Klyvetunet i Skien er et kultur- og aktivitetssenter som har en høy grad av brukermedvirkning når det gjelder utvikling og gjennomføring av aktivitetstilbudet.

Her finner du en rekke eksempler på hvordan man kan bruke Modell for kvalitetsforbedring - for å styrke brukerne. Eksemplene er delt inn etter fasene i modellen.

Southcentral Foundation (SCF) er en helseorganisasjon i Alaska som eies og styres av urbefolkningen. Man definerer alle som tilhører ulike urbefolkningsgrupper som brukere, enten de er friske eller syke. På få år har de skapt et helsevesen som i dag er et forbilde for hele verden. De har løst kjente utfordringer på nye måter som vi kan lære av.

I Jönköping fylke i Sverige har man stor suksess med å invitere grupper med pensjonister til å lære forbedringsmetoder for å forebygge sykdom og styrke egen livskvalitet.

Ved føde- og barselavdelingen på Kongsvinger sykehus hadde man som mål å involvere brukerne og gi dem innflytelse for å sikre god kvalitet på tjenestene. Personalgruppen ble involvert for å skape en kultur som fremmer kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Kirurgisk onkologisk sengepost A5 på Radiumhospitalet deltok i gjennombruddsprosjektet «…med pasientens øyne…» , hvor de lærte å arbeide ut fra Metode for kvalitetsforbedring. Den informasjonen som avdelingen ga etter en prostataoperasjon ble kartlagt med pasientens øyne ut fra telefonregistrering, dybdeintervju og spørreskjema. Ny informasjon ble utviklet og resultatene viser at pasientene og pårørende nå føler seg trygge.

Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) er et eksempel på systematisk brukermedvirkning på individnivå. Gjennom KOR gis brukerne mulighet til å evaluere egne behandlingstilbud. Eksempel fra Hagen behandlingsenhet (Sykehuset Innlandet HF).

Gjennom bruk av Metode for kvalitetsforbedring har psykiatrisk avdeling på Sykehuset Buskerud nådd målet om at brukere og pårørende skal delta på behandlingsmøtene. Avdelingen deltok i gjennombruddsprosjektet «…med pasientens øyne…».

Med utgangspunkt i brukerundersøkelse på Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik, ønsket avdelingen å sette mer fokus på medvirkning og informasjon til pasienter og pårørende. De utarbeidet kommunikasjonspermen pasientens perm som et hjelpemiddel for å oppnå bedre informasjon og større deltagelse i egen rehabiliteringsprosess.

I tre år har psykiatrisk avdeling A3 brukt rollespill ca en gang i måneden for å se på rutiner i forbindelse med innleggelse og utskrivning. Hver gang har fire ansatte ved Sanderud sykehus og fire representanter fra Mental Helse Hedmark deltatt. Begge er ekspertgrupper med ulik ekspertkompetanse.

Forbedringsteamet ved Rokilde Undervisningssykehjem har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ansatte valgt å se nærmere på forhold ved måltidene. Ved flere avdelinger opplever personalet at det er unødvendig mye uro og støy – spesielt ved middagsservering. Teamet satte derfor opp en slags turnus for rollespill ved alle fire avdelingene.

Helse Øst og sentralt Brukerråd arrangerte 3. mars 2005 en dialogkonferanse med temaet «Brukererfaring for å bedre kvaliteten». Ett av forslagene som kom frem var at helsepersonell i forbindelse med utskrivningssamtaler alltid skal spørre pasientene om de vil ha med seg kopi av epikrisen. Dette ble et viktig innspill til oppstart av prosjektet «Epikrise til pasient» i Helse Øst.

Problemfylt samhandling mellom kommuner og sykehus er et velkjent tema i helsetjenesten. I 2005 utviklet Stiftelsen GRUK på oppdrag av Helse Sør RHF og KS et program for samhandling for Helseregion Sør ved å bruke Appreciative Inquiry (AI).

Her finner du en rekke eksempler på hvordan man kan bruke Modell for kvalitetsforbedring - for å styrke brukerne. Eksemplene er delt inn etter fasene i modellen.

Gjennom bruk av Metode for kvalitetsforbedring har psykiatrisk avdeling på Sykehuset Buskerud nådd målet om at brukere og pårørende skal delta på behandlingsmøtene. Avdelingen deltok i gjennombruddsprosjektet «…med pasientens øyne…».

I tre år har psykiatrisk avdeling A3 brukt rollespill ca en gang i måneden for å se på rutiner i forbindelse med innleggelse og utskrivning. Hver gang har fire ansatte ved Sanderud sykehus og fire representanter fra Mental Helse Hedmark deltatt. Begge er ekspertgrupper med ulik ekspertkompetanse.

Forbedringsteamet ved Rokilde Undervisningssykehjem har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ansatte valgt å se nærmere på forhold ved måltidene. Ved flere avdelinger opplever personalet at det er unødvendig mye uro og støy – spesielt ved middagsservering. Teamet satte derfor opp en slags turnus for rollespill ved alle fire avdelingene.

Prosjektet «Behandlingsforløp for elektiv kirurgi – forbedring av operasjonsprosessen for planlagte pasienter» satt bl.a. fokus på liggetid og pasientinformasjon.

I tråd med intensjonene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, og etter oppfordring fra flere allmennleger, gjennomførte fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 2005 et pilotprosjekt med læringsnettverk for kvalitetsforbedring i allmennlegetjenester i fylket.

Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om fire fastlegekontor fra Grenlandsområdet som har gjennomført forbedringsarbeid ved eget kontor med utgangspunkt i 19 kvalitetsindikatorer.

Målet med prosjektet har vært å forkorte utrednings- og behandlingstid for pasienter med mistenkt og diagnostisert lungekreft.

Overordnet tema for prosjektet var «Effektive pasientforløp», og målet var å redusere antallet ikke-møtende pasienter på Nevrologisk avdeling poliklinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Lav brukertilfredshet med informasjon og medbestemmelse førte til gjennomføring av pasientnære tjenester i Sverige.

Grenlandspakka er et prosjekt for å styrke samhandling mellom Sykehuset Telemark og kommunene Skien og Porsgrunn der man har opprettet en felles prosjektorganisasjon og ansatt en felles samhandlingssjef.
Prosjektbeskrivelsen tar for seg mål og målgrupper, organisatoriske og systemmessige tiltak, prosjekter og tiltak som er igangsatt og som planlegges, samt evaluering av disse.