Forfatter: Sitzia J.
Int J Qual Health Care 1999; 11: 319–28.

Forfatter: Edwards P, Roberts I, Clarke M et al.
Cochrane Database Of Systematic reviews 2007. Issue 2 Art.No.:MR000008. DOI: 10.1002/14651858.MR000008.pub3.

Forfatter: Garratt A, Solheim E, Danielsen K.
Norwegian Knowledge Centre for the Health Services 2008, report 7-2008.

Forfatter: Crow R, Gage H, Hampson S, et al
Health Technol Assess 2002; 6: 1-244.

Her finner du utvalgte artikler om oppsummert forskning om brukermedvirkning.

Et dårlig tverrfaglig samarbeid kan ha en negativ innflytelse på de helsetjenester og den pasientomsorg som gis. Denne systematiske oversikten undersøkte effekten av tiltak for å bedre praksisbasert tverrfaglig samarbeid med hensyn på å forbedre profesjonell praksis og helsetjenesteutfall.

Forfatterne inkluderte fem studier: to om tverrfaglige runder, to om tverrfaglige møter og én studie som benyttet en eksternt fasilitert tverrfaglig audit.

Resultatene i oversikten indikerte at praksisbaserte tverrfaglige intervensjoner kan forbedre helsetjenesteprosesser og utfall.

På grunn av de begrensningene som skyldes et lite antall studier, små utvalgstørrelser og utfordringene ved å operasjonalisere og måle samarbeid er det imidlertid vanskelig å trekke noen generelle slutninger om effektiviteten av intervensjoner for tverrfaglig samarbeid.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Steinert Y, Mann K, Centeno A, Dolmans D, Spencer J, Gelula M, Prideaux D.

BEME Guide No. 8. Med Teach. 2006 Sep;28(6):497-526.

Forfattere: Bradley P, Nordheim L, De La Harpe D, Innvær S, Thompson D.

Learning in Health and Social Care. 2005;4(2):89–109.

Systematisk oversikt over kvalitative studier som har evaluert erfaringer fra deltakere på utdanninger og kurs i kunnskapsbasert praksis.

Audit og feedback har ingen god oversettelse til norsk, det nærmeste vi kommer er "revisjon". NICE definerer audit og feedback som "A quality improvement process that seeks to improve patient care and outcomes through systematic review of care against explicit criteria and the implementation of change". 

Målet for denne oversikten var å vurdere effekten av audit og feedback på helsearbeideres praksis og pasientutfall. I alt 118 randomiserte kontrollerte studier som omfattet mer enn 13 000 helsearbeidere ble inkludert.

Effekten varierte mellom studiene fra -16 % (dvs 16 % forverring etter tiltaket) til 70 % forbedring. Den gjennomsnittlig forbedring i audit and feedback gruppen var på 5 % sammenlignet med ingen tiltak.

Lav baseline compliance synes å predikere større effekt, mens verken intensiteten på audit og feedback, alvorlighet av utfallet, kompleksitet av adferd eller kvalitet på studiene hadde sammenheng med effektstørrelsen.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Denne systematiske oversikten undersøkte om mellommenneskelige ferdigheter hos primærleger kunne forbedres ved tiltak som tilbakemelding med virkelige pasienters vurderinger av legens mellommenneskelige omsorgsferdigheter, kort trening som fokuserte på forbedring av mellommenneskelig omsorg og tiltak som kombinerte begge tilnærminger.

Ni randomiserte kontrollerte studier ble inkludert.

Dokumentasjonen av effekten av pasient-baserte tilbakemeldinger er for begrenset til å kunne trekke noen slutninger. Korte treningsprogram slik de ble utført i disse studiene er antagelig ikke effektive.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere om etterutdanningstiltak som kurs og seminarer, kan forbedre helsepersonells profesjonelle praksis og pasienters helseutfall.

Oversikten fant at etterutdanningstiltak som kurs, konferanser, arbeidsgrupper eller seminarer kan føre til forbedring av profesjonell praksis og en bedring i helserelaterte utfall for pasienten.

81 studier med mer enn 11 000 praktikere innenfor helsetjenesten ble inkludert. Effekten varierte mellom studiene, og det var stort sett snakk om små effekter (gjennomsnittlig forbedring på 6 %).

Effekten økes trolig når man benytter didaktiske og interaktive undervisningsmetoder, når undervisningen retter seg mot å endre utfall som oppfattes som alvorlige og mot atferd som består av enklere handlingsmønstre.

Det er ikke sannsynlig at denne form for etterutdanning alene kan endre en utøvers profesjonelle praksis i en kompleks organisatorisk sammenheng.

Norsk tekst utarbeidet av: Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere om helsepersonells praksisatferd og pasienters helseutfall kan forbedres ved educational outreach, som kan oversettes som oppsøkende utdanning eller møter på praksisstedet.

I oversikten sier forfatteren at educational outreach innebærer at "Trained people visit clinicians where they practice and provide them with information to change how they practice. This type of face-to-face visit has also been referred to as university-based educational detailing, academic detailing, and educational visiting".

Oversikten fant at 69 studier hadde evaluert dette tiltaket og det synes som om dette bedrer praksis. Spesielt når det gjelder legemiddelforskriving viser det seg at praksisbesøk gir en liten forbedring i alle studier. For andre fagfelt og problemstillinger varierer effekten (gjennomsnittlig 6 % forbedring) og det var vanskelig å finne noen faktorer som kunne forklare denne variasjonen i effekt.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Denne systematiske oversikten identifiserte randomiserte kontrollerte studier av tiltak for å endre samspillet mellom pasienter og praktikere, og vurderte dokumentasjonen for at slike tiltak bedret pasientens helse og velvære.

Det var få gode studier av tiltak som var godt beskrevet.

De studiene som fantes indikerte at en rekke tilnærminger kan benyttes for å oppnå en forbedring av samspillet mellom pasienter og praktikere og noen av dem virket også lovende for pasientenes helse.

For å forbedre denne kunnskapen trenger vi imidlertid flere studier med strengere metoder og med en eksplisitt teoretisk forankring.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne publikasjonen var å foreta en systematisk gjennomgang av effekten av og kostnader av tiltak for utvikling, formidling og implementering av retningslinjer. Vanlige vurderte enkelttiltak for å formidle og implementere retningslinjer var påminnelser, formidling av pedagogisk materiell og audit og feedback.

De fleste studiene rapporterte beskjedne til moderate forbedringer av helsetjenester, men det var betydelig variasjon i de observerte virkningene både innenfor og på tvers av intervensjoner.

Bare noen av studiene rapporterte økonomiske data og da helst kostnader for behandling. Svært få av studiene rapporterte data om kostnadene ved retningslinjeutvikling, formidling og implementering.

Det er et ufullstendig dokumentasjonsgrunnlag for hvilke strategier for formidling og implementering av retningslinjer som er trolige til å være effektive under forskjellige omstendigheter.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Det er liten kunnskap om effekten av undervisning i kvalitetsforbedring for klinikere. Denne systematiske oversikten hadde som mål å undersøke effekten av undervisning i kvalitetsforbedring og å fastslå hvorvidt undervisningsmetodene påvirket effekten.

De fleste studiene anvendte velkjente læringsprinsipper og viste forbedring i deltagernes kunnskap eller tiltro til å kunne gjennomføre en kvalitetsforbedring.

Flere studier er imidlertid nødvendig for å kunne fastslå om noen pedagogiske metoder har flere meningsfulle kliniske fordeler enn andre.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Fokuset på kunnskapsbasert praksis har gjort at behovet for tilgang til god forskningsbasert informasjon har blitt tydeliggjort. Samtidig som den teknologiske utviklingen har gjort slik informasjon lettere tilgjengelig, er det fortsatt usikkert om denne tilgjengeligheten påvirker bruken av den.

Formålet med denne oversikten var å vurdere effekten av tiltak for å skaffe helsepersonell tilgang til elektroniske informasjonskilder med forskningsbasert litteratur for å forbedre praksis.

Forfatterne fant ikke nok dokumentasjon til å kunne si noe om effekten av å skaffe helsepersonell tilgang til informasjonskilder med forskningslitteratur for forbedring av praksis.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Flores-Mateo G, Argimon JM

BMC Health Serv Res. 2007 Jul 26;7:119.

Forfattere: Deenadayalan Y, Grimmer-Somers K, Prior M, Kumar S.

J Eval Clin Pract. 2008 Oct;14(5):898-911.

Oversikten oppsummerer studier som har vurderet faktorer som kjennetegner vellykkede lesegrupper (journal clubs) i helsetjenesten.

Forfattere: Werb SB, Matear DW.

J Dent Educ. 2004 Sep;68(9):995-1003.

Forfattere: Shaneyfelt T, Baum KD, Bell D, Feldstein D, Houston TK, Kaatz S, Whelan C, Green M.

JAMA. 2006 Sep 6;296(9):1116-27.

Å sende ut skriftlig informasjon, for eksempel via informasjonsbrosjyrer, fagartikler og retningslinjer, blir hyppig benyttet for å øke kunnskap, holdninger og praksisatferd hos helsepersonell.

Formålet med denne oversikten var å se om skriftlig informasjon kan forbedre praksis og pasientutfall. Oversikten fant 23 studier som hadde evaluert effekten av dette tiltaket.

Resultatene viste at sammenlignet med å ikke få noe informasjon fant forfatterne ut at skriftlig informasjon kunne forbedre praksis i noen studier, men forbedringene var små, fra -8.0% (8% forverring) til 9.6% forbedring.

Konklusjon: Vi vet lite om effekten av skriftlig informasjon sammenlignet med andre kvalitetsforbedringstiltak fordi få har gjennomført slike sammenligninger.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Tiltak for å gjennomføre endring i helsepersonells atferd har varierende effekt. En teori er at strategiene vil være mer vellykkede dersom de rettes mot eksisterende barrierer. Denne oversikten vurderte effekten av tiltak som er skreddersydde for å håndtere bestemte barrierer mot endring av atferd.

Studiene som ble inkludert i oversikten viste at effekten av skreddersydde intervensjoner fortsatt er usikker. Det var ikke mulig å bestemme om de rette barrierene var identifisert, hvilke som var viktigst, om alle barrierene var funnet og om intervensjonen virkelig rettet seg mot dem.

Videre forskning må eksplisitt rettes mot spørsmålet hvordan identifisere og håndtere barrierer.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av databaserte påminnelser levert til klinikere på behandlingstidspunktet for prosess- eller kliniske behandlingsutfall.

Forfatterne fant 28 studier som evaluerte effekten av ulike databaserte metoder for å utstede påminnelser. Disse kunne dreie seg om påminnelser om å foreskrive bestemte medisiner, for å advare om kryssreaksjoner, om å gi vaksiner eller om hvilke tester som burde bestilles.

Påminnelsene forbedret legenes praksis og pasientenes helse med små til moderate effekter.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Å undervise klinikere i kunnskapsbasert praksis for å øke deres kunnskaper, ferdigheter og praksisutfall blir ofte benyttet i helsetjenesten.  Undervisningen kan foregå som alenestående kurs eller som praksisnær integrert undervisning. Formålet med denne oversikten var å vurdere effekten av undervisning i ulike settinger. Både randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier og før-etter design ble tatt med i oversikten. 23 studier av ulike design ble inkludert og resultatene viser at alenestående kurs bedrer kunnskap, men ikke synes å påvirke ferdigheter eller praksis. Imidlertid viser det seg at integrert undervisning også kan påvirke og forbedre praksis.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Forfattere: Fung CH, Lim YW, Mattke S, Damberg C, Shekelle PG. Ann Intern Med. 2008 Jan 15;148(2):111-23.

I helsetjenesten har offentlig tilgjengelighet blitt foreslått å være et godt tiltak for å forbedre kvalitet. Formålet med denne oversikten er å se om slike tiltak virker slik intensjonen er, ved å oppsummere forskning av ulike design knyttet til dette av spørsmålet. 45 studier ble tatt med i denne oversikten.

Syntese av data fra elleve av studiene indikerer en assosiasjon mellom å offentliggjøre data og kvalitetsforbedringsaktivitet. Resultatene pekte i ulike retninger med hensyn til om tiltaket påvirket pasienttilgang og effektivitet.
Det er behov for mer forskning.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Denne artikkelen beskriver en studie av helsepersonells motivasjon i to forskjellige land, og relaterer motivasjon til en rekke faktorer, deriblant både lønn og andre forhold i arbeidsmiljøet. Den konkluderer med at en må forstå kompleksiteten i helsearbeideres jobbmotivasjon, slik at tiltak for å øke motivasjonen kan få den ønskede effekt.

Franco LM, Bennett S, Kanfer R, Stubblebine P

Referanse: Soc Sci Med 2004;58:343-55.

Rapporten er en systematisk gjennomgang av ulike kvalitetsforbedringsstrategier med tanke på hvilke styrker og svakheter ulike strategier har for å bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Det er vanskelig å sammenlikne strategier på tvers av systemer og denne rapporten har derfor foretatt en særskilt vurdering av strategiene i forhold til NHS Scotland, som er et offentlig finansiert helsevesen for en befolkning på om lag 5 million.

Hovedvekten av rapporten er på kvalitetsforbedringsstrategier på organisasjonsnivå:

• Total Quality Management (TQM)/ Continuous Quality Improvement (CQI)
• Business Process Reengineering (BPR)
• The Institute for Healthcare Improvement (IHI)’s rapid cycle change
• Lean thinking
• Six Sigma

Forfatter:  Busch T, Johnsen E, Venebo JO.

Utgiver:  Universitetsforlaget Oslo 2007

ISBN: 9788215011622

Denne systematiske oversikten undersøkte effekten av bruk av opinionsledere til å spre og implementere den beste evidensen i klinisk praksis.

Hensikten var å forbedre profesjonelle helsearbeideres atferd og utfallene for pasienten.

Forfatterne fant at bruk av lokale opinionsledere kan fremme kunnskapsbasert praksis. Hvorvidt det er mulig i utstrakt grad å bruke opinionsledere til et slikt formål er imidlertid fortsatt usikkert.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Det engelske NHS (The NHS Institute for Innovation and Improvement ) har laget et verktøy for å få til forbedringer som vedvarer. På dette nettstedet finner du en lenke til litteratur om temaet, som dokumenterer hvordan de har kommet fram til punktene som er inkludert i en sjekkliste for å få til vedvarende endring. Du finner også en lenke til selve sjekklisteverktøyet.

Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av kliniske behandlingslinjer for liggetid i sykehus, kostnader og pasientutfall. Kliniske behandlingslinjer ble definert som komplekse intervensjoner bestående av en rekke komponenter basert på best tilgjengelig dokumentasjon og retningslinjer for spesifikke tilstander.
Forfatterne fant 17 studier av moderat kvalitet med totalt over 4000 pasienter.
I de fleste av studiene fant man en positiv effekt for kostnader og liggetid av kliniske behandlingslinjeprogrammer: 12 av 16 studier som rapporterte liggetid fant en statistisk signifikant forkortelse av liggetiden, men det var en betraktelig statistisk og klinisk heterogenitet mellom studiene som utelukket en metaanalyse. Hva som bidrar til variasjonen i effekt er ikke kjent.
Av fem randomiserte kontrollerte forsøk som beregnet kostnader, fant man i fire av studiene lavere kostnader for behandlingslinjegruppene, men heterogeniteten var stor. Man fant ingen forskjeller i antall gjeninnleggelser eller i komplikasjoner.
Dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av kliniske behandlingslinjer ansees fortsatt som ufullstendig.

Norsk tekst utarbeidet Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

En cochraneoversikt av Max Marshall og Austin Lockwood viser at ACT kan gi bedre behandlingsresultater og pasienttilfredshet og redusere sykehusinnleggelser.

En Cochrane-rapport utført av Peter D. Griffiths viste redusert utskrivning til sykehjem og bedret funksjonsnivå hos pasientene.

Stor rapport ved Oxman AD, Bjørndal A, Flottorp S, Lewin S. Lindahl AK, som beskriver systematiske oversikter over ulike samhandlingsmetoder for mennesker med kroniske sykdommer og hvilken effekt disse metodene har på ulike kliniske og ressursmessige endepunkter.

En foreløpig kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret ved Eiring Ø , Flottorp S , Johansen M , Vandvik P konkluderer med lite evidens for overbevisende effekter.

Appreciative Inquiry (AI) er et organisasjonsutviklingsverktøy som har skapt begeistring blant dem som anvender det. Kunnskapssenteret har utført en systematisk kunnskapsoppsummering på oppdrag fra Helse Sør-Øst. Oppsummeringen viser at Appreciative Inquiry kan ikke sies å gi bedre eller dårligere effekt enn andre organisasjonsutviklingsverktøy

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har identifisert og oppsummert 20 systematiske oversikter om effekter av ulike former for ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Ambulante tjenester er her definert som tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nær hjemmet, uten at pasienten innlegges i sykehus. Tjenestene kan være gitt fra sykehuset, fra kommunen eller i samarbeid.

Ranheim T, Flottorp S, Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Rapport Nr 7-2010. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2010.

I denne artikkelen fra 2009 skriver Kieran Walshe om behovet for en mer kritisk og mer vitenskapelig tilnærming til utvikling, evaluering og disseminering av kvalitetsforbedringsmetoder der en kombinasjon av teoretiske, empiriske og eksperimentell evidens styrer planleggingen og utbredelsen. Walshe mener at kravet til evidens bør være like høyt for kvalitetsforbedringstiltak som for andre nyutviklinger innen helse.

Referanse: Int J Qual Healthcare 2009;21: 153-159