Systematisere og kategorisere mange ulike ideer, årsaker eller løsninger og vise hvordan disse står i forhold til hverandre.

En løsningsfokusert endringsmetode spesielt egnet til utvikling av samhandling basert på de beste erfaringer deltakerne har.

Ambulante team er sykehusteam som arbeider utenfor sykehusene.

En beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater.

Veilederen «10 steg til innovasjon i helsesektoren» er for alle som arbeider med innovasjon i helsesektoren, og viser til ulike metoder og tips som gir leseren en god tilnærming mot en behovsdrevet innovasjonsprosess. Anbefalte metoder er beskrevet steg for steg, og gjør veien mot en behovsdreven utvikling av både produkter og tjenester enklere.

Bruker Spør Bruker er en kvalitativ tilnærming for å innhente og dokumentere brukernes erfaringer med helsetjenesten. Brukere som selv har erfaring med psykisk lidelse, gis opplæring i fokusgruppeintervju og engasjeres for å intervjue andre brukere om deres erfaringer og opplevelse av kvalitet. Derav Bruker Spør Bruker.

Dialogkonferanse er et verktøy for å skape en likeverdig dialog mellom ulike parter som skal samhandle om nåsituasjonen, utfordringer og fremtidige løsninger.

Prosjektet "Samarbeid om etisk kompetanseheving" i KS ønsker å spre informasjon om gode eksempler, verktøy og metoder til bruk i arbeidet med å styrke den etiske kompetansen i kommunene. Dette er lenke til nettsiden med verktøy og eksempler.

Fiskebensdiagram er et verktøy som kan brukes til å kartlegge mulige sammenhenger mellom årsaker og virkninger. Prosessen med å lage et fiskebeinsdiagram gjøres i et team/ gruppe og er velegnet til å få frem ulike forståelser av årsakene til et problem. Dette gjøres blant annet for siden å kunne måle de ulike faktorenes betydning og sette igang forbedringstiltak.

Flytskjema er et svært nyttig verktøy i arbeid med å forbedre arbeidsprosessene. Å kartlegge og undersøke prosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner er viktig for å utvikle en felles forståelse av dagens praksis og oppdage hvordan den kan forbedres.

Et fokusgruppeintervju er et strukturert gruppeintervju, hvor en eller to personer leder et intervju med 6 til 10 deltakere. Deltakerne er vanligvis brukere, men metoden kan også brukes på ansatte eller samarbeidspartnere. Intervjuene bør ha en uformell form, med mulighet for at deltakerne kan komme med egne tema og innspill. Ved at deltakerne samtaler om sine erfaringer kan man få frem mer informasjon enn ved å intervjue ett og ett gruppemedlem.

Verktøy for planlegging og styring av prosjekter

Gjennombruddsmetoden går ut på å redusere gapet mellom dagens praksis og det som er oppdatert kunnskap på ulike områder. Metoden er strukturert og praksisorientert og har fokus på å implementere tiltak som kan gi et bedre tilbud til brukerne/pasientene.

Strukturert journalundersøkelse er en fremgangsmåte å identifisere og måle forekomst av pasientskade i helsetjenesten. Global Trigger Tool (GTT) er en standardisert prosedyre for å gjøre dette på.

Brukes for å framskaffe mange ideer på kort tid, både for å finne forbedringsområder og mulige forbedringstiltak.

Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjeneseter tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne.

Undersøke samsvar mellom praksis og nedskrevne rutiner og prosedyrer.

For virkelig å kunne skape grunnleggende forbedringer som varer, må vi fokusere på kulturelle mønstre - og ikke bare strukturer og prosesser. Kunnskapssenteret- GRUK har oversatt to ulike artikler som er utviklet i det engelske helsevesenet (NHS).

En kjerneårsaksanalyse er en grundig analyse av en alvorlig utilsiktet hendelse. Analysen finner frem til hvorfor hendelsen oppsto og lager en handlingsplan for hvordan man kan unngå at det skjer igjen. På denne danske nettsiden finner du et læresett som gir en grundig innføring hvordan man gjennomfører en kjerneårsaksanalyse, setter sammen et analyseteam, finner kjerneårsaker og lager en handlingsplan.

Lean er en kvalitetsforbedringsmetode som hjelper til med å effektivisere drift. Metoden er bygd på prinsipper som er til hjelp for å gjøre arbeidsprosesser og pasientforløp mer effektive.

Veiledningen gir deg et utgangspunkt for hvordan du kan starte eller videreutvikle arbeidet med å forbedre pasientsikkerheten i organisasjonen din.

Legevakter som ønsker å gjennomføre egne brukerundersøkelser kan nå hente hjelp fra spørreskjema og praktisk veiledning, fritt tilgjengelig på Kunnskapssenterets nettsider.

Dette er den kanskje mest kjente og internasjonalt mest brukte metoden for kvalitetsforbedring. Den er utviklet av Langley og medarbeidere, og publisert i 

Langley GJ, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost LP. The Improvement Guide: A practical approach to enhancing organizational performance . 2nd ed. San Francisco: Jossey Bass Publishers; 2009.

Ved å arbeide systematisk med forbedring kan man heve kvaliteten på tjenestene sine. Det er utviklet metoder og modeller for hvordan dette arbeidet kan gjøres. Her presenteres en trinnvis metode som kan danne utgangspunkt for forbedringsarbeid i egen virksomhet.

En strukturert og demokratisk måte for å gå fra mange ideer til å sitte igjen med de 3-5 beste.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) formidler statistikk om pasientskadesakene og utviklingen de siste årene.

Finne de årsakene som skaper de fleste kvalitetsproblemer og som man derfor bør forbedre først.

Veiledning som skal hjelpe organisasjoner til å komme i gang med praktisk ledelse av pasientsikkerhetsarbeid. Kan også være nyttig for organisasjoner som allerede gjennomfører pasientsikkerhetsvisitter, og bidra til å forbedre prosessen.

Hensikten med rollespill er at fagpersoner får innsikt i hvordan tjenesteprosesser oppleves av pasienter eller pårørende.

Analyse av risiko og sårbarhet for å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser, og for å planlegge tiltak for å forebygge dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå.

Denne sjekklista kan brukes som hjelp i planleggingen av lokale brukerundersøkelser. Sjekklista er ment for prosjektleder eller tilsvarende rolle i planleggingen av lokale, kvantitative brukerundersøkelser. Den er avgrenset til undersøkelser i helsetjenesten som gjennomføres med kvalitetssikringsformål, ikke forskningsformål.

Verktøy for å sikre riktig gjennomføring av prosesser og for å måle programoppfyllelse.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har laget en norsk versjon av retningslinjer for rapportering av kvalitetsforbedringstiltak, SQUIRE guidelines (Standards for Quality Improvement Reporting Excellence).

I Statistikkbanken kan du selv gjøre analyser av data som er samlet inn i de nasjonale pasient- og brukererfaringsundersøkelsene (Pasopp-undersøkelsene). Gjennom Pasopp-undersøkelsene har Kunnskapssenteret over flere år samlet kvalitetssikret informasjon om brukernes tilfredshet og erfaringer med helsetjenestene. I tillegg til datasettene som ligger i banken i dag, vil data fra alle framtidige Pasopp-undersøkelser bli publisert i Statistikkbanken.

Statistisk prosesskontroll (SPC) er en gren av statistikk som gjør bruk av tidsserier gjør bruk grafisk presentasjon av data, som dermed gir raskere forståelse av tallmaterialet og bedre formidling. SPC egner seg godt til bruk i forbedringsarbeid.

SUPPORT-verktøy for kunnskapsbasert beslutningsstøtte er en ressurs for dem som er involvert i beslutningsprosesser hos helsemyndighetene.

Strategisk analyse hvor de viktigste interne og eksterne faktorene for å nå organisasjonens mål blir identifisert og kartlagt.

For brukere kan nasjonale brukererfaringsundersøkelser være nyttige for valg av behandlingssted. Kvalitetsindikatorer blir utviklet basert på de erfaringene, opplevelsene og vurderingene som pasientene har rapportert gjennom nasjonale spørreskjemaundersøksler (PasOpp-undersøkelser).

Norsk forkortet versjon av verktøyet  Hvordan tenke annerledes? Guiden Thinking Differently ble første gang utgitt i 2007 av National Healthcare Services (NHS) - Institute for Innovation and Improvement i England.

De seks tenkehattene er et verktøy som skal gjøre oss i stand til å tenke utenfor de rammene vi er vant til. Hattene har ulike farger og representerer forskjellige perspektiver å nærme seg en problemstilling på. Ved å iføre oss alle hattene etter tur blir vi i bedre stand til å vurdere egne problemstillinger fra flere sider.

Verktøyet beskriver en prosess som involverer alle på legekontoret, støttet av tekniske løsninger som timebestilling pr SMS og av en kursleder/veileder som følger legekontoret gjennom prosessen. Systemet er utviklet ved Kaiser Permanente i California i USA for amerikanske allmennleger og har i løpet av få år fått stor utbredelse. Bakgrunnen for systemet var å redusere ventetiden for timer til allmennleger.

TrinnVis Kvalitet er et program laget for å hjelpe små legekontorer og legevakter med å komme i gang med systematisk kvalitetsarbeid i virksomheten. Fordi kvalitetsarbeid handler om alle sider av virksomheten, er TrinnVis Kvalitet et program med ganske omfattende muligheter. TrinnVis Kvalitet kan brukes til å organisere og få oversikt over hele virksomheten. Denne assistenten distribueres gratis til alle medlemmer av Den norske legeforening.

Lenke til WHOs «Surgical Safety Checklist»  og til den norske versjonen av den. I tillegg finner du her veiledere, orientering om implementering av sjekklisten, tips til undervisning om den og flere nyttige lenker.

Turnusplanlegging er en meget viktig aktivitet i helsevesenet. Helsepersonell med høy kompetanse bruker i dag et betydelig antall årsverk nasjonalt for å utføre turnusplanleggingsoppgaver. Ved innføring av gode, automatiserte verktøy for utføring av planleggingen, vil et betydelig antall timer bli frigjort til helsearbeid ved at turnusplanarbeidet effektiviseres. Dette var en av hovedmotivasjonene for samarbeidet mellom SINTEF og GAT-Soft

Dersom man planlegger egne lokale brukerundersøkelser, kan det av flere grunner være fornuftig å vurdere å bruke ferdig utviklede og dokumenterte spørreskjemaer i stedet for å utvikle et eget skjema. Vår erfaring er at det er svært ressurskrevende å utvikle gode spørreskjemaer for brukerundersøkelser, og det krever spesifikk kompetanse som ikke finnes ved alle helseinstitusjoner.

Identifisere nødvendige faktorer som fremmer forbedringsarbeidet og sikrer varige forbedringer.