En cochraneoversikt av Max Marshall og Austin Lockwood viser at ACT kan gi bedre behandlingsresultater og pasienttilfredshet og redusere sykehusinnleggelser.

Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av kliniske behandlingslinjer for liggetid i sykehus, kostnader og pasientutfall. Kliniske behandlingslinjer ble definert som komplekse intervensjoner bestående av en rekke komponenter basert på best tilgjengelig dokumentasjon og retningslinjer for spesifikke tilstander.
Forfatterne fant 17 studier av moderat kvalitet med totalt over 4000 pasienter.
I de fleste av studiene fant man en positiv effekt for kostnader og liggetid av kliniske behandlingslinjeprogrammer: 12 av 16 studier som rapporterte liggetid fant en statistisk signifikant forkortelse av liggetiden, men det var en betraktelig statistisk og klinisk heterogenitet mellom studiene som utelukket en metaanalyse. Hva som bidrar til variasjonen i effekt er ikke kjent.
Av fem randomiserte kontrollerte forsøk som beregnet kostnader, fant man i fire av studiene lavere kostnader for behandlingslinjegruppene, men heterogeniteten var stor. Man fant ingen forskjeller i antall gjeninnleggelser eller i komplikasjoner.
Dokumentasjonsgrunnlaget for effekten av kliniske behandlingslinjer ansees fortsatt som ufullstendig.

Norsk tekst utarbeidet Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.

Bruk av behandlingslinjer i sykehus kan føre til reduserte komplikasjoner og bedre dokumentasjon av behandlingen, uten negative virkninger på liggetid eller kostnader ifølge en Cochraneoversikt. (30.03.2010)

Rotter T, Kinsman L, James EL, Machotta A, Gothe H, Willis J, Snow P, Kugler J. Clinical pathways: effects on professional practice, patient outcomes, length of stay and hospital costs. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD006632. DOI: 10.1002/14651858.CD006632.pub2.

En Cochrane-rapport utført av Peter D. Griffiths viste redusert utskrivning til sykehjem og bedret funksjonsnivå hos pasientene.

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har identifisert og oppsummert 20 systematiske oversikter om effekter av ulike former for ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Ambulante tjenester er her definert som tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nær hjemmet, uten at pasienten innlegges i sykehus. Tjenestene kan være gitt fra sykehuset, fra kommunen eller i samarbeid.

Ranheim T, Flottorp S, Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Rapport Nr 7-2010. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2010.

Stor rapport ved Oxman AD, Bjørndal A, Flottorp S, Lewin S. Lindahl AK, som beskriver systematiske oversikter over ulike samhandlingsmetoder for mennesker med kroniske sykdommer og hvilken effekt disse metodene har på ulike kliniske og ressursmessige endepunkter.

Et dårlig tverrfaglig samarbeid kan ha en negativ innflytelse på de helsetjenester og den pasientomsorg som gis. Denne systematiske oversikten undersøkte effekten av tiltak for å bedre praksisbasert tverrfaglig samarbeid med hensyn på å forbedre profesjonell praksis og helsetjenesteutfall.

Forfatterne inkluderte fem studier: to om tverrfaglige runder, to om tverrfaglige møter og én studie som benyttet en eksternt fasilitert tverrfaglig audit.

Resultatene i oversikten indikerte at praksisbaserte tverrfaglige intervensjoner kan forbedre helsetjenesteprosesser og utfall.

På grunn av de begrensningene som skyldes et lite antall studier, små utvalgstørrelser og utfordringene ved å operasjonalisere og måle samarbeid er det imidlertid vanskelig å trekke noen generelle slutninger om effektiviteten av intervensjoner for tverrfaglig samarbeid.

Norsk tekst utarbeidet av Louise Forsetlund og Gro Jamtvedt.