• Fakta slutter ikke å eksistere
    bare fordi de oversees.

    (Aldous Huxley)

  • Metode er hukommelsens mor.

    (Thomas Fuller)

  • Hvis vi leder slik vi alltid har ledet vil vi ankomme fremtiden med de organisasjonene og systemene vi allerede har.

    (Paul Plsek)

  • Risikoanalyser gjør det mulig å være etterpåklok på forhånd!

    (Ukjent)

  • En mann som gjør en feil og ikke retter på den, gjør nok en feil.

    (Konfucius)

  • Tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det!

    (H. Ibsen)

  • Med stor tvil kommer stor forståelse, med liten tvil kommer liten forståelse.

    (Kinesisk ordtak)

  • Du dissikerer ikke en sangfugl for å finne sangens opprinnelse.

    Joseph Brodsky

  • Jeg ser det ikke før jeg tror det.

    (Kal E. Weick)

  • Ikkje noko er kvassare enn odden av ein ny tanke!

    (Olav Duun)

  • De som behandler pasienter må følge med i og forsøke å lære av sine egne data for å bedre de tjenester de gir.

    Raymond G.Carey (2002)

  • Vi bruker ofte så mye tid på å mestre problemer på vår vei at vi bare har en svak fornemmelse av hva som er virkelig viktig for oss.

    (Peter Senge)

  • I have not failed.
    I’ve just found 10 000 ways that won’t work.

    (Thomas Edison)

  • Tilfeldighet er ord uten mening; intet kan eksistere uten en årsak.

    (François de Voltaire)

  • ”Antakelse”, er alle feils mor.

    (Ukjent)

  • Ikke all utvikling er forbedring.

    (Ukjent)   

  • Før jeg ved, hvad jeg skal undersøge, kan jeg ikke vide, hvordan jeg skal gjøre det.

    (Jette Fog 1979)

  • Du kan ikke kontrollere bølgene, men du kan lære deg å surfe.

    (Ukjent)

  • Utvikling er et fint ord. Men forandring er dens drivkraft, og forandringen har sine fiender.

    (Robert Kennedy)

  • Entusiasme er jordens vakreste ord.

    (Christian Morgenstern)

  • Målinger driver forbedringene!

    (Ukjent)

  • Statistikk er som fortepper i et teater. Det spennende er det som skjuler seg bak det.

    (Lars Erik Skovgård)

  • Nøkkelen til å identifisere forbedring er målinger   

    Benneyan, Lloyd, Plsek (2003)

  • For å få noe gjort trenger man ikke tid - men tidsfrister

    (Magne Nylenna)

  • Enhver modell er feil, men noen modeller er nyttige.

    (Ukjent)

  • Det er en stor fordel å gjøre de feilene man lærer av, ganske tidlig.

    (Winston Churchill)

  • Det er vår egen fantasi- og intet annet- som setter grenser for hvor langt vi kan håpe på å nå i fremtiden.

    (Charles F. Kettering)

  • If you do what you’ve always done
    you will get what you’ve always got.

    (Paul Plsek)

  • Det er meget lettere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv.

    (Søren Kirkegaard)

  • All forbedring krever forandring, men det er ikke all forandring som er forbedring.

    (Benneyan, Lloyd, Plsek (2003)

  • Utfordringen ligger ikke i å se det ingen ser, men å tenke det ingen har tenkt om det alle ser.

    (Schopenhauer)

  • Ett er et sjøkart å forstå,
    Et annet er skip å føre.

    (Holberg)

  • Vanlig folkevett er ikke så vanlig.

    (Voltaire)

  • Gjør det så enkelt som mulig, men heller ikke enklere

    (Albert Einstein)

  • Behandler du andre som om de var det de burde ha vært,
    hjelper du dem til å bli det de er i stand til å bli.

    (Goethe)

  • Hvis du stanger hodet mot veggen, bør du se deg om etter døren.

    (G. Hernes)

shadow
Skriv ut artikkel

Hva forstår vi med kvalitetsregister?

Kvalitetsregistrene består av opplysninger som er samlet inn fra helsetjenesten med tanke på å beskrive innholdet i form av prosesser, resultater og kvalitetsegenskaper i det tjenestetilbudet som gis befolkningen. I Norge betegnes slike registre gjerne som medisinske kvalitetsregistre.

29.09.2009 | Liv H. Rygh

I Norge er formålene til helseregistrene nedfelt i lov om helseregistre1. Loven fastslår at formålet er å gi informasjon og kunnskap slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Det skal skje gjennom forskning og statistikk om befolkningens helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom.

Formålet til helseregistrene er å bedre helsetjenestens evne til gi helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Pasientsikkerhet, effektiv behandling og ressursbruk kan dermed sies å være helseregistrenes overordnede formål. Forskning og statistikk skal benyttes til administrasjon, kvalitetssikring, planlegging og styring.

Forarbeidende til loven omtaler fire kategorier av helseregistre: epidemiologiske helseregistre, sykdomsregistre, helsetjenesteregistre og kvalitetsregistre2.

Tilrettelegging - USA

I USA har Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) lagt ned et betydelig arbeid i tilrettelegging for helseregistre3. De har utarbeidet en omfattende manual for opprettelse, drift og evaluering av pasientregistre. Pasientregistre er gitt følgende definisjon i denne håndboken:

Et pasientregister er et organisert system som bruker observasjonelle forskningsmetoder (observational study methods) for innsamling av ensartede data (kliniske og andre) for å evaluere gitte utfall for en populasjon som er definert ved en diagnose, tilstand, eller risiko, og som tjener et bestemt vitenskaplig, klinisk eller policy formål. Registerdatabasen er filen eller filene som er hentet fra registeret.

Håndboken presiser dermed at de overordnede formål med oppretting av registre er knyttet til enten forskning, klinisk behandling eller policyspørsmål. Til pasientregistrene regnes både produktregistre (jfr. vårt reseptregister), helsetjenesteregistre og sykdom/tilstandsregistre.

Rammeverk - England

England har også brukt mye ressurser på å lage et rammeverk rundt registertenkningen. Der skilles det mellom fire formål for sykdomsregister: behandlingsformål, folkehelse, teknologivurdering og forskning4.

På norsk har vi ikke tradisjon for et språklig skille mellom organiseringen og driften av et register og selve registeret. På engelsk fremkommer dette skillet, om ikke alltid like entydig, som et skille mellom registry og register. Registry viser til organisering og prosessene/driften rundt et eller flere register, register benyttes som en betegnelse på en database som inneholder opplysninger som er samlet inn etter en systematisk, vitenskaplig metode.

Registernavn

I Norge er det vanlig å omtale registermiljøene ved registernavn. Kreftregisteret viser ikke til databasene som er samlet hos ett fagmiljø, men til organiseringen og den systematisk driften og kunnskapsproduksjon knyttet til de ulike databasene som til sammen utgjør Kreftregisteret. Tilsvarende gjelder de andre sentrale helseregistrene som er nevnt i § 8 i helseregisterloven.

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Helse- og omsorgsdepartementet har etablert Nasjonalt helseregisterprosjekt for å få til en omforent tenkning om hvordan helse- og kvalitetsregisterområdet kan videreutvikles i Norge. Arbeidet er ment å omfatte formålet med registrene, hvordan de skal videreutvikles og hvem som skal inneha ulike roller.

Håndbok for medisinske kvalitetesregistre

Håndbok for medisinske kvalitetsregistre kan være en nyttig håndsrekning til dem som planlegger oppstart av nasjonale eller regionale kvalitetsregistre. Den ble i første omgang laget for kvalitetsregistre i Helse Nord i 2008, og er revidert og endret i 2010.

Referanser

  1. Sosial- og helsedepartementet. Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger(helseregisterloven). nr 5 (1999-2000) ed. Oslo: 1999.
  2. Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger(helseregisterloven) Ot.prp. nr 5 (1999-2000). Sosial- og helsedepartementet, (1999).
  3. Gliklich RE DNe. Registries for Evaluating Patient Outcomes: A User's Guide. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2007 Apr. AHRQ Publication No. 07-EHC001-1.
  4. Newton J, Garner S. Disease registers in England. University of Oxford: Institute of Health Sciences; 2002 Feb. Report comissioned by the Department of Health.

Relevante søkeord:

Kvalitetsmåling, monitorering, resultatvurdering, kvalitetsindikatorer, kvalitetsregistre, kliniske kvalitetsregistre, medisinske kvalitetsregistre, helseregistre.

 

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter