinget av cerebral parese.

Spør om sannsynligheten for å opprettholde funksjon og selvstendighet er større hvis slagrammede får tverrfaglig oppfølging av ergoterapeut og fysioterapeut etter utskrivelse fra sykehuset.

Vurderer effekt av gangtrening ved hjelp av tredemølle med og uten støtte, og ser blant annet på fart, utholdenhet og selvstendig gange etter hjerneslag.

Vurderer kunnskapsgrunnlaget for tiltak som legemidler, fysioterapi og nevrokirurgi for behandling av ataksi ved multippel sklerose.

Tar for seg om det finnes forskning på behandling for idiopatisk og arvelig overarmsnervebetennelse.