Davies E, Cleary PD. Hearing the patient's voice? Factors affecting the use of patient survey data in quality improvement. Qual Saf Health Care 2005; 14: 428–32.

Bjertnæs ØA, Garratt A, Helgeland J, Holmboe O, Dahle KA, Hanssen-Bauer K, Røttingen JA. Parent assessment of outpatient child and adolescent mental health services. Tidsskr Nor Laegeforen. 2008 May 1;128(9):1041-5.

Oltedal S, Garratt A, Bjertnaes Ø, Bjørnsdottìr M, Freil M, Sachs M. The NORPEQ patient experiences questionnaire: data quality, internal consistency and validity following a Norwegian inpatient survey. Scand J Public Health. 2007;35(5):540-7

Garratt AM, Andersen Bjertnæs Ø, Krogstad U, Gulbransen P. The OutPatient Experiences Questionnaire: reliability and validity in 52 Norwegian hospitals. Quality and Safety in Health Care 2005;14:433-37.

Bjertnaes OA, Garratt A, Iversen H, Ruud T. The association between GP and patient ratings of quality of care at outpatient clinics. Fam Pract. 2009 Oct;26(5):384-90.

Sjetne IS, Veenstra M, Stavem K. The effect of hospital size and teaching status on patient experiences with hospital care: a multilevel analysis. Med Care. 2007 Mar;45(3):252-8.

Pickles Hide & Maher: Experience based design: a practical method of working with patients to redesign services, Clinical Governance: An International Journal, Vol. 13 No. 1, 2008, pp. 51-58

Bate P.,Robert G.,Experience-based design: from redesigning the system around the patient to co-designing services with the patient,Qual Saf Health Care 2006 2006;15:307-310

Forfattere: Pollock AS, Legg L, Langhorne P, Sellars C.

Clin Rehabil 2000; 14(6):611-617.

Forfattere: Khan KS, Coomarasamy A

BMC Medical Education 2006;6:59–67

Forfattere: Scherrer CS, Dorsch JL, Weller AC.

J Med Libr Assoc. 2006 Apr;94(2):159-65.

Forfattere: Oranta O, Routasalo P. Hudpli M

J Clin Nurs. 2002:11:205¬–213.

I en studie blant finske sykepleiere ble følgende ti barrierer mot å bruke forskning i egen praksis framhevet: Forskningen er publisert på engelsk, legene vil ikke samarbeide, statistiske analyser er uforståelige, for liten tid til å implementere nye tiltak, implikasjoner for praksis ikke klar i forskningen, forskningen er ikke rapportert tydelig og klart, og sykepleierne har ikke tid til å lese forskning på arbeid.

Forfattere: Metcalfe C, Lewin R, Wisher S.

Physiotherapy 2001; 87:441-443.

Forfattere: Bradley P, Oterholt C, Herrin J, Nordheim L, Bjørndal A

Med Educ. 2005 Oct;39(10):1027-35.

Forfattere: Straus SE, Green ML, Bell DS, Badgett R, Davis D, Gerrity M

BMJ 2004;329: 1029-32.

Forfattere: Smith-Strøm H, Nortvedt MW

J Nurs Educ. 2008 Aug;47(8):372-5.

Forfattere: Young JM, Glasziou P, Ward JE

BMJ. 2002 Apr 20;324(7343):950-1

Forfattere: Upton D, Upton P.

J Allied Health 2006; 35(3):127-133.

Artikkelen studerer kunnskap og bruk av kunnskapsbasert praksis blant ergoterapeuter, dietektikere og fysioterapeuter i England

Forfattere: Forsetlund L, Talseth KO, Bradley P, Nordheim L, Bjørndal A

Eval Rev. 2003 Apr;27(2):179-209.

Forfattere: Jamtvedt G, Røsberg A

Fysioterapeuten 1999;2:11-16.

Formålet med studien var å kartlegge lesevaner og kilder for begrunnelse v valg av tiltak. 450 fysioterapeuter besvarte et spørreskjema. Undersøkelsen viste at Fysioterapeuten var den viktigste kilde for faglig informasjon for norske fysioterapeuter, nesten alle rapporterte å lese denne jevnlig. Under 25% leste vitenskapelige artikler fra nordiske eller internasjonale tidsskrift. Svarene tyder på at fysioterapeuter baserer valg av tiltakene på det de læret i grunnutdanning, egen erfaring, råd fra kolleger og etter- og videreutdanning. Over 50% rapporterte at de sjelden eller aldri har problemer med å finne informasjon for å få svar på faglige spørsmål.

Forfattere: Ulvenes LV, Aasland O, Nylenna M, Kristiansen IS

PLoS ONE 4(11): e7828. doi:10.1371/journal.pone.0007828

Forfatterne har studert norske legers kunnskap og holdninger til kunnskapsbasert medisin ved å be ca 1000 leger fylle ut et spørreskjema i 2006. Forfatteren konkluderer med at legene har positive holdninger til KBP men lite erfaring i å bruke dette i praksis. De har også lite kjennskap til, og erfaringer med å bruke oppsummert forskning slik som Cochrane Library.

Forfattere: Hommelstad J, Ruland CM.

AORN Journal. 2004:79(3):621–34.

Denne studien undersøker holdninger til og barrierer mot å bruke forskning blant norske operasjonssykepleiere. Forfatterne konkluderer med at sykepleierne er positive til forskning, men mangler kunnskap om hvordan de skal finne forskningen. De viktigste barrierene mot å bruke forskning i praksis var: Forskningslitteraturen er ikke samlet på ett sted, manglende tid til å lese forskningsartikler og implementere resultater fra forskning, manglende samarbeidsvilje hos legene, manglende ressurser (tid og rom) og manglende tilgang til forskning. Samtidig svarer sykepleierne følgende på hva som skal til for å få fremme anvendelse av forskning i praksis: Bedre tilgang til forskningslitteratur, avsatt tid til å lese/implementere forskning, økt administrativ støtte og oppmuntring til å anvende forskning i praksis, støttende kollegaer, å ansette forskningssykepleiere, økt kunnskap om forskning og bedre bemanning.

Forfattere: Hugenholtz NI, Schaafsma FG, Schreinemakers JF, van Dijk FJ, Nieuwenhuijsen K.

Scand J Work Environ Health. 2008 Jun;34(3):189-97.

Forfattere: McCluskey A, Lovarini M.

BMC Med Educ. 2005 Dec 19;5:40.

Forfattere: Forsetlund L, Bradley P, Forsen L, Nordheim L, Jamtvedt G, Bjørndal A

BMC Med Educ. 2003 Mar 13;3:2.

Forfattere: Bridges PH, Bierema LL, Valentine T.

BMC Health Serv Res 2007; 7:103.

Forfattere: Bennett S, McKenna K, Hoffmann T, Tooth L, McCluskey A, Strong J

Int J Med Inform. 2007 Jul;76(7):507-13. Epub 2006 Apr 4.

Forfattere: Grol R, Wensing M.

Med J Aust 2004; 180(6 Suppl):S57-S60.

Denne artikkelen beskriver en studie av helsepersonells motivasjon i to forskjellige land, og relaterer motivasjon til en rekke faktorer, deriblant både lønn og andre forhold i arbeidsmiljøet. Den konkluderer med at en må forstå kompleksiteten i helsearbeideres jobbmotivasjon, slik at tiltak for å øke motivasjonen kan få den ønskede effekt.

Franco LM, Bennett S, Kanfer R, Stubblebine P

Referanse: Soc Sci Med 2004;58:343-55.

Forfatter:  Busch T, Johnsen E, Venebo JO.

Utgiver:  Universitetsforlaget Oslo 2007

ISBN: 9788215011622

Forfattere:  Lavis JN, Oxman AD, Moynihan R, Paulsen EJ

Forfattere: Lavis JN, Paulsen EJ, Oxman AD, Moynihan R

Forfattere: Lavis JN, Oxman AD, Moynihan R, Paulsen EJ

Forfattere: Lavis JN, Moynihan R, Oxman AD, Paulsen EJ

Transformasjonsledelse er for tiden det en har mest tro på virker best på medarbeideres motivasjon og ytelse. I denne artikkelen er transformasjonsledelse studert i helsevesenet, blant andre helseprofesjoner enn de medisinske.

Wylie DA, Gallagher HL. Transformational Leadership behaviours in allied health professions. Journal of Allied Health 2009; 38: 65-73.

En mastergradsoppgave fra Universitetet i Stavanger utført av Oddveig Margrete Ytreland Vistnes evaluerte PKO-ordningen ved sykehuset i Stavanger og konkluderte med at den bedret koordinering og fordeling av oppgaver mellom første- og andrelinjetjenesten.

I en studie fra en intermediær enhet for utskrivningsklare pasienter i Trondheim viste Helge Garåsen og medarbeidere signifikant reduksjon av reinnleggelser for samme sykdom på sykehus og høyere andel av pasientene som levde uten hjelp etter 26 uker.

En phd-studie fra NTNU i Trondheim av Ingvild Saltvedt viser at oppfølging i slagbehandlingskjede med vekt på samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, bruk av ambulerende team og rehabilitering mens pasientene bor hjemme gir helsegevinst og samfunnsøkonomisk gevinst for slagpasienter.

Forfattere: Dennis CL, Hodnett E, Kenton L, et al

Referanse:  BMJ. 2009 Jan 15;338:a3064.

Dette er en studie med godt design (RCT) som viser signifikant reduksjon av postpartum depresjon hos høyrisikokvinner ved hjelp av rådgivning per telefon av ikke-faglærte, trente frivillige som selv hadde opplevd postpartum depresjon. Studien er et godt eksempel på at kvalitetsforbedringstiltak kan dokumenteres på en vitenskapelig solid måte.

Artikkelen (Qual Saf Health Care 2009 Jun;18(3):236-40) fra et endringsprosjekt fra gynekologisk avdeling på et større norsk sykehus. Artikkelen er rapportert på formatet anbefalt etter Squire retningslinjene, og er et godt eksempel på hvordan et slikt kvalitetsforbedringsprosjekt kan beskrives vitenskapelig.

Norsk kvalitetsforbedringsstudie, skrevet av C von Plessen og A Aslaksen, i stor grad i henhold til retningslinjene kalt Squire og publisert i British Medical Journal i 2005. Et godt eksempel på praktisk kvalitetsforbedring fra norsk, klinisk praksis – som også dokumenteres og bidrar til bygging av kunnskap andre kan dra nytte av.