– For å vinne den grønne trøya må du ikke bare vinne mest, man også være smart, lød Lance Armstrongs hyllest til Thor Hushovd, under innledningen av foredraget «The Lance Armstrong Story» i Oslo 20. august.

Ekstreme forhold

Det er 16 år siden Lance Armstrong var i Oslo sist, sammen med moren sin, 21 år gammel.

– Det regnet kontinuerlig og alle hadde minst to uhell hver, forteller Armstrong, som har kommet til Oslo på invitasjon fra Thor Hushovd, for å sykle ritt på Karl Johan og fortelle sin historie om kampen mot kreften.

Armstrong ble verdensmester under de ekstreme forholdene.

– Jeg kunne ikke gjort det samme i dag, sier den sjudobbelte vinneren av Tour de France, i dag 38 år og firebarnsfar. Han fortsetter:

– For meg som nesten var et barn da, var det utrolig å vinne VM.

Omveltninger på godt og vondt

Senere, særlig i 1996, skjedde nye store ting. Armstrong var med i OL i Atlanta og vant flere store konkurranser. Det som likevel skulle komme til å forandre fremtiden mest, var at han samme år fikk konstatert testikkelkreft.

– Jeg kommer fra Texas, og at man har fått testikkelkreft er ikke det første man løper ut på gaten og forteller om der, meddeler den vevre skikkelsen fra podiet, på en måte som får en fullsatt sal til å le, før alvoret senker seg.

– Det begynte med hodepine, som forsvant igjen neste dag, og så ble synet dårlig. Jeg var 25 år og tenkte at jeg trengte briller. Etter noen dager begynte jeg å hoste og da det etter hvert også kom blod tenkte jeg «dette er ikke bra» og ringte en nabo som er lege. Han trodde bare det var hosten som hadde forårsaket blødningen.

Neste gang Armstrong kom til lege ble det tatt mange bilder, etter hvert såpass mange at syklisten ble forbannet. 

– Legen sa, «sett deg ned, jeg har dårlige nyheter til deg, du har testikkelkreft med spredning».

– I dag ville jeg søkt på Google for å finne ut alt om sykdommen, den gang var mulighetene å spørre alle venner og naboer om hva de visste. Behandlingen startet allerede neste dag.

«Som lokket på et gresskar»

– Både cellegift og strålebehandling kunne jeg takle, men hjernekirurgi, da det viste seg at jeg også hadde spredning til hjernen, var noe annet. Kirurgen prøvde å berolige meg med at dette ikke var noen stor sak for ham som gjorde dette daglig. «It's like a Halloween pumpkin, you take of the lid and place it back on», siterer Armstrong, og legger til at når barna siden har spurt han om Halloween-aktiviteter, har han bedt dem henvende seg til deres mor.

På operasjonsdagen spurte en litt nervøs Armstrong kirurgen om han hadde sovet godt og spist en god frokost (slik hans mor alltid pleide å spørre). Han fikk til svar at han ikke skulle være bekymret.

– Jeg kommer ikke til å gjøre noen tabber, for jeg har nettopp begravd min 32 år gamle kone, la kirurgen stille til. Kona var død av kreft for to måneder siden.

Meddelelsen kunne ikke oppfattes som annet enn en garanti for at kirurgen ville gjøre sitt ytterste for et vellykket resultat.

Armstrong kom seg gjennom cellegiftbehandling og operasjon og ble etter hvert friskmeldt. Utfordringen ble å finne et nytt sykkellag. Det eneste laget han visste han ikke ville være på var US Postal team, og det ble selvsagt der tilbudet kom fra.

– For å si det sånn, I USA ville det være det samme som å være på «militærlaget» eller «helselaget», en temmelig merkelig sponsor å ha, utdyper han for de norske tilhørerne.

Likevel skulle det bli seks Tour de France-seire på rad med dette laget fra 1999–2004.

Millioner av gule gummiarmbånd

I 2006 kom Nike til Armstrong og berømmet han for hans kampanje mot kreft.

– De snakket om at de hadde disse gummiarmbåndene som de laget for basketballag, og jeg tenkte «ja riktig, fem millioner gummiarmbånd som ingen vil bruke». Det var inntil jeg så en sprinter på TV som la seg ned på bakken og bad etter en seier, med et gult gummiarmbånd rundt den ene hånden. Da skjønte jeg at; «oh my God, this is going to take off!».

Sytti millioner eksemplarer er til nå kjøpt av Armstrongs «Livestrong»-armbånd, med budskap om at alle kan bidra i kampen mot kreft.

– En av tre får kreft i løpet av livet. Alle må samarbeide om å bekjempe denne sykdommen – den mest kompliserte av alle de store sykdommene, oppfordrer Armstrong.

Ville dele det med verden

En dag kom legen bort til ham på sykehuset. Armstrong trodde han skulle si at han var kurert. I stedet ble han fortalt at de kom til å se hverandre mye fremover, da det var nødvendig å følge opp med mange kontroller.

– Han visste ikke ennå om jeg var kurert, men sa det var to måter å forlate sykehuset på: Enten ut utgangen på den ene siden, som var for dem som ønsket å holde sykdommen privat (den de fleste valgte), eller jeg kunne velge å gå ut den andre døren – med intensjon om å dele sykdommen og opplevelsen med resten av verden.

Sykkellegenden avsluttet med å oppfordre hver enkelt til å finne en venn eller bekjent med kreft og forplikte seg til å støtte dem i kampen mot sykdommen.

– Dere kan alle gjøre en forskjell, la Armstrong overbevisende til. 

• Les mer om diagnostikk og behandling av kreft i det nasjonale oppslagsverket Oncolex
• Finn mer informasjon om kreftbehandling i Cytostatikaboken
• Søk i britiske og internasjonale kreftretningslinjer (2007–2009) på NHS Evidences nettsider
• Finn pasientinformasjon om kreft på Rikshospitalets nettsider
• I tillegg til lenkene over finner du flere retningslinjer, tidsskrifter og oppslagsverk på Helsebibliotekets emneside om kreft