Audit og feedback har ingen god oversettelse til norsk, det nærmeste vi kommer er "revisjon". NICE definerer audit og feedback som "A quality improvement process that seeks to improve patient care and outcomes through systematic review of care against explicit criteria and the implementation of change". 

Målet for denne oversikten var å vurdere effekten av audit og feedback på helsearbeideres praksis og pasientutfall. I alt 118 randomiserte kontrollerte studier som omfattet mer enn 13 000 helsearbeidere ble inkludert.

Effekten varierte mellom studiene fra -16 % (dvs 16 % forverring etter tiltaket) til 70 % forbedring. Den gjennomsnittlig forbedring i audit and feedback gruppen var på 5 % sammenlignet med ingen tiltak.

Lav baseline compliance synes å predikere større effekt, mens verken intensiteten på audit og feedback, alvorlighet av utfallet, kompleksitet av adferd eller kvalitet på studiene hadde sammenheng med effektstørrelsen.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere om etterutdanningstiltak som kurs og seminarer, kan forbedre helsepersonells profesjonelle praksis og pasienters helseutfall.

Oversikten fant at etterutdanningstiltak som kurs, konferanser, arbeidsgrupper eller seminarer kan føre til forbedring av profesjonell praksis og en bedring i helserelaterte utfall for pasienten.

81 studier med mer enn 11 000 praktikere innenfor helsetjenesten ble inkludert. Effekten varierte mellom studiene, og det var stort sett snakk om små effekter (gjennomsnittlig forbedring på 6 %).

Effekten økes trolig når man benytter didaktiske og interaktive undervisningsmetoder, når undervisningen retter seg mot å endre utfall som oppfattes som alvorlige og mot atferd som består av enklere handlingsmønstre.

Det er ikke sannsynlig at denne form for etterutdanning alene kan endre en utøvers profesjonelle praksis i en kompleks organisatorisk sammenheng.

Norsk tekst utarbeidet av: Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere om helsepersonells praksisatferd og pasienters helseutfall kan forbedres ved educational outreach, som kan oversettes som oppsøkende utdanning eller møter på praksisstedet.

I oversikten sier forfatteren at educational outreach innebærer at "Trained people visit clinicians where they practice and provide them with information to change how they practice. This type of face-to-face visit has also been referred to as university-based educational detailing, academic detailing, and educational visiting".

Oversikten fant at 69 studier hadde evaluert dette tiltaket og det synes som om dette bedrer praksis. Spesielt når det gjelder legemiddelforskriving viser det seg at praksisbesøk gir en liten forbedring i alle studier. For andre fagfelt og problemstillinger varierer effekten (gjennomsnittlig 6 % forbedring) og det var vanskelig å finne noen faktorer som kunne forklare denne variasjonen i effekt.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Det er liten kunnskap om effekten av undervisning i kvalitetsforbedring for klinikere. Denne systematiske oversikten hadde som mål å undersøke effekten av undervisning i kvalitetsforbedring og å fastslå hvorvidt undervisningsmetodene påvirket effekten.

De fleste studiene anvendte velkjente læringsprinsipper og viste forbedring i deltagernes kunnskap eller tiltro til å kunne gjennomføre en kvalitetsforbedring.

Flere studier er imidlertid nødvendig for å kunne fastslå om noen pedagogiske metoder har flere meningsfulle kliniske fordeler enn andre.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Denne systematiske oversikten identifiserte randomiserte kontrollerte studier av tiltak for å endre samspillet mellom pasienter og praktikere, og vurderte dokumentasjonen for at slike tiltak bedret pasientens helse og velvære.

Det var få gode studier av tiltak som var godt beskrevet.

De studiene som fantes indikerte at en rekke tilnærminger kan benyttes for å oppnå en forbedring av samspillet mellom pasienter og praktikere og noen av dem virket også lovende for pasientenes helse.

For å forbedre denne kunnskapen trenger vi imidlertid flere studier med strengere metoder og med en eksplisitt teoretisk forankring.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Upton D, Upton P.

J Allied Health 2006; 35(3):127-133.

Artikkelen studerer kunnskap og bruk av kunnskapsbasert praksis blant ergoterapeuter, dietektikere og fysioterapeuter i England