Hva som er god nok kvalitet er et spørsmål som kan besvares på mange ulike måter. Svaret vil variere ut fra hvilket ståsted/kontekst det besvares i:

1. Den enkelte bruker/pasient eller pårørende
2. Et faglig perspektiv
3. Et juridisk perspektiv

 

1) Pasienter og pårørende vil alltid ønske det aller beste, mens de økonomiske rammene betyr at helsetjenesten må prioritere mellom mange og gode formål.

Følgende faktorer kan være med og sikre at kvaliteten er god nok for den enkelte bruker:

• Brukermedvirkning på individnivå, dvs. at den det gjelder får innflytelse på egen situasjon og eget behandlingstilbud.

• Oppfyllelse av pasientrettighetsloven som blant annet gir rett til informasjon, medvirkning og individuell plan.

• Oppfyllelse av § 4 i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Denne paragrafen pålegger blant annet alle virksomheter i sosial- og helsetjenesten å innhente og gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/brukere. Dette er brukermedvirkning på tjenestenivå.

 

2) Faglig perspektiv

Helsepersonell er i utgangspunktet opptatt av å yte det aller beste for sine pasienter. I tillegg har de en plikt til å holde seg faglig oppdatert, arbeide ut fra yrkesetiske retningslinjer og være autorisert i henhold til helsepersonelloven. Disse faktorene er med på å sikre at kvaliteten er god nok.

Det påhviler hver enkelt helsearbeider en plikt til å gjøre noe hvis de opplever sviktende kvalitet. De må faglig begrunne og dokumentere hva som ikke er god nok kvalitet og eventuelt komme med forslag til forbedringer. Nærmeste leder er mottaker av slike rapporter og har et ansvar for å gripe fatt i og gjøre noe med tjenester som ikke er gode nok. Et velfungerende kvalitetssystem bygget opp i henhold til fForskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten vil være med å sikre at kvaliteten er god nok.

 

3) Juridisk perspektiv

Fra et juridisk perspektiv er hHelsepersonelloven paragraf 4 fFaglig forsvarlighet sentral når det gjelder å vurdere om kvaliteten er god nok. Denne paragrafen pålegger helsepersonell å opptre faglig forsvarlig. Med dette menes at deres virksomhet kvalitetsmessig må overstige en minstestandard. Ettersom det langt fra alltid er klart hvor grensen for denne minstestandarden ligger, må helsepersonell opptre slik at de har en viss margin å gå på i forhold til det som kan tenkes å være minstestandarden. I forsvarlighetskravet ligger dermed også en forventning om et høyere ambisjonsnivå enn bare å utføre det minimum som kreves. For å komplisere det ytterligere: Hva som er faglig forsvarlig, er heller ikke fastlagt en gang for alle. Tvert i mot vil ny kunnskap og erfaring prege hva som er faglig forsvarlig til enhver tid. Det forventes at helsepersonell som del av kravet om å innrette seg faglig forsvarlig må være oppdatert på ny kunnskap på eget arbeidsområde.

 

Referanse:

• Lov om helsepersonell
• Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten, Lenke:
• Olav Molven. I, Kravet om faglig forsvarlighet, Tidsskriftet sykepleien 2000; 88(14):48-49 
• Molven O., Holmboe J., Cordt-Hansen K, Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2006; 126:643-4