Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av kliniske behandlingslinjer for liggetid i sykehus, kostnader og pasientutfall. Kliniske behandlingslinjer ble definert som komplekse intervensjoner bestående av en rekke komponenter basert på best tilgjengelig dokumentasjon og retningslinjer for spesifikke tilstander.
Forfatterne fant 17 studier av moderat kvalitet med totalt over 4000 pasienter.
I de fleste av studiene fant man en positiv effekt for kostnader og liggetid av kliniske behandlingslinjeprogrammer: 12 av 16 studier som rapporterte liggetid fant en statistisk signifikant forkortelse av liggetiden, men det var en betraktelig statistisk og klinisk heterogenitet mellom studiene som utelukket en metaanalyse. Hva som bidrar til variasjonen i effekt er ikke kjent.
Av fem randomiserte kontrollerte forsøk som beregnet kostnader, fant man i fire av studiene lavere kostnader for behandlingslinjegruppene, men heterogeniteten var stor. Man fant ingen forskjeller i antall gjeninnleggelser eller i komplikasjoner.
Dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av kliniske behandlingslinjer ansees fortsatt som ufullstendig.

Norsk tekst utarbeidet Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Bradley P, Nordheim L, De La Harpe D, Innvær S, Thompson D.

Learning in Health and Social Care. 2005;4(2):89–109.

Systematisk oversikt over kvalitative studier som har evaluert erfaringer fra deltakere på utdanninger og kurs i kunnskapsbasert praksis.

Forfattere: Steinert Y, Mann K, Centeno A, Dolmans D, Spencer J, Gelula M, Prideaux D.

BEME Guide No. 8. Med Teach. 2006 Sep;28(6):497-526.

Audit og feedback har ingen god oversettelse til norsk, det nærmeste vi kommer er "revisjon". NICE definerer audit og feedback som "A quality improvement process that seeks to improve patient care and outcomes through systematic review of care against explicit criteria and the implementation of change". 

Målet for denne oversikten var å vurdere effekten av audit og feedback på helsearbeideres praksis og pasientutfall. I alt 118 randomiserte kontrollerte studier som omfattet mer enn 13 000 helsearbeidere ble inkludert.

Effekten varierte mellom studiene fra -16 % (dvs 16 % forverring etter tiltaket) til 70 % forbedring. Den gjennomsnittlig forbedring i audit and feedback gruppen var på 5 % sammenlignet med ingen tiltak.

Lav baseline compliance synes å predikere større effekt, mens verken intensiteten på audit og feedback, alvorlighet av utfallet, kompleksitet av adferd eller kvalitet på studiene hadde sammenheng med effektstørrelsen.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Denne systematiske oversikten undersøkte om mellommenneskelige ferdigheter hos primærleger kunne forbedres ved tiltak som tilbakemelding med virkelige pasienters vurderinger av legens mellommenneskelige omsorgsferdigheter, kort trening som fokuserte på forbedring av mellommenneskelig omsorg og tiltak som kombinerte begge tilnærminger.

Ni randomiserte kontrollerte studier ble inkludert.

Dokumentasjonen av effekten av pasient-baserte tilbakemeldinger er for begrenset til å kunne trekke noen slutninger. Korte treningsprogram slik de ble utført i disse studiene er antagelig ikke effektive.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Fokuset på kunnskapsbasert praksis har gjort at behovet for tilgang til god forskningsbasert informasjon har blitt tydeliggjort. Samtidig som den teknologiske utviklingen har gjort slik informasjon lettere tilgjengelig, er det fortsatt usikkert om denne tilgjengeligheten påvirker bruken av den.

Formålet med denne oversikten var å vurdere effekten av tiltak for å skaffe helsepersonell tilgang til elektroniske informasjonskilder med forskningsbasert litteratur for å forbedre praksis.

Forfatterne fant ikke nok dokumentasjon til å kunne si noe om effekten av å skaffe helsepersonell tilgang til informasjonskilder med forskningslitteratur for forbedring av praksis.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Flores-Mateo G, Argimon JM

BMC Health Serv Res. 2007 Jul 26;7:119.

Forfattere: Deenadayalan Y, Grimmer-Somers K, Prior M, Kumar S.

J Eval Clin Pract. 2008 Oct;14(5):898-911.

Oversikten oppsummerer studier som har vurderet faktorer som kjennetegner vellykkede lesegrupper (journal clubs) i helsetjenesten.

Forfattere: Werb SB, Matear DW.

J Dent Educ. 2004 Sep;68(9):995-1003.

Forfattere: Shaneyfelt T, Baum KD, Bell D, Feldstein D, Houston TK, Kaatz S, Whelan C, Green M.

JAMA. 2006 Sep 6;296(9):1116-27.

Å sende ut skriftlig informasjon, for eksempel via informasjonsbrosjyrer, fagartikler og retningslinjer, blir hyppig benyttet for å øke kunnskap, holdninger og praksisatferd hos helsepersonell.

Formålet med denne oversikten var å se om skriftlig informasjon kan forbedre praksis og pasientutfall. Oversikten fant 23 studier som hadde evaluert effekten av dette tiltaket.

Resultatene viste at sammenlignet med å ikke få noe informasjon fant forfatterne ut at skriftlig informasjon kunne forbedre praksis i noen studier, men forbedringene var små, fra -8.0% (8% forverring) til 9.6% forbedring.

Konklusjon: Vi vet lite om effekten av skriftlig informasjon sammenlignet med andre kvalitetsforbedringstiltak fordi få har gjennomført slike sammenligninger.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Fung CH, Lim YW, Mattke S, Damberg C, Shekelle PG. Ann Intern Med. 2008 Jan 15;148(2):111-23.

I helsetjenesten har offentlig tilgjengelighet blitt foreslått å være et godt tiltak for å forbedre kvalitet. Formålet med denne oversikten er å se om slike tiltak virker slik intensjonen er, ved å oppsummere forskning av ulike design knyttet til dette av spørsmålet. 45 studier ble tatt med i denne oversikten.

Syntese av data fra elleve av studiene indikerer en assosiasjon mellom å offentliggjøre data og kvalitetsforbedringsaktivitet. Resultatene pekte i ulike retninger med hensyn til om tiltaket påvirket pasienttilgang og effektivitet.
Det er behov for mer forskning.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.