shadow
Skriv ut artikkel

Psykisk helse

Virksomme faktorer i terapi

I en analyse av forskningsresultat om virksomme faktorer i terapi – alle terapimetoder uansett skoleretning, oppsummerer Lambert (1992) hvor stor prosentandel ulike faktorer har ansvar for når det gjelder endring. Fellesfaktorer som håp og forventninger, terapeutisk allianse/relasjon, og klientrelaterte faktorer er identifisert i tillegg til metoder og teknikker – det som vanligvis tillegges størst betydning i terapi.

25.11.2009 | Toril Bakke

Analysen viste at metoder og teknikker utgjør 15 % av de endringsskapende faktorene. Klientens egne bidrag – ressurser og faktorer i tilværelsen utenfor terapirommet, utgjør så mye som 40 %, og kvaliteten på relasjonen til terapeuten(e) utgjør 30 %. De siste 15 % er knyttet opp mot håp, forventninger og placebo – troen på at en behandling virker (1).

Ca. 10 år senere ble det gjort en ny oppsummering som bekrefter tidligere funn. På tross av at det var gjennomført mange studier i denne perioden for å prøve å fange opp forskjeller i effektivitet mellom ulike metoder, viser resultatene fortsatt at fellesfaktorene har størst betydning for behandlingsresultatet. Det er liten forskjell mellom resultat ved bruk av ulike terapimetoder, men stor forskjell i resultat mellom terapeuter. Men selv om metode/teknikk ikke utgjør mer enn 15 % av de virksomme faktorene, understrekes det hvor viktig det er å benytte anerkjente metoder, og at effekten er størst hvis både terapeut og pasient har tro på metoden (1,2,3,4).

Forskningsresultatene som viser effekten av fellesfaktorene i terapi støtter opp under betydningen av brukermedvirkning på individnivå. Selv om forskningen som er oppsummert er gjort i forhold til mennesker med psykiske lidelser, er det grunn til å tro at fellesfaktorene også har betydning for mennesker med andre typer lidelser da kjernen i brukermedvirkning generelt blant annet er gjensidig respekt – høy kvalitet på relasjonen til personalet, fokus på brukerens ressurser/kompetanse, og god informasjon slik at brukeren kan ta kloke avgjørelser i forhold til egen situasjon.

 

 

Referanse

  1. Fjeldstad, T. (red.) (2008). Klienten – den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Gyldendal Akademisk.
  2. Lambert , M.J. (1992). Implications of Outcome Research for Psychotherapy Integration. I: Norcross J.C. & Goldfried, M.R. (red.). Handbook of Psychotherapy Integration. New York: Basic.
  3. Bergin, A.E. & Garfield S.L. (red.) (1994). Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. New York: Wiley.
  4. Duncan, B.L., Miller, S.D. & Sparks J. (2004, revidert utgave). The Heroic Client. A revolutionary way to improve Effectiveness through client-directed, outcome-informed Therapy. San Francisco: Jossey-Bass.

 

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter