Forskning på kvalitetsforbedring
Forskning på effekter av kvalitetsforbedring skal gi oss kunnskap om hvordan vi best kan få iverksatt «beste praksis» og god kvalitet i tjenesten. Forskning om kvalitetsforbedring kan gi oss svar på ulike spørsmål.
Dette kan f. eks være:
- Virker kvalitetsforbedringstiltakene?
- Hvilke erfaringer og opplevelser har helsepersonellet med tiltaket eller prosessen?
- Hvilke barrierer er til stede for endring?
- Hvordan kan vi utvikle gode tiltak som fører til endring?
- Hva er effekten av et konkret tiltak versus et annet?
- Hvordan bør vi involvere brukerne?
Forskningsbasert kunnskap skal støtte oss til å gjøre gode beslutninger i klinisk praksis og vise oss retning i kvalitetsforbedringsarbeid. Dersom «beste praksis» ikke er forankret i god forskningsbasert kunnskap er det vanskelig å drive kvalitetsforbedringsarbeid og forsøke å påvirke retning og innhold av praksis.
Forskning OM kvalitetsforbedring skal imidlertid ikke gi oss kunnskap om «beste praksis», men skal informere oss om hvordan vi best kan få iverksatt «beste praksis» og god kvalitet i tjenesten.
Forskning om kvalitetsforbedring kan gi oss svar på ulike spørsmål, slikt som:
- Virker kvalitetsforbedringstiltakene?
- Hvilke erfaringer og opplevelser har helsepersonellet med tiltaket eller prosessen?
- Hvilke barrierer er til stede for endring?
- Hvordan kan vi utvikle gode tiltak som fører til endring?
- Hva er effekten av et konkret tiltak versus et annet?
- Hvordan bør vi involvere brukerne?
De ulike spørsmålene må besvares med ulike forskningsdesign og metodiske tilnærminger. Det finnes for eksempel mange gode studier som har benyttet kvalitative metoder for å belyse barrierer for endring og som har belyst brukernes behov. Velegnede forskningsmetoder for å besvare spørsmål som «Virker kvalitetsforbedringstiltakene?» eller «Hva er effekten av et tiltak versus et annet?» er omdiskutert og her er ulike «skoler» internasjonalt.
Hvordan dokumentere kvalitetsforbedring vitenskapelig?
Davidoff og Batalden etterlyste bedre «evidens» for kvalitetsforbedringstiltakene i en artikkel i QSHC i 2005 (1) og arbeidet videre med å utvikle SQUIRE retningslinjene som blant annet ble publisert i BMJ 2009 (2). SQUIRE (standards for quality improvement reporting excellence) beskriver retningslinjer for rapportering av kvalitetsforbedringstiltak i vitenskapelige tidsskrift. Kieran Walshe fremholder at bør være samme vitenskapelige krav til implementering av kvalitetsforbedringstiltak som til andre nye behandlingsformer og teknikker i helsetjenesten (3)
Gode implementeringsstudier er mangelvare!
«Is evidence-based implementation of evidence-based practice possible?» formulerte Jeremy Grimshaw i en artikkel i 2005 (4). Han etterlyser gode implementeringsstudier. Agency for Healthcare Research and Quality definerer implementeringsforsknig slik: «Implementation research has been defined as the scientific study of methods to promote the uptake of research findings for the purpose of improving the quality of care»(5).
Systematiske oversikter bør være basis for kvalitetsforbedringstiltak!
På samme måten som kunnskapsoppsummeringer er gode kilder for beslutninger i klinisk praksis (6), bør kunnskapsoppsummeringer være beslutningsgrunnlaget for kvalitetsforbedringstiltak. «Well conducted systematic reviews are increasingly seen as providing the best evidence to guide choice of quality improvement strategies in health care (7)». Kunnskapsoppsummeringer om kvalitetsforbedingstiltak blir produsert av forskere og organisasjoner internasjonalt, for eksempel EPOC-gruppen i Cochrane Collaboration som har et spesielt fokus på dette (8). EPOC-gruppen har klare inklusjonskriterier for studiedesign i sine oppsummeringer, men disse varierer fra tema til tema. Noen oversikter fra denne gruppen inkluderer kun randomiserte kontrollerte studier, slikt som effekten av audit og feedback, etterutdanningskurs og praksisbesøk, mens andre oversikter tar med studier av flere typer, slikt som kontrollerte før og etter studier og tidsseriestudier. Kunnskapssenteret har også publisert norske oppsummeringer om kvalitetsforbedringstiltak, for eksempel rapporten om akkreditering og sertifisering.
Uavhengig av metoder og «skoler» kan vi vel være enige om at forskning om kvalitetsforbedring bør etterspørres av alle som jobber med kvalitetsforbedring.
Helsebiblioteket har egne nettsider som kan være nyttige for forskere i helsetjenesten.
Referanser:
- Davidoff F, Batalden P. Toward stronger evidence on quality improvement. Draft publication guidelines: the beginning of a
consensus project. QSHC 2005; 14:319-325
http://qshc.bmj.com/content/14/5/319.full?sid=75dc1927-efda-4311-a89c-b5d72c172571 - Davidoff F, Batalden P, Stevens D, Ogrinc G, Mooney SE; SQUIRE development group. Publication guidelines for quality improvement
studies in health care: evolution of the SQUIRE project. BMJ 2009. BMJ 2009;338:a3152
http://www.bmj.com/cgi/content/full/338/jan19_1/a3152?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=1&author1=davidoff&andorexacttitle=and&andorexacttitleabs=and&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=date&fdate=1/1/2008&resourcetype=HWCIT - Walsch K. Pseudoinnovation: the development and spread of healthcare quality improvement methodologies. Int J Health Care
2009; 21: 153-159
http://proquest.umi.com/pqdlink?index=6&did=1721270461&SrchMode=3&sid=1&Fmt=2&VInst=PROD&VType=PQD&RQT=309&VName=PQD&TS=1263974402&clientId=85426&aid=1 - Grimshaw JM, Eccles MP. Is evidence-based implementation of evidence-based care possible? Med J Aust. 2004 Mar 15;180 (6 Suppl): S50-1. PubMed PMID 15012580.
- Haynes B. Of studies, summaries, synopses, and systems: the "4S" evolution of services for finding current best evidence.
Evid Based Nurs 2005;1:4-6.
http://ebn.bmj.com/content/8/1/4.full?sid=d2a37f70-919b-466e-a674-565b5f13ed86 - Grimshaw J et. al, Qual Saf Health Care 2003 12(4):298-303.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12897365?itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum&ordinalpos=7 - http://www.epoc.cochrane.org/en/index.html
Følg oss på Facebook
Følg oss på Twitter