Vurderer effekt av akupunktur etter hjerneslag.

Sammenligner effekt av rehabilitering av eldre på sykehus, institusjon og i hjemmet.

Spør om halvsidig uoppmerksomhet for rom (rom-neglekt) etter hjerneslag lar seg påvirke av kognitiv stimulering.

Spør om kognitiv trening og stimulering har effekt på hukommelse etter hjerneslag.

Vurderer effekt av team-baserte tiltak i lokalmiljøet ved psykiske lidelser.

Vurderer kunnskapsgrunnlaget for tverrfaglige tiltak rettet mot for tidlig fødte barns kognitive og motoriske utvikling de første leveår.

Evaluerer faktagrunnlaget for informasjon og veiledning i anfallsmestring ved akutt forverring av kronisk astma hos voksne.

Vurderer kunnskapsgrunnlaget for tverrfaglige tiltak og samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten i behandling av personer med kronisk sykdom.

Vurderer effekt av elektrostimulering i trening av gangfunksjon etter hjerneslag.

Ser på hvorvidt elektrisk stimulering kan bedre motoriske ferdigheter og funksjonsevne etter hjerneslag.

Spør om stimulering av postural kontroll, stående på balansebrett med elektronisk tilbakemelding, gir bedre balanse i funksjonelle aktiviteter og selvstendighet i det daglige etter hjerneslag.

Vurderer effekt av tiltak for å forebygge skader og ulykker i hjemmet, og spør hvilke måter å veilede og informere på som gir tydeligst effekt.

Vurderer effekt av tiltak som skal hjelpe pasienter å øke sin informasjonskompetanse, vite hva de kan spørre om eller drøfte før de kommer til legen eller andre som fatter beslutninger om behandling.

Ser på hvorvidt terapeutisk intervensjon bedrer talen ved hjerneslag med taleapraksi.

Spør om grunnlaget for behandlingslinjer er kunnskapsbasert, og ser på hvordan forskning kan bidra til økt kunnskap om effekt av behandlingslinjer.

Ser på om tverrfaglige tiltak er effektive for å møte de behov personer med nakke- og skuldersmerter i arbeidsdyktig alder har.

Ser på om tverrfaglige tiltak er effektive for å møte de behov personer i arbeidsdyktig alder med subakutte korsryggsmerter har.

Vurderer faktagrunnlaget for tverrfaglige tiltak ved multippel sklerose hos voksne, og ser på betydningen for mestring og aktiv deltakelse i dagligliv og samfunn.

Belyser faktagrunnlaget for tiltak som fysioterapi og ergoterapi  i hjemmesituasjonen, ut fra kunnskap om effekt av tiltak for institusjonsbeboere med demenstilstand.

Evaluerer faktagrunnlaget for konservativ behandling av carpaltunnelsyndrom, og ser på metoder som elektroterapi, vitamintilskudd, moblisering og håndortoser.

Vurderer effekt av ergoterapi spesielt rettet mot personnære aktiviteter i dagliglivet etter hjerneslag.

Vurderer effekt av ergoterapi ved multippel sklerose, og ser på betydningen terapien har for utmattelse, funksjonsevne og sosial deltakelse.

Evaluerer kunnskapsgrunnlaget for ergoterapi ved parkinsons sykdom.

Ser på kunnskapsgrunnlaget for egne slagenheter og betydningen tverrfaglig rehabilitering har for overlevelse og sjansen for å komme hjem til et selvstendig liv.

Ser på effekt av funksjonell trening ved hjerneslag.

Ser på effekt av lekfolks veiledning ved kronisk sykdom.

Spør om sannsynligheten for å opprettholde funksjon og selvstendighet er større hvis slagrammede får tverrfaglig oppfølging av ergoterapeut og fysioterapeut etter utskrivelse fra sykehuset.

Ser på hvor effektiv transkutan nervestimulering er som eneste behandling ved akutt smerte.

Evaluerer effekt av behandlingsmetoder mot spastisitet ved amyotrofisk lateralsklerose.